Tag Archives: zombie

Zombier og aztekere løper for livet

23 Nov

Touch-skjerm og små enheter du kan ta med deg overalt har skapt noen nye genre. I det siste har Temple Run sørget for et gjennombrudd for det endeløse løpespillet, hvor en karakter beveger seg ubønnhørlig fremover, mens farer må unngås og belønninger plukkes opp. Jeg ser at iTunes nå har en egen kategori for denne typen spill.

Min favoritt av denne typen spill er Zombie Tsunami. Du spiller i starten et ensomt monster. I løpet av spillets gang plukker du opp en bøling mennesker og skaper dem om til daudinger. Alle som står litt forvirret rundt er det bare å spise hjernen til. Sitter de inne i et kjøretøy kreves det en større mengder zombier for å få omvendt dem.

Dulter du borti bomber, motgående biler og andre hindre, mister du medlemmer i flokken din. Hopper du feil risikerer du at hele hurven forsvinner ned i et juv, tapt for alltid.

Å ha en stor flokk zombier på skjermen er et så synlig bevis på suksess. Grafikken er humoristisk, noe som løftes ytterligere når du omskapes til et supermonster, for eksempel når alle zombiene smeltes sammen til en stor vandrende kjempehjerne med laserblikk.

Zombie Tsunami vet å belønne alt du gjør med bling. Penger kan oppgradere flokken din og supermonstrene, eventuelt gi mer kortvarig fordeler. Hver gang du har samlet 50 hjerner fra mennesker du har tatt, uansett om du mister dem i løpet av spillet, får du to skrapelodd med mulighet for premier. Og ved å gjøre oppdrag, oppfylle mål litt på siden av å komme lengst mulig i et spill, får du ytterligere premier.

Selv i et spill hvor du mislykkes, får du følelsen av å komme litt videre. De siste ukene har Zombie Tsunami blitt oppdatert med nye oppdrag, så etter en pause har jeg tatt den endeløse løpingen opp igjen. Vil du få en fordel ved å kjøpe oppgraderinger, er det mulig. Så langt har jeg ikke sett noe ekstra.

Totem Runner har valgt en ny vinkling på genren. Du løper fremdeles, denne gangen som en azteker. For å komme unna hindringer gjør du deg om til en svevende ørn som styres med bevegelser. På bakken er det et villsvin som er best for å hanskes med hindringer og monstre. Underveis samler du juveler og når du har 50 kan du bli til en usårlig åndeslange.

Du må imidlertid unngå å bruke kreftene dine. Hvor godt du lykkes med et brett avgjøres av hvor mye planter du får sådd. Det kan du kun gjøre som vanlig menneske. For å få full score må du vente med å bruke kreftene dine så mye som mulig.

Grafikken er mørk og særegen. Både helten, skurkene og landskapet består mye av svart, ispedt klare farger, særlig rødt. Det er med på å definere en ekstrem stemning i spillet.

Jeg har nå spilt til den tredje gruppen av brett. For å komme dit må du både klare det foregående og ha fått en viss poengsum for hvert brett. Jeg ser nå at den siste gruppen brett krever så gode resultater at det knapt er noe vits i å forsøke en gang. I motsetning til zombie-spillet er Totem Runner svært dårlig på å belønne resultater.

Mange klager over at alle spill har blitt for enkle i dag, det går for fort å runde dem. Er du en av dem som foretrekker retro-spill med et vanskelighetsnivå som på 80-tallet, kan jeg anbefale de senere brettene på Totem Runner. Flere av brettene krever svært presis navigering for å unngå alle farer. Dette er ikke noe for en fem minutters avslapning mens du venter på bussen, på godt og vondt.

Advertisements

Ukens tegneserier: Humor, Lovecraft noir og zombie

7 Nov

Mine favoritter blant seriene som kom ut forrige onsdag

Wolverine and the X-men 19

Sitat: Why is the lawn hitting me? Sting the grass!

Først og fremst er denne utgaven av Marvel-mutantene morsom. Hvert kapittel har gitt meg et latterbrøl, et par knis og mye smiling. Indie-veteranen Jason Aaron klarer også å få frem karakterene i flere X-men-kjenninger, i historier som inneholder minst et par slåsskamper.

For de som lurer på hva som er situasjonen, kan jeg fortelle at Cyclops og Wolverine kranglet for en stund siden. Resultatet ble at helten med metallklørne overtok den gamle skolen til professor Xavier. Det komiske potensialet til Wolverine som overlærer er lett å se. Denne gangen intervjues i tillegg en broket forsamling superhelter som lærerkandidater.

Tegningene har alltid stått godt til historiene. Ingen tegn på realisme her, bare mye morsomme detaljer og bevegelse.

Fatale 9

Sitat: You have to tell me what the hell you’ve done to me

Ed Brubaker trekker seg sakte og sikkert ut av Marvel for å bruke all tid på sine egne idéer. Sammen med tegneren Sean Phillips har han over mange år utviklet sitt eget univers av pulp-helter. Noe har vært ren krim, andre har lignet mer på en moderne variant de første proto-superheltene fra 40-tallet.

I Fatale har paret laget sin egen blanding av noir og Cthulu-mythosen. Sentralt står en femme fatale som slår det meste. Tidligere har vi fulgt henne en gang på 50-tallet og i vår egen tid. For øyeblikket ligger fokus på kulter med direktelinje til helvete i Hollywood på 70-tallet.

Vi får stadig flere svar på hva som skjedde tidligere i serien, men anti-helten begynner å forstå at den vakre kvinnen han blir tiltrukket av har en uheldig virkning på han. Og vår femme fatale er slem, uten at hun selv vil det.

Kvaliteten er sjeldent jevn på Fatale, så det vil være vanskelig å unngå at den blir anbefalt ofte fremover.

The New Deadwardians 8

Sitat: He’s barmy! He’s off his onion!

Og dermed er siste kapittel fortalt om en alternativ virkelighet der England under dronning Victoria blir rammet av en zombie-invasjon og adelen gjøres om til vampyrer for å slåss mot trusselen. 50 år senere er det en slags balanse med middelklassen i klem mellom monstrene.

Dette kan høres ut som en historie der allegoriene blir for påtrengende, men først og fremst er det en karakterbeskrivelse av inspektør Suttle. I etterforskningen av en mordsak våkner han opp fra sine døde vampyr-følelser og begynner å forstå grunnen til at verden er som den er bedre. På slutten har ikke verden blitt så mye bedre, men helten og vi har lært mer.

Tegningene til Culbard er stive og kantete. De hadde ikke passet i alle sammenhenger, men i denne historien om engelsk stiff upper lip, zombier og vampyrer, passer det veldig godt.

%d bloggers like this: