Digitale drømmer

Det ser ut som om Netflix har fylt på med nye filmer den siste uken. Blant nykommerne er en av mine absolutte favoritter, den kinesiske gangsterfilmen Infernal Affairs. Ikke bare den forholdsvis kjente førstefilmen, men hele triologien, er å finne på tjenesten.

Den kinesiske mafiaen har fått plassert en av sine egne høyt opp blant politiet som jakter på dem. Samtidig er en av skurkene en politimann som ble plassert der av en etterforsker mange år tilbake. Vi følger begge to tett, i et høk-over-høk-spill, mens begge to strever med å skille mellom hvem de er og rollen de spiller.

Infernal affairs er en tett thriller som bruker Hong Kong effektivt som kulisser. Den uvanlige situasjonen skaper originale spenningsscener som ofte baserer seg like mye på psykologi som action. Skuespillerlaget består av det beste fra kinesisk filmindustri, med stjernene Tony Leung og Andy Lau på topp.

Martin Scorsese fikk endelig sin Oscar med den amerikanske nyinnspillingen The Departed. Mange liker den, men jeg synes ikke den klarte å beholde nerven til originalen. Vanligvis er jeg svært sympatisk til nye versjoner, men dette er unntaket.

Følgende 25-ordsomtale var min oppsummering av filmen når den kom i 2006: ” Bra skuespillere. Bollywoodversjonen av Infernal Affairs: Bruker tre kvarter på det originalen gjorde på tre minutter. Eleganse og eksistensialisme byttet ut med blod, banning, babbel.”

Virker det interessant, finnes den ikke på Netflix, men du kan leie den på iTunes.

Av de to gjenstående filmene i den kinesiske triologien er den andre vel verdt å se, mens den tredje mest er for de som er ihuga fans. Her er min omtale av dem på Typisk Tor André i 2004:

”Ta den første ‘Infernal affairs‘ og snitt den på langs. Da får du en gangsterfilm og en psykologisk thriller, toern og treern.

Gangsterfilmen fungerer bra på egne ben. Den forteller en episk historie om hvordan Sam ble den gangstersjefen han er i første film. Vi får vite mer om de andre personene også, men informasjonen føles overflødig. Det er begrenset hvor mye som kan gjøres ut av forholdet mellom Ming og Wong, siden de ikke skal kjenne til hverandre når ‘Infernal Affairs 1′ starter opp.

Det tok langt tid for meg å forstå at treern var en psykologisk thriller. Filmen lider under at det egentlig ikke skjer så mye nytt. Den tar mer et dypdykk i Ming og Wong som personer ved å hoppe noen måneder frem og tilbake fra slutten av den første filmen. Alt det nye og interessant er allerede antydet tidligere, så jeg hadde foretrukket å se de to første filmene en gang til.”

Hvor fikk regissøren idéen til filmene fra? Han ga svaret i et intervju på comingsoon.net (lenken fungerer ikke lenger):  «My inspiration came from John Woo’s ‘Face/Off’ in 1997. I loved that story, but the notion of two people literally switching faces and still being alive was unsettling to me. So I began to develop a concept in which two characters wouldn’t be superficially changing faces, but exchanging identities and even their personalities on a deeper subconscious level.”

Jeg kan absolutt se det. Face/Off har mye av det samme psykologiske dobbeltgjenger-spillet, men mer i en action-innpakning. John Woo fornekter seg ikke, med hvite duer og fantastisk pistolballett. Noen vil kanskje oppfatte det som helligbrøde, men jeg synes det slår hans kinesiske filmer.

Vil du bli minnet på hva ’Over the rainbow’ har å gjøre med tidenes politiraid på et gangsterrede, så finnes den også på Netflix.

Stikkord: action, kina, netflix, thriller