Tag Archives: marvel

Superheltene inntar Netflix

10 Nov

Snakk om å leve nerdedrømmen! Nyheten om at Netflix og Marvel planlegger å lage fire serier med superheltene Daredevil, Iron Fist, Luke Cage og Jessica Jones, samt en mini-serie hvor de slår seg sammen mot en større trussel, kom som et sjokk. Men et svært hyggelig sjokk. Dette er alle karakterer som egner seg vel så bra på skjermen som lerretet.

marvelnetflix

Mens vi venter på de nye seriene i 2015, kan det være verdt å rote rundt i Netflix-biblioteket etter andre godbiter. Batman-filmene trenger ingen anbefalinger. Og vi vet den nye Superman er på vei, siden nedleggelsen av konkurrenten Comoyo ble utløst av at Netflix betalte store summer for enerett til å vise en en pakke fra WB som inneholdt denne filmen.

Både DC og Marvel har de siste årene laget svært gode tegnede versjoner av noen av sine mest populære historier.

batman

Er det en tegneserie som virkelig satt sitt preg på 90-tallet, så er det Dark Knight Returns. Stjerneskuddet Frank Miller skapte en mørk utgave av Batman satt noen år inn i fremtiden, etter at helten har vært pensjonert noen år. Nye skurker er i ferd med å ta over Gotham, så kappen blir tatt ut av skapet. Selv i 60-årene klarer Bruce Wayne å slå godt fra seg.

I et grep som understreker avhengighetsforholdet mellom helt og skurk, vekkes sovende kjemper som Jokeren og Two-face fra dvale når Batman blir aktiv igjen. Gotham blir en slagmark, noe som gjør at presidenten sender Superman for å rydde opp. Denne konfrontasjoen ser ut til å være inspirasjonskilden til neste filmen fra dette tegneserie-universet.

DC har laget to tegnefilmer basert på denne album-serien. Den får med seg store deler av historien, inkludert den mørke tonen og media-kritikken. På mange måter kjørte Dark Knight tegneserier inn i blindvei, alt ble plutselig så kynisk og hardbarket. Men det er en grunn til at historien ble så innflytelsesrik, så jeg vil ikke gi Dark Knight skylden for dårlige etterlikninger.

Frank Miller har en særegen tegnestil. Heldigvis er ikke animatørene for hengt opp i den. Det grafiske uttrykket er gjenkjennelig, men klarer også å ta opp i seg nyere teknikk og anime. Uansett hvor bra tegneserien var på slutten av 80-tallet, så har verden gått videre.

Konklusjonen er at diss to filmene presenterer kildematerialet svært godt. De holder seg litt for tett opp til historien til å klare å overskride utgangspunktet, men Dark Knight Returns-animasjonen er god underholdning.

Planet_Hulk_DVD

Min favoritt Hulk-historie er Planet Hulk. Den gikk over et års tid i tegneseriene. Utgangspunktet var at de mektigste superheltene var lei av de jevnlige ødeleggelsene anti-helten forårsaket og sendte han ut i verdensrommet. Her endte han opp som slave og gladiator på en planet med flere mektige folkeslag i konflikt med hverandre. I tillegg til mye slåssing, ‘sword, science and sorecery’ og annen moro, går Hulk gjennom en historie som utvikler monsteret til en interessant karakter.

Å gjøre et år med tegneserier om til en god film på 80 minutter er svært imponerende. Frihetene manusforfatterne tar seg ved å kutte og endre, gjør resultatet bedre enn den mer bokstavtro Batman-animasjonen. Her er ikke et sekund kastet bort. Det får meg til å bli desto mer kritisk til popcorn-filmer som insisterer på å strekke seg godt over 2 timer.

Budsjettet er ikke stort nok til Disney-kvalitet på animasjonen, men en klar regi og gode design veier godt opp for begrensningene.

229899id1_GL_4Lanterns_ADV_INTL_27x40_1Sheet.indd

For noen uker siden kom det en mail fra Netflix om at de trodde Green Lantern ville interessere meg. Det var korrekt. Er det superhelter inne i bildet er jeg uansett nysgjerrig. Samtidig hadde jeg lest alle de dårlige omtalene, funnet ut at de var troverdig og nektet å betale for å se den. Da er strømmetjenester som Netflix perfekt.

Green Lantern er ikke bra. Allerede starten begynner illevarslende med en mørk trailer-stemme som forteller om en mørk tidsalder. Skurken er slem på grunn av et vagt fordi. Og merkelig science fiction-konsepter slumses utover historien hver gang den kjedelige helten ikke har noen å banke opp.

Mange har skyldt på et for fantastisk univers. Et tett manus fikk en helt ny, absurd verden til å virke troverdig i Planet Hulk. Og den andre Thor-filmen overlevde (såvidt) noen av de samme problemene med en kjedelig motstanderen og et påtrengende behov for å fortelle for mye. Forskjellen er interessante karakterer, humor og presisjon.

Når jeg sier at jeg er fan av superhelter, betyr det at til og med en dårlig film kan være litt morsom. For alle andre er det bare å ligge unna Green Lantern og godta at ikke alt i genren kan være like underholdene. Men selv ikke jeg våger meg på Catwoman.

Advertisements

Aktuelle tegneserier: Tenåringer og superkonflikt

22 May

Tegneseriefavoritter jeg har lest i det siste

youngavengers

Young Avengers 1 – 4

Sitat: Now cease you texting! Time to have the let’s-save-reality chat.

Kieron Gillen er en forfatter som har overrasket meg positivt hver gang jeg har lest noe av han. Med Young Avengers har han oppnådd status som en fyr jeg ser etter.

Ingen av karakterene er helter jeg har hørt så mye om før, med unntak av Loke. Ja, han er tenåring nå. Etter at historie og minner ble tatt fra han, virker han mer frisk enn på lenge. Personligheten er imidlertid den samme og det er mye humor i hvordan prøver å overbevise resten av gjengen at han er til å stole på.

De unge heltene snakker i en frisk dialog, som Joss Whedon på en bra dag. Det mest spennende skjer innad i gruppen. Og bra er det, for motstanderen deres er mer en vandrende metafor enn en trussel: En demon som vil kvele dem i omsorg, mens den hypnotieserer alle voksne.

Tegningene til Jamie McKelvie holder også et høyt nivå. De eksperimenterer vilt med ruter og design, uten å miste historien av syne. Høydepunktet var en halvsides skisse hvor grafikken viser en av heltenes kamp tvers over et helt rom, med fotnoter som forklarer hva som skjer.

injustice

Injustice: Gods among us 1 – 18

Sitat: You think Superman will take over the world and you want me to help you stop him.

En tegneserie som bygger på et spill høres ikke særlig lovende ut, men Injustice fra Tom Taylor har overrasket meg med hvor bra den er. Spillet kom for noen uker siden til alle de store konsollene og på mobil. Her slåss alle de sentrale DC-karakterne mot hverandre, helter som skurker. Noe måtte man jo finne på for å forklare situasjonen.

Det hele starter med at Jokeren kidnapper en gravid Lois Lane og lurer Superman til å forårsake hennes død. Her ligger min største kritikk mot historien. Dette er en klassisk kvinnen i kjøleskapet-situasjon, et uttrykk Gail Simone brukte for å beskrive en situasjon hvor en kvinnelig karakter blir drept for å motivere den mannlige helten. Interessant at det å påpeke en klisjé på den måten gjør meg mer kritisk.

Men det hele fører til et interessant sted. Superman bestemmer seg for at det er på tyde å rydde skikkelig opp i alle superskurk-problemer. Batman synes metodene til hans tidligere venn blir for ekstreme. Begge samler troppene og braker sammen.

Dette er ikke en seriøs dekonstruksjon av superheltgenren, men en over gjennomsnittlig underholdende og godt laget historie hvor vi får se kjente karakterer fra nye vinkler. Og så liker jeg det ukentlig formatet.

Injustice kommer ut en gang i uken digitalt til 7 kroner og leses med et liggende brett. DC har vært flinke til å utnytte mulighetene i det nye mediet og utgir 6 forskjellige serier ukentlig på Comixology. Jeg anbefaler varmt antologiene Legends of the Dark Knight og Adventures of Superman.

fiveweapon

Five weapons 1 – 3

Sitat: That churlish Shainline kid hath darkened our souls

13 år gamle Tyler blir sendt på kostskole i beste Harry Potter-stil. Målet er imidlertid ikke å utdanne barna til å bli magikere, men leiemordere. Som forventet er helten vår en outsider med en hemmelighet. Mer uventet er det at han prøver å overleve uten å bruke våpen.

I hvert hefte utfordrer han lederen i en av våpen-klubbene, uten å slåss selv. Det fører til morsomme situasjoner Jimmie Robinson løser svært oppfinnsomt, både i tekst og bilde. Som ivrig leser av manga minner situasjonene om japanske duell-historier, men serieskaperen går også sine egne veier.

Jeg skal ikke si dette er det beste som utgis akkurat nå, men kanskje det mest underholdende.

thrillbent

Thrillbent

Nå begynner portalen Thrillbent virkelig å leve opp til Mark Waids drømmer om digitale tegneserier. I fjor høst publiserte han og Peter Krause Insufferable, en serie om konflikten mellom en fallert superhelt og hans i overkant arrogante drittsekk av en medhjelper. Svært bra og jeg er sikker på at dette hadde gjort det bra som indie-serie. Isteden ligger det gratis på nettet.

I en periode var det populært å lage digitale serier som var animert. Det var noe ordentlig surr og gjorde meg klar over hvor viktig det er å styre lesehastigheten selv på tegneserier.

Grepet Mark Waid tok var å bruke bredden på skjermene folk leser på nå, litt som beskrevet for Injustice. Dessuten oppdateres grafikken på måter som ikke ville fungert på papir. Noen ganger når du blar, forandres bare deler av et bilde, for eksempel en dialogboks eller lydeffekt legges til. I andre tilfeller er det mer som å bevege seg mellom ruter eller sider. Det føles unikt for det digitale mediet, uten å fjerne seg for langt fra utspringet.

Etter en pause fra rundt jul til for en måned siden legges det nå ut innhold og kapitler nesten daglig. Mark Waid har fått en lang rekke kreative mennesker til å lage grafiske fortellinger i et vidt spekter av genre. Dette er så bra at jeg gjerne kunne betalt for et abonnement, men foreløpig er alt gratis.

Ukens tegneserier: Star Wars, thriller og tordengud

17 Jan

Mine favoritter blant tegneseriene som kom forrige uke

starwars

Star Wars 1

Sitat: -Roooouuuarrrr? – Stop mentioning the money, Chewie.

Den nye tegneserien fra Dark Horse forteller historien om hva som skjedde mellom første og andre film. Og egentlig ble det bare laget tre Star Wars-filmer, så her er det ingen grunn til forvirring. Brian Wood forteller den historien en voksen fan ønsker seg. Fremdeles er det mye action og eventyr, men det er lagt vel så mye arbeid i spennende karakterer.

Stjernen så langt ser ut til å være prinsesse Leia. Hun er overklassejenta som vil overbevise om at hun er en ekte opprører. Bakgrunnen isolerer henne, noe geriljalederne ser ut til ønske å bruke.

Her kastes vi fort ut i romkamper, besøk på fjerne planeter og intriger. Tegningene er ikke fullt så imponerende som Alex Ross-coveret med sitt klassiske filmplakatpreg, men det er ikke langt unna.

Dette er en svært lovende bruk av Star Wars-universet. Selv om det har vært laget mye på lisensen tidligere, er det lenge siden vi har sett de klassiske karakterene.

mindthegap

Mind the gap 7

Sitat: I need to stay awake, Jo! Finally, found a way… back to here.

Forlaget Image har bidratt til å utvide bredden i genre som gis ut for tiden. ’Mind the gap’ får meg til å assosiere til en av disse ambisiøse TV-seriene som blir lagt ned etter en halv sesong, før noe er avklart. I tegneserieform er det vel større sannsynlighet for at historien når sin naturlige konklusjon.

Venner og familie til Elle blir tilkalt når hun havner i koma på sykehuset. Hun har falt ut i sporet på t-banen. En ukjent person i hettegenser ser ut til å ha vært involvert på en måte. Hva har egentlig skjedd og hvorfor? Flere i kretsen rundt offeret ser ut til å ha urent mel i posen.

Mysteriet får en ekstra omdreining ved at bevisstheten til Elle svever i et slags limbo hvor hun kan kommunisere med andre fortapte sjeler. Selv er hun unik ved at hun kan besette kropper som er i ferd med å dø. Når dette kapittelet starter har hun hoppet inn i en liten jente. Det gjør det ikke nødvendigvis lett å etterforske mordforsøket på seg selv.

’Mind the gap’ har vært en jevnt spennende historie, så får vi bare håpe at løsningen lever opp til mysteriet.

thor

Thor: The god of thunder 4

Sitat: The god butcher… He won’t even let me die.

Jason Aaron sa at han ønsket å lage en grøsser med superhelten Thor i hovedrollen. Da blir det nødvendig å skru opp kreftene til motstanderen tilsvarende. Og med en seriemorder som systematisk dreper seg gjennom gudeverdenen, klarer tegneserien å kombinere det episke og skumle.

Et annet grep den nye Thor-serien bruker er å fortelle historien i tre perioder. Første del foregår rundt vikingetiden hvor en ung, impulsiv gudeyngling uten hammeren Mjölnir slåss og drikker seg gjennom et bekymringsløst liv, inntil han møter en av sine sterkeste motstandere. Andre del foregår i vår tid når helten begynner å forstå hvor omfattende seriemordens plan er. Og tredje del er satt til et Valhall flere tusen år inn i fremtiden hvor Thor ser ut til å være den siste gjenlevende guden i universet.

En så gigantisk historie setter store krav til tegningene og Esad Ribic leverer i en malt stil som minner om europeiske science fiction-album. Kombinert med fargene gir det overveldende landskaper av bygninger og gudeverdener som strekker seg til utkanten av det mulige.

Sånn skal en serie om en gud som er superhelt være. Så er jeg spent på om Jason Aaron klarer å levere på alle fortellingstrådene og koble de tre tidsaldrene sammen på en naturlig måte.

Ukens tegneserier: Mer fatal, rocke-Jesus og ut i rommet

11 Jan

Mine favoritter blant tegneseriene som kom i forrige uke

fatale11

Fatale 11

Sitat: It’s like he’s seeing them clearly for the first time… All the things he’s done since he met Josephine.

Ed Brubaker fortsetter å levere en imponerende historie i blandingsgenren Cthulhu noir. Frem til nå har han fortalt to større historier som foregår på 50-tallet, 70-tallet og vår tid. Nå hopper han til en annen periode i vår femme fatales usedvanlig lange liv, i en enkelthistorie som fanger opp i seg det som er fascinerende med denne settingen.

Josephine leter på 30-tallet etter svar på hva hun egentlig er. Det ser ut som om hun nå i enda mindre grad skjønner kreftene sine, men hun er på sporet av noe som kan hjelpe henne. I den forbindelsen treffer hun en person som er immun mot kreftene hennes fordi han tidligere har møtt okkulte fenomener.

Ed Brubaker og tegneren Sean Phillips har gjennom flere prosjekter funnet tonen, slik at historie og illustrasjoner utfyller hverandre. Det er vanskelig å lage noe som er like skummelt som Lovecrafts vage formuleringer og jeg synes kanskje man bommer litt med monsteret denne gangen. Men det er imponerende hvor mye skaperne klarer å få til i et enkelt hefte.

punkrockjesus

Punk Rock Jesus 6

Sitat: I’ve had some ideas for a new show: We clone Muhammed.

Denne miniserien har vært jevnt god og stappfull med gjennomtenkte science fiction-idéer. Når siste hefte nå har kommet ut er det på tide med en anbefaling og å bestille boksamlingen som kommer om noen måneder.

I en nær fremtid har en TV-produsent klonet Jesus ved hjelp av DNA fra likkledet i Torino. Resultatet er et reality-show med han, moren som føder han, en irsk livvakt og andre hjelpere. Det blir en suksess, men blir også svært kontroversielt. Det gjør ikke saken bedre at Jesus blir ateist i tenårene, starter punkeband og insisterer på holde konsert i Jerusalem. Der starter siste kapittel.

Frem til nå har Sean Murphy utviklet idéene og karakterene svært grundig. Punk Rock Jesus hadde kunnet flyte lenge på en tøff idé, men historien er mer gjennomarbeidet enn som så. Sjeldent har jeg lest en mer helstøpt science fiction miniserie. Solide svart/hvitt illustrasjoner, også laget av Murphy, er med på å bygge en troverdig fremtid.

Avslutningen klarer ikke å ta historien frem til et stort klimaks, men alt blir avrundet på en tilfredsstillende måte. Som en bok med alle kapitlene blir dette svært god valuta for pengene.

ironman5

Iron Man 5

Sitat: I like to think of ourselves as temporally-minded Robin Hoods. We rob from the present to give to the future.

At Tony Stark jakter på skurker som har knabbet teknologi har vært brukt tidligere i Iron Man. Kieron Gillens har i så måte brukt et velkjent grep, men det har vært underholdende og motstanderne til superhelten har vært varierte.

Med unntak av mye tenner i glisene, har kombinasjonen av realistiske tegninger fra Greg Land og sterke farger vært tiltalende.

Nå avsluttes denne første samlingen med at Iron Man skal ta tilbake teknologi som blir brukt på en måte han bifaller. Motstanderen er ikke en superskurk med skumle hensikter, men en tidligere kollega som vil bringe menneskeheten ut i rommet.

Slutten gir serien en helt ny vending. Iron Man tar en permisjon fra eventyr på jorda for å farte ut i det ytre rom.  Smakebiter fra de neste månedene tyder på at han vil dukke opp i Guardians of the Galaxy, en av de nye store satsingene fra Marvel. En film planlegges i 2014.

Dette synes jeg var en original vri på en tegneserie som begynte å bli forutsigbar. Det skal bli svært spennende å se hvor dette ender opp.

Ukens tegneserier: Litt jul og noen gamle kjenninger

30 Dec

Mine favoritter blant tegneseriene som kom ut de to siste ukene

Uken før jul hadde nissen stappet så full med godbiter at selv en slunken bunke første juledag tilsier 5 favoritter.

hawkeye6

Hawkeye 6

Sitat: I think my concussions are getting concussions.

Dermed har vi første serie som har gjort tre opptredener på listen min. Saga og Hawkeye står begge sterkt på listen min over årets beste nykommer.

Etter to måneder med agentoppdrag i eksotiske Hong Kong, er vi nå tilbake i nabolaget til helten vår. Han får hjelp av Tony Stark til å koble opp hjemmekinoen, slåss med noen russiske gangstere i nabolaget og sørger for at naboungene får sett TV. Alt er fortalt slentrende underholdende med et lett anstrøk av julestemning.

Forrige uke sa jeg at gjestetegneren la seg tett opp til stilen til Aja, men når sjefen er tilbake blir skapet satt på plass. Her er det en utrolig fantasifull lay-out og design som bruker hele siden.

saga8

Saga 8

Sitat: Please read this so I’ll have someone to talk about it with? I’ll get you cigarettes.

Jeg tenkte å gi Saga en pause i disse omtalene, men så starter månedens historie med hvordan science fiction-utgaven av Romeo og Julie traff hverandre. Da var jeg solgt.

Ellers fortsetter problemene med svigerforeldrene og leiemorderne på jakt etter paret girer opp. Historie, dialog og tegninger er som vanlig på topp.

happy3

Happy 3

Sitat: Spare me the fucking Jiminy Cricket bullshit!

Her hadde jeg tenkt å vente med å omtale denne til avslutningen neste måned. Det hadde vært fint å se om historien ble rodd i land på en tilfredsstillende måte. Men så leste jeg denne fortellingen med all dens anti-julestemning på toget juleaften og fant det vanskelig å vente.

Grant Morrison har gjort det sterkt både innen tradisjonelle superhelter (særlig Batman og Superman de siste årene) og Vertigo-serier. Med Happy beveger han seg i et landskap den skotske kollegaen Garth Ennis er mest kjent for: Maskulin og brutal sentimentalitet.

En kynisk leiemorder ender på sykehus. Det er ille nok, men verre er det at en liten søt flyvende ponny begynner å gi han instruksjoner. Akkurat det er ikke et typisk Ennis-plot, så her viser Morrison sitt særpreg på den tøffe tonen.

Tegningene til Darrick Robertson drar imidlertid tankene tilbake til hans hovedprosjekt de siste årene, The Boys, som Ennis førte i pennen. Han er i toppform og klarer til og med å få inn den søte ponnien i den brutale verdenen på en realistisk måte.

ff2

FF 2

Sitat: Impostors! You dare call yourselves The Fantastic Four?! Nonsense!

Vanligvis legger jeg størst vekt på forfatterne I valget av tegneserier. Mike Allred er et unntak. Helt siden Madman på 90-tallet har jeg kjøpt det meste denne tegneren har laget. Han har en særegen pop-art stil som står svært bra til Fantastic Four-spinoffen.

Planen var at de opprinnelige superheltene gjennom tidsreiser kun skulle være borte i 4 minutter. Det går selvsagt skeis og vikarene må overta driften av Baxter-bygningen med tilhørende geni-skole. Muldvarp-mannen angriper, svært fortørnet over å måtte slåss med B-laget.

Mest oppmerksomhet får vikaren Johnny Storm plukket ut. Han glemte å forberede en erstatter og valgte ganske enkelt pop-stjernen ham tilfeldigvis lå med den dagen. Darla Deering får en ilddåp og føler tydelig at hun har tatt seg vann over hodet, men dette blir en fin inngang for nye lesere til et overveldende univers.

I forhold til hovedserien har nok FF en lettere tone med mer humor, men jeg vet at både Matt Fraction og Mike Allred vil være alvorlig når det er nødvendig. Både pop-stjernens forvirring og avslutningen tyder på det.

justiceleague

Justice League 15

Sitat: My god, they’re following the Atlantean war plans.

Justice League har vært mine favoritter siden de gikk i norske Gigant for 30 år siden. Dette skal liksom være stjernen i lanseringen til DC, men den har bare så vidt holdt oppmerksomheten min. Flere måneder har tilleggsserien om Billy Batson og Shazam vært mer interessant.

Nå begynner det å ta av på en positiv måte. De neste månedene vil det være full krig mellom Atlantis og resten av verden, med Aquaman i klem mellom to folk. For så vidt har lignende historier vært fortalt tidligere, men nå synes jeg Geoff Johns begynner å vise godt håndverk. Tidligere har han bare prøvd å være tøff i trynet med stjernelaget til DC.

Vel så viktig som hovedhistorien er de små karakterøyeblikkene, særlig at vi får se den gryende romansen mellom Superman og Wonder Woman. Ja, for de som ikke har fulgt med på en stund: Lois Lane er ikke gift med Clark Kent lenger. Cyborg, den store overraskelsen som medlem i gruppen, begynner også å finne sin rolle som limet i Justice League.

Ukens tegneserier: Supermann, hevnere og slåsskamper

13 Dec

Mine favoritter blant tegneseriene som kom ut forrige onsdag

actioncomics

Action comics 15

Sitat: Once upon an always, further than forever and closer than the back of your head

Grant Morrison har gått fullstendig bananas. Og når min favorittskaper av tegneserier går av skaftet er det all grunn til å glede seg.

Denne runden med Supermann begynte med en ung Clark Kent som løp rundt og forsvarte fattigfolk kledd i ola-bukser, t-skjorte og arbeidsstøvler. Deretter hoppet kapitlene frem og tilbake i tid til forskjellige faser av heltens karriere. Mitt inntrykk var at det var tidvis underholdende, men svært ujevn. Med nummer 15 faller brikkene så ettertrykkelig på plass, at vurderingen min av det som har kommet før stiger.

I denne fortellingen skjønner vi hvem hovedskurken har vært hele veien, en hevnlysten nisse fra den femte dimensjonen som kan angripe Supermann fra alle kanter og tidsepoker. Husvertinnen til Clark Kent viser seg å være en utsending fra samme sted, som forklarer hvorfor en så fjern gjest til vår verden har lagt helten for hat.

Det er like absurd som det høres ut som, men samtidig merkelig menneskelig på en måte som rører ved hjerterøttene. For oss som har lest tegneserier noen år er det tydelig inspirert av historier fra 70-tallet jeg ikke har tenkt på på en stund. Det er lenge siden jeg har sett en sånn innertier fra Grant Morrison.

avengers

Avengers 1

Sitat: We have to get bigger.

Min nummer to favoritt om dagen er Jonathan Hickman. Han klarer også å beskrive det fantastiske og berøre samtidig. De siste årene har han hevet statusen til Fantastiske Fire flere hakk.

I Avengers 1 ligger vekten på historien. Han skal bringe Avengers til et helt spesielt sted i løpet av første kapittel.

Historien begynner fornuftig nok med det teamet vi kjenner fra film: Captain America, Iron Man, Thor, Hulk, Hawkeye og Scarlet Widow. De får en utfordring fra planeten Mars og går på en smell. Dermed er det på tide for gruppen å vokse for å klare å møte større utfordringer.

I intervjuer på forhånd har Jonathan Hickmans mission statement vært klar: Han skal sette sammen den største gruppen noen gang, med gamle kjente og nyere mer uventede helter for å møte de mektigste skurkene.

Jeg har følelse at dette kapittelet er mer en stille akselerasjon og at det vil ta litt tid før maskinen kjører på full kapasitet. Historien er tydelig planlagt, jeg ser nærmeste tannhjulene gå rundt.

Tegningene til Jerome Opena og fargeleggingen til Dean White gir et malt inntrykk. At Hickman ser på dette som et personlig prosjekt ser vi i de designede plansjene, noe som er hans spesialitet fra tidligere serier.

lutherstrode

Legend of Luther Strode 1

Sitat: Imagine if all you have in life was death. Imagine what you would become.

Alle, selv skaperne, ble overrasket over den enorme suksessen til første Luther Strode-serien. Nå kommer oppfølgeren og voldsomhetene starter på et høyt nivå fra de første sidene.

I førstee miniserien for et år siden blir vi kjent med hovedpersonen, en skikkelig pingle. Heldigvis får han tak i en manual for å trene seg opp til å bli sterkere. Resultatet er at han ender opp som en muskelbunt med perfekt kroppsbeherskelse.

Men som alle tegneserielesere vet, med store krefter kommer stor tragedie. Andre med lignende krefter konfronterer Luther og de kreative voldsorgiene rammer menneskene rundt han. På slutten av første miniserie sluttet det hele svært trist for helten.

Når vi går løs på legenden i runde to ser vi nærmest på avstand hvordan han systematisk kjemper mot en kriminell organisasjon. Den nyutnevnte sjefen har ikke tenkt å la seg stoppe og setter inn tøffe mottiltak.

Intensiteten er på topp fra side to. Tegneren Tradd Moore har en særegen stil som blander realisme og overdrivelse. Når det bryter løs i voldsomheter kan jeg garantere konsekvenser av volden du knapt har sett maken til.

Det som gjør meg litt skeptisk, er at det er vanskelig å se hvor historien kan gå fra her. Hovedpersonen er så fremmed at det er vanskelig å identifisere seg med han. Og det begynner like mørkt som den forrige historien sluttet.

Ukens tegneserier: Nordlig noir, variasjon og bue

26 Nov

Mine favoritter blant seriene som kom ut forrige onsdag

Revival 5

Sitat: Thirty years of Romero movies are not helping this at all.

Et lite bygdesamfunn i Fargo-stil hadde sikkert virket idyllisk, hvis det ikke var for at det i noen kvadratkilometer ikke er mulig for de døde å hvile i fred.

Til zombier å være har imidlertid de hvileløse et stort spenn i personlighet. En gammel dame i første historie var temmelig aggressiv. Søsteren til den kvinnelige sheriff-betjenten som er noe i nærheten av en hovedperson, er imidlertid svært hyggelig.

Det er foreløpig et mysterium hva som ligger bak det lokale fenomenet. Etter den første fascinasjonen over et spennende konsept, synes jeg historien tok det litt for rolig. Nå begynner det å ta av med en kidnappet journalist, et åndevesen på jakt etter en ring og en intens snøscooter-jakt. Det siste må jo med i all nordlig noir.

Forfatteren Tim Seeley har tidligere underholdt meg med Hack/Slash, en punkeversjon av Buffy med seriemordere. Revival er en mer moden serie som tar seg god tid til å utvikle karakterene og et nytt, interessant univers.

Dark Horse Presents 18

Sitat: Oh… kay, gentlemen. Maybe we should consider that E.T. hypothesis after all.

Jeg har en svakhet for antologier. Dark Horse Presents har levert mye og varierte tegneserier månedelig i halvannet år nå. Det som må til for å like dette er en variert smak. Her får du omtrent like deler pulp og personlige indie-serier. Setter du ikke pris på bredden, vil du synes dette er ujevnt.

En av mine favorittserier er Resident Alien, om en utenomjording som er strandet på planeten vår og prøver å gli inn. Alabaster er en svært stemningsfull southern gothic-grøsser som jeg kjøpte mini-serien av tidligere i år. Og så har Finder vært med i nesten hvert nummer, en science fantasy-serie om en fyr som er flink til å spore opp ting.

Med 80 sider og 10 historier blir dette et lite koldtbord med forskjellige smaker. Med så liten plass kan fortsettelsesseriene bli litt forvirrende, men da er det jo bare å bla tilbake til de tidligere heftene.

Hawkeye 4

Sitat: Did you ever kill anybody?

Jeg kommer nok til å prøve å få frem nye tegneserier i denne artikkelserien, men Hawkeye fortjener å bli nevnt igjen, bare en måned siden sist. Til tross for en ny tegner, holdes kvaliteten oppe i denne første av to deler som sender vår bueskytende helt til Hong Kong.

Superhelter dreper jo ikke. Det er derfor de er helter. Venner av Hawkeye har imidlertid funnet ut at en video hvor han dreper en terrorist er på avveie. Så da er det bare å dra på video-auksjon i Kina og prøv å overby all verdens kjeltringer. Her bruker Hawkeye alle de skitne knepene i boken, inkludert sniking i drosjekøen.

Aja har fremdeles fått forside og det er verdt prisen alene. Inne i heftet forteller Matt Fraction en korthugget pulp-fortelling. Javier Pulido er kanskje ikke like oppfinnsom som Aja, men er en temmelig god vikar som ligger tett opp til den opprinnelige stilen.

%d bloggers like this: