Tag Archives: stephen soderbergh

En koselig katastrofe

14 Nov

Stephen Soderbergh er en regissør jeg prøver å få sett alt av. Fra han sparket i gang indie-bølgen på slutten av 80-tallet med ‘Sex, lies and videotapes’ , har jeg vært dypt fascinert. Den finnes på Netflix og fortjener kanskje et gjensyn.

Uansett hvor variert en regissør er, så er det som regel en logikk i hvilke filmer de leverer. Det  er vanskeligere enn vanlig å finne sammenhengen i Soderberghs historie. Blant de mest kommersielle titlene er ‘Ocean 11’ og oppfølgerne mest kjent. I sommer kom ‘Magic Mike’, en film om mannlige strippere som jeg var for sjenert til se å på kino, men definitivt skal få med meg på strømming. Og så har du en av mine store favoritter, ‘Out of sight’, en av de mest elegante krimfilmer jeg vet om.

På den andre siden har han laget filmer som er så smale at de knapt er mulig å kjøpe på Sone 2 DVDer. ‘The girlfriend experience’ sjekket jeg jevnlig i nettbutikker før den dukket opp for noen måneder siden. Et annet eksempel fra denne delen av IMDB-listen er to lange filmer om revolusjonshelten Che.

Uforutsigbarheten i hva du får i en Soderbergh-filme er en viktig grunn til min fascinasjon. Det kan noen ganger være skamløst underholdende, andre ganger smalt og sært. Men det ligger et sterkt engasjement og grundig håndverk bak alt han gjør. Rapportene tilsier at selv i filmen om mannlige strippere har han laget noe personlig.

En film jeg gikk glipp av på kino er Contagion. På Netflix kan jeg ta igjen det forsømte. Filmen demonstrer, nærmest dokumentarisk, hva som skjer med en gruppe mennesker når en sykdom som dreper millioner av mennesker sprer seg. Vi følger særlig den første familien som blir rammet og en del av støttepersonellet som leter etter en kur.

Contagion er spennende og engasjerende, men hvilken genre er det? Ingen blir til zombier, så grøsser-stempelet er ikke aktuelt. Selv om handlingen foregår i en tenkt fremtid, er alt så dagligdags at det knapt er science fiction. Spennende er det jo, men ikke så mye at det kan kalles en thriller. Katastrofefilm høres heller ikke ut som et riktig stempel.

Jeg ser at det som tiltrekker meg, uavhengigheten til genre, kan føre til usikkerhet. Det er greit å ha noen konvensjoner å støtte seg til kan hjelpe til å forstå hvilken retning historien tar.

Engelsk science fiction hadde en undergenre som ofte ble kalt koselig katastrofer. Tusenvis døde, men de gjenværende levde forholdsvis siviliserte liv. Alt går ikke fulgt så rolig for seg her, men filmen føles som et laboratorium for å stille spørsmålet «hva ville jeg gjort». Hva ville jeg vært villig til å gjøre for å redde de jeg elsker? Ville konspirasjonsteoriene overbevist? Hvem kan jeg stole på?

Soderbergh er en type regissør skuespillere gjerne vil jobbe med. Det er lett å se på rollelisten, hvor kjentfolk tar små roller uten å trenge seg på. Gwyneth Paltrow, Matt Damon, Kate Winslet er blant navnene som uselvisk gjør det beste ut av å spille annenfiolin i et stort ensemble i forhold til sykdommen og historien.

Bloggeren spilt av Jude Law som sprer rykter og konspirasjonsteorier er den fortellingen som er svakest. Det blir aldri tid til å gå dypt inn i noen av karakterene, til det har filmen for mye på hjerte. Så Contagion blir et kaleidoskop av fortellinger som beveger seg på overflaten. Bloggeren, den mest ondsinnede karakteren, lider mest under dette. Men jeg ser at det er en svært relevant historie å fortelle når man skal prøve å dissekere hvordan verden ville reagere på en slik pandemi.

Netflix ser ut til å kunne hjelpe meg med å fylle det andre store hullet mitt i Soderbergh-kunnskapen. Jeg har faktisk ikke sett ‘Erin Brokovich’.

Advertisements
%d bloggers like this: