Tag Archives: viaplay

Den hyggelige morderen

18 May

Regissøren Richard Linklater har litt samme rolle for meg som Stephen Soderbergh: Han lager solide og gode filmer i et vidt spekter av genre. Noen av dem har slumpet til å gjøre det bra økonomisk, men min interesse skyldes først og fremst at han er en ambisiøs håndverker. Ofte imponerer det meg mer enn både de glatte kommersielle filmskaperne og de små sære.

bernie

Linklater ligger nok et hakk ned på rangsstigen i forhold til Soderbergh. Det vises blant annet i at filmene hans langt fra er sikret kinodistribusjon i Norge. Så derfor gledet jeg meg til å se hans 2011-film Bernie på strømmevideo.

Historien er en krimhistorie fra virkeligheten, av den typen jeg ser etter i søk etter bra amerikansk journalistikk i magasin-format på Longform. Begravelsesagenten Bernie Tiede er hyggelig mot alle i den lille Texas-byen Carthage. Han får et særlig nært forhold til en gretten enke. Etter noen måneder forsvinner hun, mens Bernie fortsetter å administrere formuen hennes.

Stilen er dokumentarisk, hvor allerede fra starten karakterene snakker rett til kamera om det som skjer. Tonen er mørk humoristisk. Fra det øyeblikket Bernie treffer enken er det liten tvil om hvor det bærer. Ironien er at ingen liker offeret, mens alle elsker morderen.

Jack Black passer perfekt som den hyggelig morderen. Han (og muligens regissøren) holder overspillet i tømme og gjør overgangen fra overstrømmende til plaget svært menneskelig. Matthew McConaugh startet å klatre opp fra det svarte hullet av romantiske komedier han karrieremessig hadd havnet i med rollen som utspekulert eksentrisk statsadvokat. Og alle de mindre rollene klarer å gjøre både fiksjonen og intervjudelene troverdig.

Krimhistorier av denne typen viser mennesker under press på en annen måte enn de kule og morsomme karakterene i fiksjonskrim. Akkurat som i virkeligheten er folk verken rasjonelle eller fornuftige. Historien hadde neppe virket troverdig hvis den var fortalt uten kunnskapen om at det bygget på noe som virkelig hadde skjedd.

Richard Linklater har nok en gang laget en solid film. ‘Bernie’ er ikke et mesterverk, men den er et godt laget og vel verdt en titt. Jeg liker både popcorn-filmer og noe helt annerledes godt, men det er fint å balansere dette mot en menneskelig historie av denne typen.

Du finner i hvert fall Bernie i abonnementsutvalget til Viaplay, Netflix med amerikansk tilgang og iTunes.

Advertisements

Dobbeldose med blikk på grøssere

9 Jan

Noen ganger er det morsomt å sette to filmer sammen, for å se på forskjeller og likheter. The Girl handler om hvordan Hitchcock og skuespilleren Tippi Hedren. Og den fikk meg til å tenke på Cabin in the woods, siden begge dekonstruerer grøsser-genren.

thegirl

På vei hjem fra juleferie bladde jeg gjennom nye filmer på Netflix. Og der lå jammen ’The Girl’, en helt fersk film som nettopp hadde ur-premiere. Jeg hadde hørt intervjuet med hovedrolleinnehaver Toby Jones på BBCs filmpodcast, og var derfor ekstra oppmerksom på den.

Filmen forteller om samarbeidet Tippi Hedren hadde med Hitchcock på to filmer, Fuglene og Marnie. Han blir sykelig opptatt av stjernen sin, og når hun avviser hans seksuelle tilnærminger, begynner han å plage henne på svært utspekulert vis. Alt foregår mens Hitchcock lager sine to siste mesterverk.

Er dette mer enn en sladrehistorie fra Hollywood?

Det hever filmen at skuespillerne går svært helhjertet inn i karakterene. Foruten en strålende Toby Jones, gjør også Imelda Staunton og Siena Miller en god jobb. Filmen klarer ikke helt å løsrive seg fra at den er laget for TV, men den bruker den lille skjermen den er laget for godt.

Mark Kermode pleier å si at grøsser-regissører er verdens hyggeligste folk, til tross for genren de bidrar til. Det samme kan ikke sies om Hitchcock i denne filmen. Det destruktive forholdet til Tippi Hedren ser ut til å påvirke arbeidet med mesterverkene. Spørsmålet er hvordan det bør påvirke mitt syn på Fuglene og Marnie.

cabininthewoods

’Cabin in the woods’ har ligget på vent i flere år på grunn av problemer i filmselskapet bak. Men gjett om jeg har gledet meg lenge til den. Joss Whedon og Drew Goddard, begge fra mine favoritt-TV-serier, har lenge gjort reklame for filmen. Den gyver løs brutalt og humoristisk lø på grøsser-genren.

Alle skjønner hva som er i ferd med å skje når en liten gruppe ungdommer legger ferden til en ensom hytte langt ute i ødemarken. Om noen var i tvil, så stopper de på en liten bensinstasjon hvor en skulende bygdetulling kommer med vage spådommer om død og fordervelse.

Det er egentlig mindre å røpe her enn de fleste anmeldelsene gir inntrykk av. Allerede i første scene treffer vi folk i laboratoriefrakker som forbereder et eller annet, så det er ikke så vanskelig å gjette at filmskaperne har et meta-spill på gang.

Resultatet er en film som har spenning, grøss og humor, men stemningen ligger litt til siden for lignende produkter i genren.

’Cabin in the woods’ analyserer hemningsløst hvordan en grøsser bygges opp og motivasjonen bak den. Den er skummel, morsom og moralsk som en sånn film skal være. Samtidig pirker den borti de underliggende mytene som inspirer strømmen av fortellinger om ungdom og monstre, noe som gjør den ekstra virkningsfull.

Cabin in the woods finnes på Viaplay og flere digitale leietjenester.

Sandaler, blod og gørr

9 Dec

Grensen for hva det er mulig å lage TV-serie om har utvidet seg voldsomt de siste årene. Hvem skulle trodd at det kunne bli tre sesonger med romerske gladiatorer, med en fjerde rett rundt hjørnet? Til og med HBO måtte bite i gresset etter to runder med Rome.

spartacus

Første sesong av Spartacus forteller historien om en serbisk høvding som ender som gladiator i Italia. Gjennom tretten episoder får vi se hvordan han blir slave, forsøker å tilpasse seg og ender opp med å gjøre opprør. De som har sett Kubrick-filmen eller er interessert i historie, vet at dette er en av de mest kjente fortellingene om gerilja-krig i hjertet av Romerriket.

For nye seere er det lett å henge seg opp i to aspekter ved serien.

Det ene er at spesialeffektene er tydelig inspirert av filmen 300. Beveger karakterene seg utendørs blir det mange stormskyer i sterke farger. Det er et klart stilistisk valg og de demper seg litt lenger ut i serien, men for mange vil nok dette virke veldig kunstig.

Andre terskelen å komme over er at serien ikke holder tilbake på å vise dekadensen i det romerske samfunn. Her er det vold og sex som er sterkere enn mange 18-årsfilmer på kino. Dette er også et klart stilistisk valg. Jeg kunne sagt at det er for å vise brutaliteten i det romerske samfunnet, men det er også et litt søplete estetisk grep skaperne helt tydelig koser seg med.

Kommer du over disse to snublestenene, er historien og karaktereutviklingen behandlet med stor omtanke. Bakmannen Stephen DeKnight er erfaren, blant annet med mange år i skrivestallen til Joss Whedon på Buffy og andre TV-show. Historien er nøye planlagt med fine vendinger og interessante persontegninger. Og så er det fort et par spektakulære gladiator-kamper i hver episode.

På skuespillersiden kaster John Hannah seg entusiastisk over muligheten til å være gladiatoreier og skurk med kreativ romersk banning og et spill på grensen til for mye. Lucy Lawless i en lady Macbeth-rolle driver sitt eget renkespill med aristokratene hun ønsker å være en del av og slavene i husholdningen. Alle deler av serien er fylt med folk som tydelig koser seg med å spille ut sine verste sider.

Tragisk nok døde skuespilleren som spiller Spartacus av kreft etter første sesong. Hvis ikke ville nok Andy Whitfield hatt sjansen til å gjøre det stort på lerretet.

Spartacus finnes på både på Netflix og Viaplay, sammen med andre sesong. I håp om at Whitfield skulle bli frisk, gikk de tilbake til hvordan gladiatorskolen ble etablert. Jeg har ikke sett disse episodene enda, men har absolutt tenkt å følge Spartacus videre.

Ikke død, men veldig begravet

22 Nov

Det imponerer meg når filmmakere kutter staffasjen ned til et minimum for å skape spenning og spare inn på budsjettet. Kan det bli enklere enn Buried? En mann er gravd ned i en liten kiste under jorden og har kun en mobiltelefon til hjelp for å komme seg ut. Det er hele plottet og eneste kulisse.

Med dette enkle utgangspunktet klarer regissør Rodrigo Cortés å holde nerven gjennom halvannen time. Og dette hadde selvsagt ikke gått hvis Ryan Reynolds hadde sviktet. I alle andre roller jeg har sett han i, har han vært en tretten-på-dusinet-kjekkas som knapt har klart å fylle klærne. Her identifiserer jeg meg fort med hovedpersonen og knipen han er i.

Begrensinger kan skape stor kunst. Så langt strekker ikke Buried seg, de får bare mye ut av ressursene. Lavt budsjett gjør at det ikke er nødvendig å leve opp til publikums og produsenters forventninger. Dette virker ikke som et prosjektgruppemaqnus. Forhåpentligvis bruker regissøren dette som et visittkort for større oppgaver i fremtiden.

Til tross for alle godordene føler jeg at filmen kun vaker rundt middels, med mindre du fascineres av hvor mye det er mulig å få ut av de enkle hjelpemidlene. På slutten er det et par svært nervepirrende scener i den lille kassen, men som helhet er ikke ’Buried’ mer spennende enn at den så vidt holder oppmerksomheten min.

Buried strømmes for øyeblikket på Viaplay og Mubi.

Oppskriften på en god romantisk komedie

11 Nov

Romantisk komedie. Det er to ord sammen som kan skremme fanden på flatmark. Jeg innrømmer at det finnes unntak. Men det er en genre som er så utrolig pinlig hvis den ikke er bra gjort. Og det er langt mellom perlene.

Jennifer Westfeldt har levert en av perlene i genren tidligere med Kissing Jessica Stein. Hovedpersonen er så frustrert over kjærlighetslivet at hun velger å gå for noen av sitt eget kjønn. Siden Westfeldt har full kontroll med manus, regi og hovedrollen kan hun ta det lenger enn en Hollywood-komité ville tillatt.

Det er tydeligvis en tung jobb å gå sin egen vei innen romantisk komedie. Over ti år tok det nemlig fra debuten til årets Friends with kids. Ingen av filmene kan sies å overraske i historien. En dreven kinogjenger vil fort skjønne at de evige ungkarsvennene i et hav av unger og vennepar vil ende opp sammen. Hovedpersonene må gjennom en helaftens film for å forstå det.

”Vi har sett det før.” For noen kritikere ser det ut til å være en setning som forklarer alt om hvorfor en film er dårlig eller likegyldig. For meg forklarer det bare at dette er en kritiker det ikke er verdt å lytte til. Selv den beste genre-filmen må legge seg tett opp til det forutsigbare. Forskjellen i kvalitet ligger i hvordan hovedpersonene kommer frem til den lykkelige slutten.

Mitt første spørsmål er alltid om paret har gjort seg fortjent til å ende opp sammen. Det må være mer enn en konvensjon som blir oppfylt. I møte med venner, kjærester og hverandre skjønner vi hvor Jason og Julie i ’Friends with kids’ kommer fra og hvorfor de passer sammen. Det hjelper selvsagt å ha et sterkt lag av skuespillere som Jon Hamm, Kristen Wig og Maya Rudolph (alle tidligere sett i Bridesmaid sammen) å bryne seg mot.

Mye intelligent og morsom dialog er den andre viktige ingrediensen for å heve filmen. Alt for mange romantiske komedier i dag setter listen lavt på dette området. En av mine favoritter er ’It’s something about Mary’, så jeg har ikke noe mot at en film er enkel eller barnslige. Likevel er jeg lei av at genren tar i bruk krykker som mørk humor, toalettvitser og pinlighet. Det er ikke noe problem i ’Friends with kids’. Gjennom hele filmen er dialogene morsomme, ikke dumme, og situasjonskomikken er på et realistisk nivå.

’Friends with kids’ gikk på kino for ikke lenge siden og det var en av filmene jeg testet Viasat med. Det er en film det er viktig at flere betaler for å se, for å bidra til at det ikke går 10 år til neste gang Jennifer Westfeldt lager en ny film.

Førsteinntrykk av Viaplay

10 Nov

Veteranen i se-så-mye-du-vil-markedet for video i Norge er Viaplay. Jeg husker å ha prøvd det første gang sommeren 2010. Når de nå har satt ned månedsprisen til 79,- kroner er det svært naturlig å sammenligne med Netflix. Dette er førsteinntrykket mitt etter å ha utforsket tjenesten to dager.

Filmutvalg

Alle som klager over gamle filmer på Netflix finner nok mer av det de leter etter på Viaplay. Titlene som blir skjøvet frem er ofte det jeg gikk glipp av på kino tidligere i år. Dybden og bredden i katalogen virker imidlertid langt mindre. Utvalget er mer som en liten videosjappe i gamle dager, det siste og noen få overraskelser. De satser på en kjapp turnover på titlene, ser det ut som.

Det er færre sære ting å utforske. Og definisjonen deres av klassikere er bisarr (Narnia: Prince Caspian—?). På TV-serier faller de helt i gjennom. Det er få å velge mellom og utvalget er størst innenfor reality.

Brukervennlighet

Tilbudet blir godt presentert på alle tilgjengelige plattformer. Særlig liker jeg at nyheter og titler som er på vei ut er klart markert. Personaliserte anbefalinger spiller en svært liten rolle. Det er kanskje ikke så nødvendig med fokus på nyheter, men jeg synes det er viktig for å kunne grave i katalogen.

Min fortrukne avspilling er på TV gjennom iOS-produkter. Viaplay ligger ikke på Apple-TV, i motsetning til Netflix. Airplay fra iPad var skuffende. Den ene filmen jeg testet fikk ikke med undertekster (de ble vist på iPad, men ikke TVen). Den andre funket ikke med Airplay. Dette er sikkert filmdistributørens feil, men tjenesten blir sittende igjen med svarteper.

Noe Viaplay må ta ansvar for er at de ikke husker hvor langt jeg er kommet i filmen. Pauser du og tar opp igjen seeingen senere, må du manuelt spole frem til stedet du stoppet. Det er langt unna smidigheten i å bevege seg mellom plattformer i Netflix.

Konklusjon

For 79,- kroner er Viasat god verdi for pengene. Jeg går så mye på kino at nyhetene ikke er så viktig for meg, men jeg ser at dette fungerer veldig bra for dem som trives best i sofakroken. Til tross for noe overlapp, er utvalget så annerledes at det treffer en annen målgruppe enn Netflix. Eventuelt utfyller de to abonnementene hverandre.

De tekniske løsningene virker litt umodne, men fungerer greit med velvilje. Det burde vært lov å forvente mer av en tjeneste som har eksistert så lenge. Tilgang på Apple-TV, spillkonsoller og problemfri Airplay på til for en helhjertet anbefaling.

%d bloggers like this: