Tag Archives: politikk

Mens vi venter på mer ‘House of cards’

23 Mar

Hva i all verden skal de som er interessert i amerikansk TV-drama om politikk finne på nå som House of cards er over? Kunne ikke Netflix hjulpet oss med en litt mykere krasj ved å legge ut en episode hver uke? Variety skriver om de 6 sorgstadiene for oss som savner Frank Underwood, men jeg har en kur som i hvert fall hjelper noe for en kort periode.

boss

For halvannet år siden startet serien Boss om en ordfører som dominerer Chicago. Byen er kjent for sin brutale lokalpolitikk. Serien gjør ikke noe for å dempe det inntrykket. På toppen av samfunnshierarket sitter Tom Kane og manipulerer alle, inkludert sin sårbare datter, for å nå sine politiske mål.

Første episode begynner med at ordføreren får beskjed om at han har en nervesykdom som vil gi stadig sterkere skjelvinger og hallusinasjoner. Så nå får han det travelt med å sikre sitt ettermæle, samtidig som sykdommen må skjules for en hver pris.

Metodene er minst like brutale som i historien fra Washington. Tom Kane vil rette opp tidligere feil. Det er noen øyeblikk av selvmedlidenhet, men denne gamle politiske hunden har ikke tenkt å lære noen nye triks. Trenger et menneske å ofres for å nå et mål, er det greit.

Noen ganger kan det bli litt for voldsomt. Når folk allerede i de første episodene får ører kuttet av, mister serien noe troverdighet.

Gode karakterer og opptak fra Chicago får historien ned på jorden igjen. Kelsey Grammer fra Cheers og Kramer har nok sett dette som en mulighet til å etablere seg som dramatisk skuespiller og klarer det godt. Vurderingen av troverdigheten bygger kun på en uke i Chicago i 2007. Jeg må innrømme ekstra sympati når de kjente landemerkene dukker opp på skjermen.

houseofcards

Et element ‘Boss’ mangler er ironien og flørtingen med seerne som kommentarene rettet til publikum representerer i ‘House of Card’. Det gjør Netflix-serien langt bedre. Den bruker også tiden bedre ved å senke tempo og la historien puste. Hvileskjæret når Frank Underwood besøker universitetet sitt er for meg et godt dramturgisk grep.

Jeg gikk lei av ‘Boss’ midt i andre sesong og nå er den lagt ned. Hvor går du fra en dødssyk hovedperson,et crescendo av politiske intriger og noen mord? Men første sesong, som ligger på Netflix nå, er vel verdt å få med seg.

Advertisements

6 teser om regulering av bokbransjen

24 Mar

Rundt lanseringen av Bokskya ga jeg opp å ha meninger om norsk bokbransje. Jeg leser fremdeles mye om hva som skjer på området i utlandet og Norge. E-lesing er tross alt en hobby jeg bruker mye tid og penger på.

Med diskusjonen om ny boklov og reguleringer av bransjen har alt endret seg. Når saken flyttes fra forretningspraksis til politikk er det ingen grunn til å være sjenert. Da er det snakk om hvordan samfunnets ressurser skal brukes. Da har alle plikt til å si hva de mener. Innsigelser om at jeg ikke kjenner til hva som skjer på kontorene i forlagene er ikke gyldig lenger.

Så her er mine innspill til debatten:

En sviktende forretningsmodell reddes ikke av jus og politikk

Plate- og filmbransjen har brukt masse ressurser på å saksøke og lobbe, uten at det har demmet opp for publikums ønske om å få underholdning digitalt. Dette har i stor grad vært penger ut av vinduet som kunne vært brukt til å utvikle innhold og bedre distribusjonsmetoder. Lesere, forfattere og samfunnet har ingenting å tjene på at forlag gjør samme tabben. Advokater og informasjonskonsulenter vil derimot juble.

Reguleringer er for lesere, forfattere og små forlag

Det er talsmenn for de store forlagene som snakker mest i debatten nå, men reguleringer skal først og fremst beskytte de som ikke har makt og innflytelse. Når det i hovedsak er det største aktørenes synspunkter som er reflektert i utredningene, må politikerne stå i mot for at det ikke skal lukte økonomiske vinninger av de avgjørelsene som blir tatt.

Reguleringer er greit, men kanskje andre enn forlagene ønsker

Fastpris kan være greit, dersom det gir armslag for innovasjon i bransjen og bedrer situasjonen for lesere, forfattere og små forlag. Det må ikke bli en hvilepute. Og det er bare en liten del av reguleringene. For eksempel er det opplagt helt uakseptabelt at ikke alle nettbutikker får tilgang til innholdet i Bokskya. Dette er monopol-tiltak som bare de største forlagene tjener på. Dette er en viktigere regulering enn fastpris.

En boklov er en tvangstrøye

Les hva bransjen trodde om markedet for 5, 10, 20 år siden. Hvis det hadde blitt laget en lov under de forutsetningene, ville vi vært bedre rustet til å møte fremtiden? Jeg tviler sterkt. Det ville ha sementert holdninger som hadde gjort det enda vanskeligere å sikre en levende, norsk språkkultur. Se bare på alle de gale spådommene om hvilke katastrofer friere bokpriser ville føre til og forlagene som kjøpte opp et et allerede da skrantende bokhandlerledd. En boklov er den formen for regulering som vil gjøre det vanskeligst å tilpasse seg fremtiden når den går i en annen retning enn det vi kan se i dag.

Lik bokmoms

Det er bare en fornuftig grunn til moms på e-bøker: Finansdepartmentet ønsker å utvide avgiftsgrunnlaget til å gjelde papir-bøker. Og det er greit nok, så lenge det er likt uansett distribusjonskanal. Dagens forskjell oppmuntrer til å satse mer på papir og mindre på teknologisk utvikling, det hindrer teknologisk innovasjon.

Nå er det vel så sannsynlig at dette er en ad hoc løsning som ikke er gjennomtenkt. Det finnes sikkert formelle grunner til at forskjellig moms er korrekt. Selv tolket i beste mening betyr det at formalia er viktigere enn det politiske målet med momsfritak på bøker. Da står nok tiltaket for fall over tid.

Det er umulig å putte tannkremen tilbake på tuben

Fremdeles er det folk som sier at de foretrekker følelsen av å lese på papir. Ganske overfladisk å bedømme lesestoffet på omslaget, synes jeg, men greit nok. Men å bruke det som grunnlag for strategiske beslutninger er oppsigelsesgrunn.

Et godt eksempel på fornektelsen, riktignok fra USA, er en artikkel som tolker en e-bok vekst på 20 % fra slutten av 2011 til januar 2012 som en utflatning i markedet. Det dukker opp mye rar statistikk og tolkning av den fra de som forsvarer dagens forretningsmodell for tiden.

Til syvende og sist vil jeg og andre lesere gjøre det som passer oss best. Hvor mye tid jeg bruker på bøker, styres av hvor gøy det er å lese tegneserier, magasiner, se film, TV og spille spill. Min konklusjon er at pris, tilgjenglighet og nye forretningsmodeller bestemmer hvor mye av pengene mine som går til bokkjøp. Og da er det ikke stort å hente for norske forlag i lommeboken min om dagen.

%d bloggers like this: