Tag Archives: komedie

Gutta på tur

29 sep

Flere gutter på femten år kan drømme om å rømme til skogs og bygge seg et eget hus. Joe i ‘The kings of summer’ gjør det etter noen ganske hverdagslige krangler med faren. Sammen med to kamerater lever han livets glade dager en sommer for seg selv.

kings-of-summer

Det er noe neste ‘Tommy og Tigern’-aktig over prosjektet der de tar søppel og materialer de kommer over for å bygge seg et hemmelig sted. Det hele finner en passe balanse mellom det imponerende og temmelig rotetete. Aktivitetene er så tilfeldig og absurde de ville være for en gjeng tenåringsgutter som ikke har foreldre eller andre venner å forholde seg til.

Jeg satt og smålo under de 90 minuttene filmen varte. Det er noe gjenkjenbart i alt som skjer, enten fordi jeg husker tilbake til min egen oppvekst eller på grunn av de jeg har møtt som er på den alderen i dag.

Spennet mellom de store følelsene hovedpersonen føler og hvor normalt alt virker for seeren skaper mye av humoren.

Regissør Jordan Vogt-Roberts har et godt håndlag med de unge skuespillerne. Jeg gir han mye av æren for å ha klart å lage en fin oppvekstfilm med en så gjennomgående positiv tone.

Så får vi se hvilket mønster han følger inn i rekken av indie regissørne som prøver seg på popcorn-filmer. Om et par år skal han komme ut med Kong: Skull Island. Blir det en Jurassic Park eller Fantastic Four?

Kult-film som redder film-parodier

20 sep

Parodifilmer har vært ekstremt dårlig de siste årene.

Jeg husker godt første gangen jeg så Airplane på kino. Vitsene kom tett som haggel. Mange har glidd inn i populærkulturen i en slik grad at de siteres av personer som knapt vet hvor de kommer fra. Mange av de store genrene fra 70-tallet ble tatt på kornet.

Nesten alle de etterfølgende filmene som var noe å samle på ble laget av samme gjengen: Zucker-brødrene og Abrahams.

Så gikk det på dunken. De siste årene har Scary movie og en rekke andre mislykkede prosjekter trodd at det var nok å lage en halvhjertet kopi av en scene fra en kjent film og legge på noe plump humor. Hadde du ikke sett filmene som ble parodiert, ble det hele totalt uforståelig. Det gjelder ikke Zucker/Abrahams-filmene.

Wet_hot_american_summer

Duoen Michael Showalter og David Wain følger opp de stolte tradisjonene i dag. For snart 15 år siden lagde de filmen Wet Hot American Summer. Det er en ganske tynn genre de jobber med: Historier om leirskoler.

Det spiller ingen rolle. Her er det ikke så mye en genre eller en rekke tilfeldige filmer de gjør narr av. Det er mer generelle dramaturgiske virkemidler de fleste gjenkjenner fra lerretet og TVen.

Hver enkelt vits og hendelse er ikke nødvendigvis så morsomme i seg selv. Det er mer hvordan absurditetene bygger seg opp. Jeg starter med et smil, etter en stund blir det litt forsiktig knising, til latteren bryter ut på et helt tilfeldig sted.

Etter premieren i 2001 gikk Wet Hot America Summer dårlig på kino. Siden har den blitt en stor kult-film, sikkert fordi den vokser ved gjensyn.

Netflix skapte derfor stor jubel når de besluttet å lage en prequel TV-serie basert på filmen 15 år senere. Mange av dagens store stjerner fikk sitt gjennombrudd her, så det er et lite mirakel at de har fått samlet gjengen og lagt til et par nye ansikt på vei opp i karrieren.

Bradley Cooper er for eksempel med i alle episodene, men det er tydelig at han ikke har hatt mye tid til disposisjon. I to episoder opptrer han i skimaske for å kunne bli spilt av en stand-in. Det og at en gjeng med 40-åringer spiller tenåringer bygger bare opp om absurditeten som gjør serien så bra. Ellers ser vi komikere som Paul Rudd, Amy Poehler og Elizabeth Banks.

TV-serien er en prequel. Svært mange merkverdigheter i filmen blir forklart i løpet av 8 episoder, men uten at fortellingen mister magien sin.

Jeg har følelsen av at denne serien har gått litt under radaren i Norge. Det er all mulig grunn til å vise at gammel parodi-humor er best ved å se Wet Hot American Summer. Min støtte vises med jevnlig gjensyn av episode 6, hvor alle fortellingstrådene knyttes sammen i en musical-forestilling, dramatisk rettssak og produksjonen av en revolusjonær rockeplate.

4 høydepunkter fra Netflix i August

13 sep

Hver måned kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn forrige måned, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

Saving Mr Banks

Saving Mr Banks

Her ringer mange av biografi-film varselklokkene. Prestisjefylt Oscar-film. Bygget på en sann historie, men tydelig hvitvasket. Psykologiske traumer fra barndommen forklarer kreativitet.

Likevel synes jeg historien om kampen mellom forfatteren av boken Mary Poppins og Walt Disney om å lage en klassisk film har klart å beholde mye ambivalens. Det er på den måten en fortelling gjør seg fortjent til sentimentalitet.

kings-of-summer

The Kings of summer

Når filmen kom for et par år siden sa mange kritikere, blant annet Mark Kermode, at dette var en kjempefin amerikansk indie oppvekstfilm. Godordene har tydeligvis brent seg fast i hjernen min, siden jeg husket skrytet når den dukket opp på Netflix. Jeg er veldig nysgjerrig på om den lever opp til det gode ryktet.

DemetriMartin

Demetri Martin Live

Nei, dette er ikke en hardslående komiker som vitser om politikk og seriøse temaer. Han er mer kjent for tøysehumor av typen navnebroren Steve slo gjennom med for mange år siden. Jeg har lest mye om han, men ikke sett noe av det han har laget enda.

whitey

Whitey: United States of America vs James J. Bulger

Denne dokumentaren om en kjent mafiaboss fra Boston er aktuell fordi Johnny Depp snart er å se i filmen Black Mass om karrieren hans. Gangsteren fra The Departed spilt av Jack Nicholson er også basert på denne skurken. True crime er spennende og jeg liker alltid å være godt forberedt når det kommer filmer som skal være bygget på en sann historie.

Håp med et umake par

9 mar

Noen filmer ender opp med å gå på Oslo-kinoene i måned etter måned. Det er som regel en god film utenfor Hollywood-løypen som gjennom et godt rykte får et stadig større publikum blant eldre, kresne film-entusiaster.

urorlige

En av de store suksessene for et par år sidene var den franske filmen De urørlige.

Phillipe er en rik mann som er totalt lammet, noe som gjør han helt avhengig av daglig hjelp med alt. Frustrasjonen over å ha mistet tidligere frihet gjør at han støter fra seg alle personlige assistenter.

En dag ansetter han en halv-kriminell innvandrer. Gjennom disse møtene finner de frem nye sider ved hverandre.

Historien er hjertevarm og rørende. Faren for manipulerende melodrama er nærliggende. Hadde filmen vært laget i Hollywood er jeg redd for at dette kunne gått galt. Skuespillere, regi og manus gjør at historien blir mer troverdig enn den klisjéfesten det lett kunne blitt.

Det som gjør at De urørlige gjør seg fortjent til vår innlevelse er at den gir plass til frustrasjonene. Her er det ingen helgener, alle gir inntrykk av å være ekte mennesker. De følelsemessige gjennombruddene vokser ut av karakterene og situasjonene på en naturlig måte.

Så hjelper det med velplassert humor underveis. Jeg ler gjerne med hovedpersonene når de møter veggen og finner måter å finne håpet i en virkelighet som jobber mot dem.

Når den har kommet på Netflix er det å håpe at den finne frem til et enda større publikum.

5 Netflix-nyheter uke 10 2015

7 mar

Hver uke kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn denne uken, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

TV strømmer på i store mengder om dagen. Jeg klarer knapt å holde meg ajour på favorittene mine. Denne uken er 3 av 5 anbefalinger serier, så dette burde holde for flere uker, selv om de inkluderer influensa og fridager.

Tidligere i uken har jeg snakket om det franske grøsserdramaet Les Revenantes som kommer i amerikansk tapning til Netflix neste uke.

unbreakable-kimmy-schmidt

Unbreakable Kimmy Schmidt

Når Tina Fey skulle følge opp 30 Rocks og andre komedie-suksesser endte hun opp med å gå til Netflix. Basert på første episode kan dette bli veldig morsomt. Kimmy har vært innestengt i en sekt mesteparten av livet. Når hun slipper ut vil hun oppleve livet i New York. Så dette er Christian Dundee, med masse sprø møter mellom en naiv, entusiastisk person og en kynisk storby.

missbala

Miss Bala

Denne mexikanske filmen om en misse-dronning som blir en brikke i spillet i den lokale mafiaen fikk mange gode omtaler når den kom i 2011. Jeg har lenge hatt lyst til å se den og nå er den plassert på listen min.

messenger

The messenger

Enda en film jeg hadde ambisjoner om å se på grunn av gode kritikker, men som jeg aldri kom til. Woody Harrelson og Ben Foster spiller militære som har fått oppdraget å informere pårørende om at en soldat har blitt drept. Dette er et drama som viser en annen side av det amerikanske militæret.

AHSCovenAmerican horror story: The coven

Dette er skikkelig WTF-TV. Hver sesong starter en ny historie som spiller på grøsser-konvensjoner. I tredje sesong er det hekser i New Orleans som er tema med innslag av voodoo og levende døde. Ekstremt gode skuespillere som Jessica Lange og Kathy Bates kaster seg inn i galskapen med stor entusiasme. Siden hver sesong er avsluttende, blir alle muligheter utforsket uten at skaperne holder noe tilbake. De to første sesongene er også vel verdt å se, det spiller ingen rolle hvilken rekkefølge du ser dem i.

sleepy-hollow-banner

Sleepy Hollow

Liker du grøsser-seriene litt koseligere, er Sleepy Hollow svært underholdende. Ichabod Crane sovner i revolusjonens USA og våkener i våre dager for å bekjempe demoner som vil sette i gang jordens undergang. De apokalyptiske konfliktene blir fint balansert mot humor og et solid vennskap med en kvinnelige politikvinne.

5 Netflix-nyheter uke 8 2015

21 feb

Hver uke kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn denne uken, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

Det er stadig flere eksempler på at TV-serier kommer raskt på strømming nå. Agent Carter kom overraskende på Netflix denne uken. Siste episode har ikke vært sendt i USA enda en gang.

Ellers har vi de siste årenes beste high school-filmer, Tim Burtons siste gode film, martial arts med humor og Marvel før Iron Man.

Tidligere i uken har jeg skrevet om en canadisk science fiction TV-serie og et alternativ til 50 Shades of Grey.

agentcarter

Marvel’s Agent Carter

Basert på de to første episodene er dette ekstremt underholdende. En kvinnelige agent jobber med å stoppe bruk av farlig teknologi etter andre verdenskrig. Her er det mye action og vittig dialog. Historiene trekker direkte linjer fra den første Captain America-filmen og til andre superhelter fra Marvel. Ekstra bonus for å skildre hvordan det er å bli skjøvet tilbake til kjøkkenbenken for kvinner etter å ha gjort en innsats i krigen.

easyA

Easy A

Det er stadig lenger mellom de gode high school-filmene. Easy A fortjener et større publikum. Den bruker elegant klassikeren The Scarlet Letter som utgangspunkt for å fortelle en historie om ryktespredning og klikker. Emma Stone er alltid bra og i denne filmen slipper hun i stå i skyggen fra andre stjerner.

bigfish

Big Fish

Det begynner å bli en stund siden Tim Burton leverte en film som ikke blir spist opp av oppdragsgiveren og affekterte fiksfakserier. Denne fantasirike historien om en sønns forhold til sin far er den siste virkelige bra filmen regissøren leverte.

kungfuhustle

Kung Fu Hustle

Stephen Chow klarer å få kinesisk humor til å fungere ganske bra, også for vestlige tilskuere. Hans signatur er en fin blanding av halsbrekkende slåsskamper og slapstick.

punisher_war_zone_poster

Punisher: War Zone

Denne filmen kom litt før Iron Man gjorde Marvel kult. Jeg har ikke sett den, og det er neppe noe mesterverk, men jeg har hørt flere si at den er ganske underholdende action. Regissøren Lexi Alexander gjør at den har havnet på listen min. Hun gjorde seg upopulær i høst ved å være frittalende om Wonder Woman, piratkopiering og tilstanden i Hollywood. Etter å ha sett diskusjonen Schmoes Knows hadde med henne, har jeg hatt veldig lyst til å se Punisher-filmen hun regisserte i 2008.

5 Netflix-nyheter uke 6 2015

6 feb

Hver uke kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn denne uken, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

Første uke i februar flommet det over av interessante nyheter. Jeg måtte prioritere strengt for å begrense listen til 5.

inside-llewyn-davis

Inside Llewyn Davis

Coen-brødrenes nyeste var en av mine favoritter fra 2014. En sultende artist går gjennom gatene i 60-tallets New York (med en svingom innom Chicago). Når ikke livet går mot tittelkarakteren, saboterer han seg selv. Det hele minner litt om Sult av Hamsun. Og som alltid leverer brødrene en spennende film. Klassikeren deres Fargo kom også denne uken.

jiroposter

Jiro dreams about sushi

Dokumentaren om en av verdens beste sushi-kokker inneholder både matporno og interessante historier om jobben bak kulissene. Med to brødre som forholder seg forskjellig til arven etter faren Jiro, blir det også litt familiedrama. Jeg har skrevet om filmen tidligere i en artikkel om japansk mat på film og i tegneserier, med et lite sveip innom en restaurant.

localhero

Local hero

Fin og lun komedie om storkapitalen som kommer til en liten skotsk landsby. Peter Capaldi, senere kjent fra Doctor Who, Paddington og The thick of it, gjør sin gjennombruddsrolle. Mark Knopflers musikk fungerer til og med i sammenhengen. Begrepet klassiker kan sitte litt vel løst, men jeg synes det er på sin plass her.

secretofnim

Nimhs hemmelighet

Dette er en litt glemt perle av en tegnefilm fra 80-tallet. På en tid hvor Disney strevde med å finne seg selv, klarte animatøren Don Bluth å lage et spennende eventyr som føles forut for sin tid. Etter dette rotet han rundt med den dårlige versjonen av Ringenes Herre, blant annet. Men denne filmen har et godt rykte og jeg er spent på å se den igjen.

carlos-assayas

Carlos

I en uke med mange anbefalinger av filmer jeg har sett, er dette kandidaten til ‘Burde vært sett for lenge siden’-prisen. Den franske regissøren Olivier Assayas lykkes ikke bestandig, men han lager interessante filmer. Carlos handler om den kjente terroristen og er prisbelønnet flere steder. Et skår i gleden er det at dette kun er filmen som en radikalt nedklippet versjon av en mye lenger mini-serie. Tror jeg har den på DVD et eller annet sted.

Og ellers skrev jeg om ungdomsdramaet The sensational now tidligere i uken.

Stort utvalg standup-show på Netflix

31 jan

En genre Netflix har en imponerende samling av er standup-show. Avansert komedie har en renessanse nå med podcast, talkshows og artister som slår i gjennom på TV og film.

chelseaperetti

I Entertainment Weekly leste jeg om et show med Chelsea Peretti som nettopp hadde kommet ut. Siden det var produsert av Netflix, var sjansen stor for at det hadde kommet til Norge også. Der lå det ganske riktig og jeg så den drøye timen med standup.

Det var solid morsomt. Noen ganger kan standup bli forutsigbart, med sine egne klisjeer. Peretti klarte å overraske meg med interessante sosiale observasjoner og meta-humor som kommenterte genren.

Innledningen er nærmest en parodi på andre standup-show med en dramatisk presentasjon og liksom-klipp fra tidligere show.

Mindre vellykket er absurde bilder fra publikum og hva som skjer bak scenen underveus. Idéen så sikkert bra ut på papiret, men jeg synes det ødela flyten i vitsene.

Ellers er det nok av andre interessante standup-komikere på Netflix. Alt fra klassikere som Eddie Murphy og Richard Pryor til dagens mest anerkjente komikere som Louis C K.

5 Netflix-nyheter uke 4 2015

23 jan

Hver uke kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn denne uken, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

Denne uken har vi en uvanlig grøsser, surrealistisk animasjon, horror superhelt, den siste gode parodi-filmen og drama fra den amerikanske borgerkrigen.

exorcismemilyrose

The exorcism of Emily Rose

Grøsser er ikke favorittgenren min, men regissøren Scott Derickson interesserer meg fordi han snart skal regisserer Marvel-filmen Doctor Strange, min favoritt superhelt. Emily Rose har rykte på seg for å være en interessant og uvanlig, men ikke helt vellykket grøsser.

cloudy

Cloudy with a chance of meatballs

Animasjonsfilm er gøy, også for voksne. Denne surrealistiske fortellingen bygger på en barnebok og har fått overveiende gode kritikker. Jeg har hatt den på ønskelisten lenge.

hellboy

Hellboy

Guillermo del Toro laget denne superhelt-fortellingen med horror-elementer litt før Marvel invaderte kinoen for fullt. Jeg husker å ha sett denne på El Dorado med en gjeng der meningene strakk seg fra det verste de hadde sett til meg som likte den veldig godt. Oppfinnsom bruk av spesialeffekter og en annerledes vri på superhelter.

spaceballs

Spaceballs

I en tid hvor parodier kjemper om å være så dårlig som mulig, er den en lettelse å se Mel Brooks i toppform i 1987. Dette er den siste gode filmen fra Mel Brooks og en av de siste morsomme parodi-filmene som ble laget.

glory

Glory

Ukens seriøse alibi er Oscar-kandidaten fra 1989 om afroamerikanske soldater under den amerikanske borgerkrigen. Den er et stort hull i filmkunnskapen min, så den røk rett inn på Min Liste.

Er det noen av disse det ikke er verdt å kaste bort tid på? Eller er det noe mer seerverdig blant det som kom ut denne uken?

Selvbevisst engelsk komedie med Coogan

26 okt

I sommer tok jeg med iPaden og Netflix på ferie i USA. Til min store glede var amerikansk utvalg tilgjengelig på strømmetjenesten. På et par uker fikk jeg med meg høydepunkter som animen Attack on titan og dramaet Short Term 12.

Alan_Partridge_-_Alpha_Papa_poster

Blaingen avslørte også at Alan Partridge: Alpha Papa var tilgjengelig, en film jeg hadde lest om og gledet meg til. Men innholdet lå som norsk. Den kommer sikkert snart til Netflix i Norge, tenkte jeg, og bladde videre.

Nå er den på plass i det norske utvalget og en av de bedre komediene fra de siste årene. Karakteren utviklet av Stephen Coogan er en tidlig variant av typen mislykket person i en autoritetsposisjon med mer selvsikkerhet enn han har grunn til.

Første gang jeg møtte han var i meta-talkshowet Knowing me, knowing you. Her er Alan Partridge programleder for et gjenkjenbart type talkshow, som hele tiden strekker strikken litt for langt og på slutten av hver episode er på randen av nervøst sammenbrudd. Hele serien ligger på YouTube, så det er bare å gyve løs på den.

De neste sesongene, hvor han forståelig nok har mistet jobben i BBC TV, og ender opp som programleder i en lokalradio, var ikke like morsomme. Filmen tar opp tråden her, men klarer i større grad å fremkalle gapskratten min.

Arbeidsplassen til Alan Partridge er i ferd med å bli kjøpt opp av et selskap på jakt etter profitt og effektivisering. En av kollegaene blir sagt opp og holder ledelsen som gisler. Alan Partridges ego gjør at han svinger mellom å spille helt og være opprtunist på noen sekunder.

Etter hvert gjennomsyrer denne typen karakterer moderne komedie. Det som fremdeles gjør denne så interessant, er at ambisjonen om å bli anerkjent gjør at Partridge har en større selvbevisshet enn for eksempel David Brent i The Office.

Stephen Coogan leker hele tiden med sin egen rolle som en anerkjent komiker som ikke helt har samme kommersielle verdi som Ricky Gervais og andre kolleger. I The Trip på Netflix tas dette temaet enda lenger ut.

thetrip

Lettere fiksjonaliserte versjoner av han selv og komikeren Rob Brydon får i oppdrag av en avis å reise rundt i England for å spise på restauranter. Filmen består av tre lag som alle er interessante på sin måte.

For det første er samtalene under middagen utrolig morsomme, som å høre på en underholdene samtale på en fest hvor to intelligente og underholdende menn prøver å overgå hverandre. Deretter er det en komedie om to rivaliserende venner som er på roadtrip, på samme måte som i Sideways. Og til slutt smelter det hele sammen i en interessant film om å nå midtveis i livet uten å være sikker på at man har kommet dit man vil.

Jeg krysser fingrene for at mer av Stephen Coogans karakterer finner veien til Netflix, men Alan Partridge: Alpha Papa og The Trip er to fine steder å starte.

%d bloggere like this: