Tag Archives: new york times

Mine 6 favoritter blant digitale magasiner

11 Aug

Fremdeles er det noen få magasiner jeg kjøper på papir. Når jeg er ute og flyr må jeg tross alt ha noe under takeoff og landing, når elektroniske dippedutter skal være avslått.

I all hovedsak er det elektroniske magasiner som gjelder. For et par hundrelapper får du lett et årsabonnement på en publikasjon med fantastisk journalistikk. Det har fått meg til å si opp abonnement både på Morgenbladet og Dagens Næringsliv de siste årene. Interessene mine tatt i betraktning er det mer fornuftig å bruke pengene på amerikanske digitale magasiner.

Her er de publikasjonene jeg leser fast for øyeblikket. iPad er min foretrukne plattform, men de kan som regel lastes ned på andre OSer også.

1. New York Times

bilde

Innholdet i avisen er nærmest som å ha tilgang til en hel haug magasiner. I større nyhetssaker som fanger min oppmerksomhet, er det alltid nødvendig å sjekke hva det står i New York Times, for å balansere det norske perspektivet.

Søndagsbilaget gir lange, gode artikler som dekker et vidt spekter av temaer innenfor politikk, kultur og trender. I tillegg er de fleste nyhetene så grundig at de går mer i dybden enn norsk feature-stoff. Med mindre du filtrer innhold svært effektivt, er det nok innhold her til å gi deg dårlig samvittighet for alt du ikke får lest.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel om New York Times. Det skal bli spennende å se hvilken form de nye digitale produktene avisen planlegger kommer til å ta.

2. The Magazine

themagazine

En redaksjonell pakke med personlighet og nerve er det jeg finner interessant med alle de publikasjonene jeg nevner her. Det gir noe utover å bla på tilfeldige nettsteder og lese mine feeds på Feedly.

I motsetning til den generiske tittelen, oser The Magazine av personlighet. Kortversjonen av hva det dreier som om er essay for den voksne nerden. Da snakker vi ikke om teknologi, spill og tegneserier. Temaene er mer av typen rare museumer, om å ha skjegg som hobby og personlige fortellinger. Det er umulig å forutsi hva du får lese, men alt føles likevel som en del av et redaksjonelt produkt som henger sammen.

Jeg skrev om designet av The Magazine når det ble lansert. To ord oppsummerer det: Enkelt og elegant.

3. Entertainment Weekly

entertainmentweekly

Det året jeg bodde i USA, i 2002, ble jeg helt hektet på denne ukesavisen om underholdningsindustrien. Publikasjonen er glanset og bruker mange sider på de mest kommersielle produktene innen film, TV, musikk og litteratur. Til tross for at innholdet er lettlest med mye bilder, er journalistene smarte og liker ofte best det som er litt mer indie i tonen.

Her får jeg oversikten over hva jeg skal følge med på fremover og bedre forståelse for historien bak det vi kan velge i av underholdning.

Den elektroniske utgaven er ikke mer enn grei nok, med kun noen få ekstra bilder og videoer. Men det er den eneste fornuftig måten å få lest Entertainment Weekly på fra Norge. En kort periode var magasinet tilgjengelig på Narvesen til 100 kroner for et blad noen uker etter utgivelsen. Da er det ikke så gøy lenger å lese en ukesavis.

4. The Atlantic

theatlantic

Månedsmagasinet The Atlantic har en mer enn 150 år gammel tradisjon med å kommentere samtiden. Når dette jubileet ble feiret for noen få år siden, var det imponerende hvilke historiske personer de kunne grave frem fra arkivet.

På mange måter er det prototypen til det i Norge mer kjente New Yorker. Skribentene skriver grundig og godt om et vidt spekter av temaer. Målet er mer å sette dagsorden enn å løpe etter publikum.

The Atlantic som mediahus går helt i front av den digitale utviklingen og har lykkes godt, både på innovasjon av teknologi, redaksjonelt produkt og å finne måter å tjene penger på.

Kjernen er fremdeles månedsmagasinet deres. Denne appen har i tillegg til den elektroniske utgaven unikt innhold skrevet for nett. Et utvalg av de beste artiklene fra nettstedet buntes sammen og blir tilbudt i et eget abonnement. Et annet innovativt produkt er økonominettstedet Quartz, som er laget med mobilen som utgangspunkt og med sponsede artikler som forretningsmodell.

5. Distro

distro

For en fast oppdatering på ny teknologi, er Distro en fin ukentlig og gratis pakke informasjon i magasin-format. Publikasjonen er laget av den kjente bloggen Engadget. De plukker innhold fra nettstedet, som regel lengre hardware-omtaler, en større idé-artikkel og et par kommentarer. Alt samles og gis ut hver fredag.

Av alle publikasjonene her føles dette kanskje mest begrenset som en redaksjonell pakke. Det er sikkert fordi det er en del av en blogg. Likevel har jeg i det siste valgt å bla gjennom Distro en gang i uken og heller kutte ned på feeds fra teknologi-nettsteder.

Distro er smart skrevet og godt presentert. Og gratis er en pris det er vanskelig å være kritisk til.

6. Wired

cover_2108_best

Teknologi-magasinet Wired feiret nettopp 20-års jubileum. Allerede første året begynte jeg å lese det fast. På mange måter har det nok formet synet mitt på internett og hvilken rolle teknologi spiller i livene våre.

Fremdeles er Wired en publikasjon med tro på fremtiden og store vyer. De har flere ganger tatt spektakulært feil. Enda oftere har de forutsett hva som vil komme, selv om det har tatt litt lenger enn husprofetene trodde. De 10 siste årene synes jeg også de har utvidet synsfeltet, løftet blikket og lært av de pinligste profetiene. Journalistikken er god og grundig, småstoffet av den typen som gir meg lyst til å finne ut mer.

Tatt i betraktning at magasinet har ligget i front innenfor grafisk design, er appene litt skuffende. Redaksjonen er blant de mest ambisiøse i bruken av multimedia, men ellers er det tydelig at papirutgaven er utgangspunktet for den elektroniske utgaven.

Advertisements

Nyhetsblikk fra New York

5 Nov

Aviser er en fast del av mediamenyen min. Aftenposten blir lest i papirutgaven sammen med frokosten. På kvelden blar jeg i gjennom Dagens Næringsliv og New York Times på iPad.

Fra jeg var 12 år og tretten år fremover gikk jeg med avisen. Da fikk jeg inn vanen med å lese den tidlig på morgenen og har stort sett alltid abonnert siden. Internett, Twitter og RSS-feeds har ikke endret på dette.

I min første periode som blogger vanket det en del kritiske kommentarer til tradisjonelle massemedia. Media-kritikk setter jeg fremdels pris på, men det er ikke noe tvil om at god journalistikk koster penger. Innholdet på en avis må være mer enn innpakningspapir for annonser.

På Netflix fanget dokumentaren Page one: Inside the New York Times min oppmerksomhet. Den er litt som en god blogg. Her får du et innblikk i hva som skjer bak kulissene i en av verdens viktigste avishus. Den har flere sekvenser som viser hvordan redaksjonen reagerer på det som skjedde i media for et par år siden: Wikileaks, lanseringen av iPad, nettbaserte konkurrenter, betalingsvegg og økonomiske problemer i bransjen.

Kamera følger sentrale medianyheter mens de etterforskes og rapporteres. I stjernerollen finner vi David Carr, en smart og gretten gammel gubbe av en journalist som har vært ute en vinternatt før. I en samling med mer pregløse kommentatorer avleverer han alle de mest minneverdige kommentarene i dokumentaren. Han får hele tiden rollen som de tradisjonelle mediene beste forsvarer i debatter og konfrontasjoner.

Dessverre er filmen som en ukesgammel avis, den føles litt bakpå. De lange linjene om en tradisjonell mediebransje i trøbbel er fremdels viktig og glimtet bak kulissen er like aktuell i dag. Diskusjonen om Wikileaks får imidlertid filmen til å virke veldig gammel.

Regissøren ser ut til å ha stolt på at karakterene og situasjonene er så interessante at det ikke var nødvendig å skape en mer enhetlig historie. Det gjør at ’Page One’ knapt leverer opp til den journalistiske standarden den hyller.

Helt siden betalingsveggen til New York Times ble lansert har jeg abonnert. Filmen styrket meg i intensjonen om å støtte det grundige arbeidet til redaksjonen. Det irriterer meg riktignok at abonnementet kun dekker nett og nettbrett, telefonen faller utenfor. En digitalpris for alt hadde vært enklere å forholde seg til.

New York Times var en av de første iPad-appene som ble lansert til nettbrettet. De velger på mange måter å gå sin egen vei. Bildene er der, men presentasjonen er samtidig edruelig og oversiktiglig. New York Times finner ingen grunn til å konkurrere med magasinefølelsen eller oversvømme leserne med interaktivitet. Seriøsitet står i høysete, også i brukergrensesnittet.

På det øverste nivået har vi de klassiske seksjonene i avisen (for eksempel verdensnyheter, økonomi, magasin). Deretter legges artiklene i en seksjon ut i et rutenett med overskrift, ingress og eventuelle bilder som du blar gjennom. Hver artikkel er lagt ut på oversiktlige sider du kan sveipe gjennom med bilder der det er naturlig. Reklame dukker opp jevnlig.

Blar du nedover på en seksjonsside, kommer du til neste side. Du bestemmer selv hvilke rekkefølge disse kommer opp i og kan også hoppe til en i menyen. Det gir en enkel måte å bla gjennom en stor mengde informasjon. Mange aviser på iPad undervurderer dette behovet for enkelt å sveipe til forskjellige deler av innholdet de tilbyr.

Når jeg bodde i USA fikk jeg New York Times som en søndagsvane. Informasjonsmengden er så stor at det er umulig å bla gjennom alt syv dager i uken, så denne siste helgedagen er fremdeles når jeg bruker mest tid på avisen.

På hverdagen bruker jeg en web-app som ble lansert til abonnentene for noen uker siden. Alt innholdet ligger tilgjengelig i menyen, men daglig fortrekker jeg å lese en ’Trending’-seksjon som ikke finnes i iOS-appen. Den gir oversikt over de meste leste og delte artiklene akkurat nå.

Twitter gir et filtrert nyhetsbilde gjennom blikket til de jeg følger. RSS-feeden er en komplett oversikt over de bloggene og kildene jeg liker best. Avisene gir et helhetsbilde og en grundighet internett foreløpig ikke klarer å erstatte.

%d bloggers like this: