Tag Archives: science fiction

5 høydepunkter fra Netflix i september

2 okt

Hver måned kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn forrige måned, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

Interstellar_film_poster

Interstellar

Av og til slår Netflix til med en fersk film. Det er ikke mange månedene siden alle nerde-vennene mine diskuterte Interstellar. Med et ambisiøst manus, en god regissør og et godt lag av skuespillere er dette en av de mer spektakulære science fiction-filmene på lenge.

Den gjør seg nok best på et stort lerret. Uten det visuelle trykket er det mulig at noen av vendingene historien tar blir vanskeligere å svelge.

the-raid-21

The Raid 2

Raid 2 havnet på min toppliste for 2014, først og fremst på grunn av de mest halsbrekkende action-scenene siden den første filmen i serien.  Flere scener er blant det ypperste som er laget. Ikke nøl med å se denne selv om den første filmen ikke finnes på Netflix lenger.

Et lite forbehold: Kampene er usedvanlig brutale og mange vil nok synes at Raid er for spekulativ.

captain-america-the-winter-soldier-international

Captain America: The Winter Soldier

Dette er superhelt-filmen jeg tror til og med kan fungere for dem som er skeptisk til genren. Den er inspirert av konspirasjons-thrillere og high tech spion tegneserier fra 70-tallet. Stemningen er helt unik for denne filmen.

Finalen forfaller til Marvel film-skjemaet med store, flyvende gjenstander, løpig og generisk slåssing på slutten, men jeg tror kanskje dette er blant mine favoritter i genren.

Frances_Ha_poster

Frances Ha

Her har vi en indie-film jeg hele tiden var på nippet til å se på kino i fjor. Regissøren Noah Baumbach er en slags moderne Woody Allen som kaster skråblikk på moderne intellektuelle miljøer. I denne filmen jobbe han tett med skuespilleren Greta Gerwig for å skape et portrett av de forvirrede 20-årene til hovedpersonen.

TsoTribecaPoster

Searching for General Tso

Mat er alltid interessant og i denne dokumentaren får vi et innblikk i hvor amerikansk vår oppfatning av kinesisk mat er. Alle som har spist i Kina skjønner at det har skjedd noe med maten derfra på vei til Vesten. Med utgangspunkt i retten General Tsos kylling (som ikke er så kjent i Norge, men var en av mine favoritter det året jeg jobbet i USA) får vi bedre forståelse for hvordan mat kan forandre seg på reisefot.

5 Netflix-nyheter uke 8 2015

21 feb

Hver uke kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn denne uken, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

Det er stadig flere eksempler på at TV-serier kommer raskt på strømming nå. Agent Carter kom overraskende på Netflix denne uken. Siste episode har ikke vært sendt i USA enda en gang.

Ellers har vi de siste årenes beste high school-filmer, Tim Burtons siste gode film, martial arts med humor og Marvel før Iron Man.

Tidligere i uken har jeg skrevet om en canadisk science fiction TV-serie og et alternativ til 50 Shades of Grey.

agentcarter

Marvel’s Agent Carter

Basert på de to første episodene er dette ekstremt underholdende. En kvinnelige agent jobber med å stoppe bruk av farlig teknologi etter andre verdenskrig. Her er det mye action og vittig dialog. Historiene trekker direkte linjer fra den første Captain America-filmen og til andre superhelter fra Marvel. Ekstra bonus for å skildre hvordan det er å bli skjøvet tilbake til kjøkkenbenken for kvinner etter å ha gjort en innsats i krigen.

easyA

Easy A

Det er stadig lenger mellom de gode high school-filmene. Easy A fortjener et større publikum. Den bruker elegant klassikeren The Scarlet Letter som utgangspunkt for å fortelle en historie om ryktespredning og klikker. Emma Stone er alltid bra og i denne filmen slipper hun i stå i skyggen fra andre stjerner.

bigfish

Big Fish

Det begynner å bli en stund siden Tim Burton leverte en film som ikke blir spist opp av oppdragsgiveren og affekterte fiksfakserier. Denne fantasirike historien om en sønns forhold til sin far er den siste virkelige bra filmen regissøren leverte.

kungfuhustle

Kung Fu Hustle

Stephen Chow klarer å få kinesisk humor til å fungere ganske bra, også for vestlige tilskuere. Hans signatur er en fin blanding av halsbrekkende slåsskamper og slapstick.

punisher_war_zone_poster

Punisher: War Zone

Denne filmen kom litt før Iron Man gjorde Marvel kult. Jeg har ikke sett den, og det er neppe noe mesterverk, men jeg har hørt flere si at den er ganske underholdende action. Regissøren Lexi Alexander gjør at den har havnet på listen min. Hun gjorde seg upopulær i høst ved å være frittalende om Wonder Woman, piratkopiering og tilstanden i Hollywood. Etter å ha sett diskusjonen Schmoes Knows hadde med henne, har jeg hatt veldig lyst til å se Punisher-filmen hun regisserte i 2008.

Litt lenger science fiction

20 feb

Noveller er en fin måte å få lest små porsjoner av litteratur innimellom jobb, TV og internett. Jeg har abonnert på Neil Clarkes Clarkesworld de siste årene. Han har jevnlig vunnet priser som en av de beste redaktørene innenfor science fiction. I forrige uke lanserte han Forever Magazine.

forevermagazine

Idéen er å gi ut en månedelig lang-novelle som har vært publisert tidligere (i tillegg til et intervju med forfatteren og to noveller). Dette er et hull i det svært mangfoldige utvalget av digitale magasiner som kommer ut. De fleste begrenser seg til forholdsvis korte historier. Grunnen kan både være hva de regner med det er lett å lese på internett og økonomi.

I motsetning til Clarkesworld må leseren betale for å lese magasinet. 2 dollar i måneden blakker ingen, så jeg legger det til på abonnementslisten min, i tillegg til redaktørens tidligere utgivelse og Lightspeed Magazine.

Månedens hovedattraksjon er historien The regular av Ken Liu. Han er en av mine favoritter blant den nye generasjonen SF-forfattere. Denne gangen skriver han en cyber noir om en privatdetektiv plaget av minner om datteren. Hun etterforsker mordet på en prostituert.

Liu skriver en historie som er mer underholdende enn tankevekkende, men den hever seg over en ren sjanger-pastisj.

The fate of mice av Susan Palwick forteller om en intelligent mus som begynner å drømme klassiske eventyr og må lære seg om livets realiteter. Jeg likte denne novellen veldig godt. Den klarte å røre ved følelsene mine også. Det hjelper selvsagt at den gir assosiasjoner til klassiske Flower for Algernon, en av de beste science fiction-novellene som er skrevet.

Firebrand av Peter Watts fikk jeg ikke tak på. Språket var ikke så radikalt, men jeg skjønte aldri helt hva som foregikk. Neil Clarke pleier gjerne å ha med en historie eller to som strekker strikken litterært. Noen ganger fungerer det, andre ganger ikke. Her ga jeg opp.

Jeg begynner å nå grensen for hvor mange noveller jeg klarer å lese i løpet av en måned med andre abonnementer, men Forever Magazine er lagt til listen min foreløpig.

Klonenes kamp

18 feb

Orphan Black er en canadisk science fiction-serie som har gått under radaren til mange i Norge. Gjennom to sesonger vokste den fra en potensiell kult-suksess til en sensasjon.

orphanblack

Sarah er en småsvindler på vei tilbake til hjembyen. På togstasjonen blir hun vitne til at en kvinne som ser ut akkurat som henne kaster seg foran et tog. Sarah ser en mulighet og overtar identiteten til selvmorderen. Snart oppdager hun at det er flere kvinner som har identitisk utseende med henne.

Det er ingen grunn til å frykte hvilkeskjær eller uthaling her. Med to sesonger på 10 episoder nøstes mysteriene opp i ganske bra tempo. Jeg tror ikke skaperne av serien nødvendigvis har planlagt alt frem til siste episode, men jeg setter pris på at vi aldri avspises med et ukens mysterium.

Tatiana Masley i hovedrollen som et stadig voksende antall kloner er det store trekkplasteret. Hver karakter har sin egen personlighet som kommer frem i kostymer, parykk og skuespill. Dette er virkelig en paraderolle der Masley får vist alt hun kan. Ofte er en håndfull kloner på skjermen samtidig og spiller mot hverandre.

Det er interessant hvordan seriene kommer stadig tidligere på Netflix nå. Sesong 2 av Orphan Black kom ikke mange månedene etter at den hadde gått i USA, Hannibal kom med en gang siste episode hadde gått på TV i Norge og Agent Carter har ikke hatt premiere på siste episode enda.

Nærkontakt med det uforklarlige

21 jan

Trilogien Southern Reach er science fiction som får meg til å tenke på eksperimentell genre-litteratur fra 60-tallet. Fantastiske landskap, tror jeg Bing & Bringsværd kalte det i sitt folkeopplysningsprosjekt for 40 år siden.

annihilation

Første bok ‘Annihilation’ beskriver en ekspedisjon inn i Område X. Det er et sumplandskap som blir spist opp av merkelige fenomener. Allmennheten får vite at en miljøkatastrofe har skjedd, derfor er området stengt. I virkeligheten har myndighetene satt store ressurser inn på å skjønne hva som har skjedd over flere tiår, uten å få noe gjennombrudd.

Stemningen minner meg om gamle sovjetiske science fiction-filmer, som Stalker og Solaris. Forfatteren Jeff VanderMeer har tatt utgangspunkt i et sumplandskap han kjenner godt fra det sørlige USA. Det gir skildringene en sterk aautentisitet Samtidig skjer det merkelig saker i utkanten av synsfeltet. En klatretur ned i et omvendt tårn har en marerittaktig, Lovecraft stemning.

Språket er sterkt og ekte, det går utenpå genre-konvensjoner. Derfor slo den ned som en bombe i langt bredere kretser enn en slik bok vanligvis ville gjort. Første bok er også ekstremt helstøpt i sitt fokus på en ekspedisjon fra synspunktet til en biolog.

authority

‘Authority’ hopper ut av Område X til organisasjonen som skal finne ut hva dette merkelige fenomenet er. Det er en umulig oppgave. Resultatet er at den nye lederen som kommer inn  etter den mislykkede ekspedisjonen i bok 1 finner en organisasjon på randen av nervøst sammenbrudd.

Mange synes denne boken er svakest i trilogien, men jeg liker veldig godt organisasjonsperspektivet. Det er sjelden litteratur har ambisjoner om å gå utover det psykologiske. Språket er like godt og vi får en større forståelse for mysteriene.

acceptance

En fleipete pitch for ‘Southern Reach’ kunne være ‘Lost med manus av Lovecraft regissert av David Lynch’. Et potensielt problem med siste bok ‘Acceptance’ er dermed opplagt. Hvordan avslutter man en trilogi tilfredsstillende som har stilt så mange spørsmål.

Alle trådene samles, men det er ikke noe endelig svar her. Det er ikke noen utenomjordinger, monstre eller spøkelser som forklarer alt. Men det var vel heller ikke å forvente.

Meningen var heller å utforske hvordan mennesker og organisasjoner forholder seg til en mystisk, komplisert og ugjennomtrengelig verden. Noen klarer å leve og innfinne seg med det. Andre stanger hodet i veggen til en av delen går i stykker, mest sannsynlig det første.

Da ville et diagram med all informasjon og et svar med to streker under svaret ha undergravd fortellingen i de tre bøkene.

Livvakt i en føydal fremtid

23 nov

Lazarus er den beste nye tegneserien i 2013.

Greg Rucka har bygget en interessant fremtidsverden med fasinerende karakterer. Alt er konstruert på en måte som gir god plass til å utforske nye historier.

lazarus

Tegnestilen til Michael Lark er realistisk, med begge beina trygt plantet på den utarmede jorden, noe som står godt til den håpløse verden som beskrives. Santi Arcas legger på farger som gir et ekstra lag av skittenrealisme til fortellingen.

En gang i en nær fremtid har verden vært gjennom en total økonomisk kollaps. Alt styres av noen få familier som kontrollerer alle ressurser. De har et forholdsvis lavt antall leilendinger som utfører alt arbeide for dem. Alle installasjoner beskrives med tre tall: Familie 2, Leilendinger 256, Søppel 154000. Det setter stemningen i boken.

Selv om familiene som styrer verden har all makt, slåss de konstant seg i mellom. Og konflikter kan også oppstå innad i en familie. Derfor har hver familie en biologisk og teknisk manipulert livvakt som tåler mye juling. Navnet på serien, Lazarus, er tittelen på denne svært dyrebare beskytteren.

I tillegg er hovedpersonen, Forever, hjernevasket til å tro at hun er datteren av lederen av Carlyle-klanen. Her ligger det adskillig potensiale for konflikt fremover. Det er antydet at neste bok vil dreie seg om hvordan en Lazarus blir trent og manipulert, fysisk og psykisk.

Første historien på fire hefter, nylig samlet i en bok, forteller en avsluttet historie om en konflikt med en rivaliserende familie. Her er det politiske intriger og masse action. Uten masse forklaringer får vi et godt bilde av verden gjennom handlingen.

For eksempel blir Forever introdusert i et angrep hvor det virker som hun er død. Ved å vise hvordan hun klarer det som normalt er fysisk umulig og hvordan bioteknologi brukes for helbrede henne, får vi et godt bilde av verden og karakteren.

Et annet eksempel på god visuell historiefortelling, er en kamp i siste kapittel som skifter mellom å vise hva som skjer i kampens hete og kommentarene til det medisinske teamet som overvåker Forever på avstand.

En liten advarsel dersom du planlegger å kjøpe boken. Den har en ekstra fire-siders historie fra Previews, men mangler mye interessant ekstramateriale som i detalj viser hvordan verden gikk fra dagens situasjon til hva som blir beskrevet i tegneserien. Det kan være vel verdt den ekstra prisen for heftene.

Lazarus er årets nykomling. Skaperne tar jobben seriøst. De avsluttet første historie i fire månedelige kapitler i oktober, og starter opp med neste del i desember. Denne pausen gjør meg trygg på at kvaliteten vil holde seg på topp.

Science fiction med asiatisk vri

28 apr

En overvekt av science fiction som kommer til Norge har sitt utspring i den engelsk-talende kulturkretsen. Når amerikanere slenger inn et asiatisk element, føles det mer eksotisk enn naturlig. Bruken av kinesisk i Firefly, for eksempel, er morsom, men ikke sentral for historien.

vestenformåne

Et av mine første møter med genren var antologiene ‘Østenfor sol’ og ‘Vestenfor måne’ av Bing & Bringsværd. De var var sentrale i genre-hyllen til Skien Bibliotek på 70-tallet. Den ene ga oversikt over hovedsaklig anglosaksisk litteratur, den andre dekket resten av verden. Inntrykket mitt var at redaktørene hadde mindre kontroll på den asiatiske kultursfæren. Naturlig nok.

I dag har nettet gjort langt mer tilgjengelig for fans. Jeg tenkte å dele noen fantastiske noveller med Asia-stemning som er gratis tilgjengelig på nettet og noen tips om hvor det er mulig å finne mer.

clarkesworld

Inspirasjonskilden min var en artikkel i Clarkesworld av Ken Liu om å oversette til og fra kinesisk. Han er født i og tilbrakte deler av oppveksten i Kina, men flyttet til USA når han var 11. Kulturbakgrunnen er tydelig i novellene han har gitt ut.

Novellen Paper Menagerie vakte oppsikt i fjor, ikke bare på grunn av at mange likte den, men fordi det var første gang noe hadde klart å vinne alle de tre gjeveste litterære prisene i genren. Det sentral temaet er å vokse opp i klem mellom kinesisk og amerikansk kultur, undestreket av papirbretting med et lite element av magi.

Den dominerende følelsen er dyp melankoli. Når jeg tenker over det fremkaller overraskende mange av mine favoritter i genren en klump i halsen. Nerder er kanskje i overkant sentimentale. Til tross for de sterke følelsene synes jeg Ken Liu holder det hele i balanse med et enkelt, rett frem språk.

Ken Liu har mange noveller på nett. En annen jeg vil anbefale fra mitt favorittmagasin Lightspeed er The Peferfect Match. Den har ikke noe opplagt asiatisk element, men jeg synes det er interessant at en forfatter med kinesisk kulturbakgrunn skriver godt om den tilsynelatende godhjertede overvåkningen til sosiale nettverk.

En annen eksilforfatter jeg synes er interessant er Aliette de Bodard. Hun kommer fra en vietnamesisk bakgrunn, oppvokst i USA og bor i Frankrike.

Første gang jeg merket meg henne var novellen Scattered Along the River of Heaven. Den foregår i en fjern fremtid hvor menneskene har spredd seg over hele galaksen. Og da er det jo ofte vestlig kultur som dominerer. Men her utforskes opprør og landflyktighet i en asiatisk setting.

Les As the Wheel Turns for en mer fantastisk vinkling. Fortellingen er som et kinesisk eventyr om reinkarnasjon. Her står melankolien sentralt igjen. Min tommelfingerregel er at science fiction dreier seg om idéer. Fantasy om stemning og følelser. I så fall hører denne novellen hjemme i den siste kategorien.

Hva så med forfattere som bor i Asia? Ken Liu, Aliette de Bodard og andre forfattere i Vesten med denne kulturbakgrunnen har økt oppmerksomheten rundt science fiction fra andre land. Et eksempel er A Hundred Ghosts Parade Tonight av Xia Jia. Den forteller historien om et barn som blir oppdratt av roboter i en forlatt fornøyelsespark. Vinklinger og litterære grep føles unik. Det er forfriskende å få følelsen av å bevege meg i helt nye landskaper.

worldsf

Ønsker du å grave det enda dypere inn i internasjonal science fiction anbefaler jeg Apex-antologiene. Den første var veldig bra og variert. Nummer to er høyt på leselisten. Bloggen World SF poster lenker om alt som skjer rundt publisering av sience fiction utenfor den vestlige kulturkretsen på engelsk.

Aktuelle tegneserier: Indianere, skybrudd og dødsduell

29 mar

Tegneseriefavoritter jeg har lest i det siste

comics_sacrifice_cover

Sacrifice 1 – 6

Sitat: You’re friend of the poet-warrior – he asked for a favor before I transformed him into a god. He said you were lost, and you wanted to go home. He quoted… Joy Division.

I 2011 ble Sam Humphries et navn å følge med på. Det begynte med den selvpubliserte serien Our love is real, om et fremtidssamfunn der seksualiteten har tatt uventede retninger. Deretter startet han serien Sacrifice. Etter tredje nummer ble han sugd inn i kommersielle Marvel-serier, noe som etter min mening har vært mindre vellykket.

Heldigvis har han de siste månedene klart å avslutte Sacrifice.

Hector har problemer med eplipsi og et liv ute av balanse. Etter et kraftig anfall ender han plutselig tilbake i azteker-riket, før europeerne invaderer. Han er besatt av tanken på redde den gamle sivilisasjonen. For å klare det må han navigere en komplisert politisk situasjon med kriger-kaster, opprørere, religion og blodoffer.

Tegningene har en litt kantete, utilpass stil som står bra til den psykiske tilstanden til Hector og det brutale samfunnet han prøver å navigere. Den ligger langt fra en realistisk, moderne stil, og minner mer om indianer-relieffer fra Sør-Amerika.

Når serien forrige uke ble avsluttet, må jeg si den levde opp til det usedvanlige konseptet. Skyld, religion, offer ble mikset med moderne idéer og Joy Division. Selv om jeg synes superhelter kan være veldig gøy, håper jeg at Sam Humphries vil ta styringen over egne prosjekter igjen snart.

privateeye

The Private Eye 1

Sitat: I want to hire you to find out everything about someone. Me.

Saga var den mest imponerende tegneserien jeg lest i fjor. Nå har forfatteren Brian K. Vaughn startet et svært interessant sideprosjekt. Han og tegneren Marcos Martin tok seg ikke tid til å vente på forlag eller Kickstarter. I stedet har de gitt første heftet ut elektronisk til den prisen du synes det er verdt å betale.

En gang i fremtiden har verden gått gjennom et digitalt skybrudd. Alle data har blitt tømt ut på nettet. Det har ført til at folks forhold til identitet og personvern har endret seg radikalt. Et uttrykk for det er at mote i stor grad ser ut til å bety å kle seg i et kostyme og bruke masker. Men jeg tror det også kommer til å vise seg på andre måter i løpet av serien.

Genermessig er dette en noir. Hovedpersonen er en slags informasjonsdetektiv. Ganske snart dukker det opp en vakker femme fatale hos han som vil ha hjelp. Mord og mysterier lurer like rundt hjørnet.

Noen kritikere har sagt at historien ikke er like interessant som i Saga. Min følelse er at det er fordi Vaughn spiller på andre strenger her. Han har bare skrapt på overflaten både i fremtidssamfunnet og historien.

Noe av det som gir ‘The private eye’ tyngde er de detaljrike tegningene til Marcos Martin. I tegningene som viser gatebilder formelig drukner jeg i detaljer å drømme meg bort i. Nærbildene som fokuserer mer på samtaler er uttrykksfulle  Alt er fargelagt med stor fantasi av Muntsa Vicente, uten å bli glorete.

Min oppfordring er å støtte prosjektet ved å laste ned lovlig. 1 dollar er rimelig for et prosjekt du vil teste og 3 dollar standard fullpris for et hefte. Jeg betalte 4 dollar for å oppmuntre et bra prosjekt.

deathmatch

Deathmatch 1 – 4

Sitat: We’re placed in a box and expected to fight. I rather think this ghastly competition favors those of us capable of thinking outside it.

Flere prøver seg på å kaste en haug med superhelter i gladiatorkamper om dagen. Avengers Arena fra Marvel synes jeg bare var trist og ga opp etter først nummer. En grunn er nok at noen av karakterene er blant mine favoritter og jeg vil ikke se dem død. Eller mer sannsynlig, at de blir vekket til live igjen.

Deathmatch velger en annen innfallsvinkel. Paul Jenkins, en veteran fra både Marrvel og DC, har bygget opp sitt eget univers av superhelter med en lang historie fra bunn. Vi ser imidlertid bare glimt av den, fordi fortellingen kaster oss rett inn i en kamp på død og liv mellom 64 personer. Fordelen ved dette grepet er at knapt noen er fredet av neste superheltfilm eller lisesensspill.

Utfordringen er å få oss til å bry oss. Det gjør Paul Jenkins ved å bruke mer tid på noen karakterer. I andre tilfeller lager han karakterer som spiller på arketyper fra mer kjente pulp-universer. Dessuten fornekter han seg ikke billig triks som et turneringskart og leksikon-artikler over de karakterene som får mindre plass. Alt i alt begynner jeg å få glimt av og oversikt over en stor, spennende verden.

Hovedmysteriet er hvorfor helter og skurker tvinges til å slåss mot hverandre. Der stiller vi og karakterene på like fot. Så hva som skjer blir den røde tråden i historien.

Dette er interessant og underholdende historiefortelling med høy vanskelighetsgrad. Førstenummer koster 1 dollar, så det er overkommelig å få en smakebit.

constantine

Constantine 1

Sitat: A man can’t enjoy his lutefisk alone.

La meg gjøre det helt klart at dette ikke er en anbefaling. Dette er mer kuriosa.

Mange ble opprørt når DC la ned Vertigo-serien Hellblazer og erstattet den med en mer ungdomsvennlig serie med anti-helten John Constantine. Historien er ikke dårlig, men sørgelig konvensjonell til å komme fra Ray Fawkes og Jeff Lemire.

Magikeren vår er en skikkelig drittsekk og utnytter vennene sine for å unngå at ondskapen tar over verden. Det hele ligner faktisk ganske mye på nummer 1 av Hellblazer, men i en utvannet utgave.

Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi de drar til Norge. Og det hele er temmelig absurd. Han drar på et fly eid av Air Norway med flyvertinner i mini-skjørt. Han drar til et hotell med et okkult tempel, alt bygd i is. På veien spiser de lutefisk ut av take-away-bokser. Norge er jammen eksotisk!

Ukens tegneserier: Mer fatal, rocke-Jesus og ut i rommet

11 jan

Mine favoritter blant tegneseriene som kom i forrige uke

fatale11

Fatale 11

Sitat: It’s like he’s seeing them clearly for the first time… All the things he’s done since he met Josephine.

Ed Brubaker fortsetter å levere en imponerende historie i blandingsgenren Cthulhu noir. Frem til nå har han fortalt to større historier som foregår på 50-tallet, 70-tallet og vår tid. Nå hopper han til en annen periode i vår femme fatales usedvanlig lange liv, i en enkelthistorie som fanger opp i seg det som er fascinerende med denne settingen.

Josephine leter på 30-tallet etter svar på hva hun egentlig er. Det ser ut som om hun nå i enda mindre grad skjønner kreftene sine, men hun er på sporet av noe som kan hjelpe henne. I den forbindelsen treffer hun en person som er immun mot kreftene hennes fordi han tidligere har møtt okkulte fenomener.

Ed Brubaker og tegneren Sean Phillips har gjennom flere prosjekter funnet tonen, slik at historie og illustrasjoner utfyller hverandre. Det er vanskelig å lage noe som er like skummelt som Lovecrafts vage formuleringer og jeg synes kanskje man bommer litt med monsteret denne gangen. Men det er imponerende hvor mye skaperne klarer å få til i et enkelt hefte.

punkrockjesus

Punk Rock Jesus 6

Sitat: I’ve had some ideas for a new show: We clone Muhammed.

Denne miniserien har vært jevnt god og stappfull med gjennomtenkte science fiction-idéer. Når siste hefte nå har kommet ut er det på tide med en anbefaling og å bestille boksamlingen som kommer om noen måneder.

I en nær fremtid har en TV-produsent klonet Jesus ved hjelp av DNA fra likkledet i Torino. Resultatet er et reality-show med han, moren som føder han, en irsk livvakt og andre hjelpere. Det blir en suksess, men blir også svært kontroversielt. Det gjør ikke saken bedre at Jesus blir ateist i tenårene, starter punkeband og insisterer på holde konsert i Jerusalem. Der starter siste kapittel.

Frem til nå har Sean Murphy utviklet idéene og karakterene svært grundig. Punk Rock Jesus hadde kunnet flyte lenge på en tøff idé, men historien er mer gjennomarbeidet enn som så. Sjeldent har jeg lest en mer helstøpt science fiction miniserie. Solide svart/hvitt illustrasjoner, også laget av Murphy, er med på å bygge en troverdig fremtid.

Avslutningen klarer ikke å ta historien frem til et stort klimaks, men alt blir avrundet på en tilfredsstillende måte. Som en bok med alle kapitlene blir dette svært god valuta for pengene.

ironman5

Iron Man 5

Sitat: I like to think of ourselves as temporally-minded Robin Hoods. We rob from the present to give to the future.

At Tony Stark jakter på skurker som har knabbet teknologi har vært brukt tidligere i Iron Man. Kieron Gillens har i så måte brukt et velkjent grep, men det har vært underholdende og motstanderne til superhelten har vært varierte.

Med unntak av mye tenner i glisene, har kombinasjonen av realistiske tegninger fra Greg Land og sterke farger vært tiltalende.

Nå avsluttes denne første samlingen med at Iron Man skal ta tilbake teknologi som blir brukt på en måte han bifaller. Motstanderen er ikke en superskurk med skumle hensikter, men en tidligere kollega som vil bringe menneskeheten ut i rommet.

Slutten gir serien en helt ny vending. Iron Man tar en permisjon fra eventyr på jorda for å farte ut i det ytre rom.  Smakebiter fra de neste månedene tyder på at han vil dukke opp i Guardians of the Galaxy, en av de nye store satsingene fra Marvel. En film planlegges i 2014.

Dette synes jeg var en original vri på en tegneserie som begynte å bli forutsigbar. Det skal bli svært spennende å se hvor dette ender opp.

Nazister fra verdensrommet

28 des

På nyåret 2006 skrev jeg begeistret om filmer som er laget for en slikk og ingenting. En av filmene som ble nevnt var Star Wreck, en finsk parodi på Star Trek og Babylon 5. Siden denne internett-suksessen har gjengen bak samlet inn penger til en mer profesjonell film. I vår kom den på kino og går nå sin seiersgang på Netflix.

iron-sky

Iron sky handler om en gjeng landflyktige nazister som har ventet på å få sin revansj mot amerikanerne. De har ruget på flygende tallerkener og annen utdatert fremtidsteknologi siden andre verdenskrig. Når de oppdager en mobiltelefon på en astronaut, har de nødvendig datakraft til å sette i gang en invasjon.

Det har nok gått saktere å få investeringer til ’Iron sky’ enn beregnet, men det overrasker heller ikke at de har fått skrapt sammen nok penger til å levere en film med spesialeffekter fullt på høyde med Hollywood popcorn-filmer. ’Nazister på månen’ er et konsept som høres gøy ut.

Den politiske satiren treffer også overraskende bra. Foruten det selvbevisst absurde konseptet, treffer mye av humoren. Jeg hadde mer enn nok latterbrøl til å gjøre meg fornøyd. Den indre logikken svikter noe når nazistene infiltrerer jorden og plottet med en albinisert afro-amerikaner blir pinlig, men ellers er dette en fin komedie.

Jeg er skuffet over at action-scenene ikke treffer like bra. Regissørene viste talent ved kjøkkenbenken og på nullbudsjett. Jeg skulle ønske de hadde utviklet seg like bra på det området som i pengeinnsamlingen, spesialeffektene og komedien.

Som det er nå er dette først og fremst en film som lykkes med det komedien og det campy, men det er imponerende nok.

%d bloggere like this: