Tag Archives: kindle

Nettinnhold på iPad til Kindle eleser

8 Feb

Mange tror at Amazons Kindle eleser er et lukket system. Men det er faktisk veldig enkelt å sende innhold i flere formater til en av mine favoritt dingser.

kindle

Skal jeg lese noe lenger enn et par avsnitt, er Kindle den beste løsningen. En tekst ser mer ut som en papirside enn en skjerm. Og jeg blir ikke forstyrret av mail, varslinger fra spill og annet tull.

Så langt har det manglet en enkel metode for å sende innhold fra iPad, min foretrukne nettleser.

Nå har løsningen kommet, en app som heter Comfy Read.

Du installerer den, sier til Amazon at du tillater Comfy Read å sende mail til kontoen din, slår opp på Amazon hvilken mail-adresse som er knyttet til leseren din og registrer dette i appen. Gjør disse fire forholdsvise enkle skrittene, så er du klar.

comfyread

Neste gang du finner en lang artikkel du vil ta med deg på Kindlen velger du dele i Safari (eller Chrome) og klikker på Comfy Read-ikonet. Appen sender artikkelen til Amazon som omformatterer den og sender den til din eleser-enhet.

Så hvor finner du innhold det er verdt å sende til eleseren? Longform plukker ut de beste artiklene i langformat. Her er det alltid spennende journalistikk. Er du interessert i science fiction og fantasy anbefaler jeg Lightspeed Magazine, Clarkesworld og Beneath Ceaseless Skies.

Advertisements

Bøddelens datter oppklarer mystiske mord

1 Dec

Amazon har kastet seg helhjertet ut i jobben som bokutgiver. Et av de første prosjektene de gikk løs på var å utgi bøker andre amerikanske forlag ikke ville oversette. The Hangman’s Daugther var et av deres første forsøk i fjor sommer og ser ut til å ha blitt en stor suksess.

hangmans-daughter

Den lille byen Schongau blir utsatt for en mystisk mord-epidemi blant foreldreløse barn. De er merket med mystiske symboler, noe som fort bringer mistanken mot heksevirksomhet og den lokale ’kloke konen’.

Bøddelen Jakob Kuisl er inspirert av moderne idéer og oppfyller derfor sin plikt som torturist svært motvillig. Sammen med en ung doktor og datteren Magdalena jobber han iherdig for å finne den egentlige årsaken til forbrytelsene som plager Schongau, for å redde mistenkte hekser fra bålet.

Beskrivelsen av livet i byen og bøddelens plass i det sosiale hierarkiet er vel så spennende som det kriminelle elementet. Han hadde en plass i samfunnet som et utskudd på grunn av jobben han gjorde, men samtidig var oppgaven så klart definert at det på mange måter er en trygg stilling. Utenforskap, forakten på den ene side, og en slags respekt for jobben han gjør på den andre, gjør hovedpersonen svært interessant.

Mysteriet er spennende og godt definert. Oppklaringen er det verre med. Det ble litt for mange historievendinger som sto på at en av detektivene plutselig husket noe de beleilig hadde glemt når plottet tilsa at de skulle det. Jeg likte heller ikke scener med skurkene uten helter til stede hvor informasjon kunstig ble holdt tilbake om hva som skjedde.

Det har kommet en bok til i serien allerede, The Dark Monk, og jeg har den et stykke ned på prioriteringengslisten min. Bøddelens datter var underholdende så lenge det sto på, men mangelen på eleganse i mysteriet gjør at bok 2 kan vente. Så magefølelsen min sier ’OK, men ikke mer’ om ’The Hangman’s Daughter’.

China Miévilles Embassytown

3 Nov

Gunnar Bangsmoen gjesteblogger om science fiction-romanen Embassytown. Innlegget er tidligere publisert på Fokalt Fortalt.

Med glede har jeg slukt alt China Miéville har skrevet, men fortsatt står hans andre bok, Perdido Street Station​, sammen med The City & the City  fra 2009, som hans sterkeste og mest interessante verk. Miéville benytter ofte svært så oppfinnsomme, på grensen til det kryptiske, ord og språklige vendinger.

I​ hans niende bok, Embassytown, tar han denne språklige essensen til det ytterste på godt og vondt. Miéville finner opp ord, bruker ordene på nye måter og skaper dermed en verden mer fremmed enn ellers mulig. For ikke bare handler Embassytown om kommunikasjon og språkets forunderligheter. I fortellingen om Avice Benner Cho og den planetariske utposten Embassytown er språket også makt og avhengighetsskapende.

På mange måter blander Embassytownelementer​ fra mine to favoritter, Perdido Street Station og The City & the City​, men i dette tilfellet er ikke summen nødvendigvis større eller bedre enn delene. Embassytown er ofte mer fremmed enn Miévilles oppbygging av Bas-Lag-universet, men henter også elementer fra The City & the Citys filosoferinger, politiseringer og sentrale dualisme.

Embassytown foregår på planeten Arieka der menneskeheten har etablert en utpost mitt i en enorm by befolket av de innfødte Ariekei (eller bare «The Host»). Ariekei’ene er en av de mest unnvikende «fremmede», eller romvesener om du vil, noen gang oppfunnet (Miéville skal ha pønsket dem ut allerede som 11-åring). Noen fattige ord om «vinger», lemmer og tekstur får vi servert i små drypp, men noen helhetlig forståelse av hvordan disse vesenene ser ut uteblir. Mentalt og sosialt er de like unnvikende for de menneskelige nybyggerne som for oss lesere. Ariekei kommuniserer med to stemmer (tenk en slags lingvistisk brøk). De kan ikke lyve, eller i det hele tatt si noe som ikke er rent faktisk, og må derfor gjennomføre «ritualer» med gjenstander og levende vesener for å skape nye fakta, meninger, metaforer og sammenlikninger.

Hovedpersonen, den 38-årige kvinnen Avice Benner Cho, er en slik sammenlikning. Dette gjør imidlertid ikke Avice i stand til å kommunisere med Ariekei, en oppgave forbeholdt genetisk og elektronisk tilpassede tvillinger, de såkalte ambassadørene. En dag ankommer en helt spesiell ambassadør Arieka og når de taler til Ariekei’ene påvirkes de på en måte som får store konsekvenser.

Det er ikke mye som er like bra i Embassytown som i ​Miévilles tidligere bøker, men han har lykkes å skape en hovedperson i Avice som er utenpå fortellingen. Hun forklarer sjelden ting, og er ofte også utelatt fra flere av historiens viktige vendepunkt. Hun virker tidvis rådvill, og de valgene hun til slutt tar blir tatt av nødvendighet og ikke et ønske om å «gjøre det rette». Likevel er hun en bestemt karakter som gir historien en relativt nøytral stemme.

​Det største problemet med romanen er at løsningen på konflikten mellom de politiske menneskene og de påvirkelige Ariekei’ene går i mot humanistisk og oppløftende science fiction. Uten å røpe for mye blir konklusjonen at Ariekei’ene må endre sin kommunikasjon, sin stemme, sin fysikk og sin kultur, for å overleve, og dette skjer uten en grunnleggende kritikk av menneskene som helhet. Det er den hvite manns imperialisme som vinner igjen, og det var neppe Miévilles ønske eller formål med Embassytown.

Et annet problem er Miévilles gode idé om en lingvistisk inngang til science fiction blir forkludret av sin egen infløkthet. Tanken bak har blitt for kompleks på papiret og fortellingen føles ikke så medrivende og spennende som den burde være. Boka virker teoretiserende (på en uferdig måte) og for opphengt i sine idéer til at den overbeviser rent narrativt. Det spenstige og innovative språket til tross er Embassytownoverraskende drøy og tørr lesning.

Ekstremt forsvinningsdrama

24 Oct

En typisk sommerbok får deg til å bla videre selv om sol, strand og avslapning frister. De egenskapene er slett ikke å forakte resten av året heller. I sommer så jeg stadig Gone girl av Gillian Flynn toppe de amerikanske bestselgerlistene og ble nysgjerrig. Det er liten tvil om at den fyller kriteriene for en besettende leseropplevelse.

Nick Dunnes kone forsvinner fra hjemmet deres. Alt tyder på at noe kriminelt har skjedd. Selv om Nick bedyrer sin uskyld, har han en stygg evne til å plumpe uti med kommentarer som får han til å virke skyldig. Og statistikken tilsier at ektemannen står bak, ikke sant?

Annethvert kapittel er dagboken til offeret Amy Dunne. Her ser vi starten på forholdet hennes med Nick. Men hun virker heller ikke som en helt troverdig forteller av sin egen livshistorie.

Sakte men sikkert skrur fortellingen seg til. Jeg tok meg i å lure på hvor historien kunne ta veien videre mot midten av boken, men jammen klarer ikke Gillian å skru det hele til et par hakk til. Da blir psykologien til karakterene ganske ekstrem. Men det er som Dexter, TV-serien om seriemorderen som dreper forbrytere: I det ekstreme ser jeg noe skremmende gjenkjennelig.

Gillian Flynn skriver enkelt og medrivende på en måte som borer seg ned i karakterene. Det er nesten litt for kaldt og kynisk, men på en måte som er morsom – med mindre du blir fornærmet over tonen.

Den forholdsvis høye prisen på eboken på Amazon ($ 17,24) er nok en indikasjon på populariteten. Vel verdt prisen, etter min mening, og jeg ble nysgjerrig på de andre bøkene til forfatteren.

%d bloggers like this: