Tag Archives: iOS

Abonnementstjeneste for bøker

2 mar

Etter at Scribd ble lansert høsten 2013, prøvde jeg å få et prøveabonnement. På det tidspunktet var det kun tilgjengelig i USA. Etter å ha hørt en omtale av tegneserie-lanseringen i februar, sjekket jeg om en nordmann kunne bli med nå. Og nå var rettighetene på plass.

scribd1

Idéen er å gjøre flere 100.000 bøker og tegneserier tilgjengelig for en fast månedspris etter samme mønster som for Netflix for film/TV og Spotify for musikk. De har fått avtaler med tre av de fem største forlagene, i tillegg til flere små. Sjansen for å finne en gitt tittel er bedre enn på Netflix, men mye mindre enn på Spotify.

Tegneserieutvalget de lanserte med i februar er også ganske bra. De har med innhold fra Marvel, Boom!, IDW, Dynamite og flere indie-forlag. De har ikke hele katalogen til forlagene, men nok til at selv jeg som leser mye fant flere interessante titler å sjekke ut.

I tillegg har de lydbøker, men det har ikke jeg utforsket.

scribd2

Alt blir presentert i en fin app for iOS, Android eller web. Den har alt du forventer av en ebok-leser, inkludert understreking og bokmerker.

Det eneste jeg har å utsette så langt på appen er en halvveis implementering av tegneserier. Du har ikke samme muligheten til å gjøre fleksibel zooming på ruter som i Comixology.

Anbefalingene i appen fungerer derimot veldig godt. De er en kombinasjon av algoritmer som finner det Scribd tror du er interessert i basert på tidligere valg og godt redaktør-arbeid.

Jeg er imponert over appen og utvalget. Velger du å betale 9 dollar i måneden og vil ha full valuta for pengene, er det et begrenset utvalg. Men jeg har allerede samlet opp mer på ønskelisten enn jeg har håp om å komm ei gjennom det neste året og det legges hele tiden nye titler til.

Spider-man i uendelige baner

27 feb

Den store skrekken er gratis spill. Frykten for å bli lurt til å betale for temmelig simple saker lurer like rundt hjørnet. Jeg har selv opplevd noen ganger å starte på et spill som ser ganske bra ut, for så plutselig å møte veggen når det blir umulig å komme videre uten å kaste inn mange penger.

Heldigvis er det noen utviklere som klarer å finne riktig balansen.

Spiderman1

Spider-man Unlimited har gitt meg mye moro over flere månder. Det er en godt designet opplevelse i generen hvor du løper over uendelige baner med hindre som du unngår med svært enkle bevegelser på skjermen: Sveip opp, ned eller til siden. Temple run har hatt størst suksess med denne formelen tidligere.

Karakteren din løper over en bane med tre filer. På veien samler du opp reagensglass, unngår hindre og tar ned fiender.

I deler av banen kan du samle opp comboes ved å bevege deg gjennom ringer, noe som gir flere poeng. I deler av løypen svinger du deg gjennom byen eller klatrer oppover veggen. I tillegg til variasjon, gir det mer Spider-man stemning.

Spiderman2

Hver gang du spiller kan du velge mellom tre typer spill: En uendelig bane hvor målet er å komme lengst mulig, en historiebasert kampanje og tidsbegrensede utfordringer. Har du spilt deg fast i et brett, kan du som regel komme deg videre ved å hoppe over til en annen type spill.

I tillegg ligger det et samle-element ved at du kan få forskjellige utgaver av helten vår og et rollespill-element ved at du kan gjøre dem sterkere.

Så hvor ligger begrensningen? Du kan kun spille fem ganger, så må du enten få mer energi av vennene dine eller bruke en type ressurs det er vanskeligere å få tilgang til. Jeg har bare innstilt meg på å spille noen få ganger før en pause.

I spillet kan du også få ekstra liv ved å bruke denne ressursen. Stå i mot! Du vil heller bruke det på kjøpe nye helter.

Tålmodighet og smart bruk av tiden skal gjøre det unødvendig å bruke penger eller mer enn du vil for å støtte utviklerne.

Det er sjelden jeg har et spill liggende så lenge på iPaden. For meg er Spider-man Unlimited perfekt med sine korte sesjoner av enkel og variert action.

Nettinnhold på iPad til Kindle eleser

8 feb

Mange tror at Amazons Kindle eleser er et lukket system. Men det er faktisk veldig enkelt å sende innhold i flere formater til en av mine favoritt dingser.

kindle

Skal jeg lese noe lenger enn et par avsnitt, er Kindle den beste løsningen. En tekst ser mer ut som en papirside enn en skjerm. Og jeg blir ikke forstyrret av mail, varslinger fra spill og annet tull.

Så langt har det manglet en enkel metode for å sende innhold fra iPad, min foretrukne nettleser.

Nå har løsningen kommet, en app som heter Comfy Read.

Du installerer den, sier til Amazon at du tillater Comfy Read å sende mail til kontoen din, slår opp på Amazon hvilken mail-adresse som er knyttet til leseren din og registrer dette i appen. Gjør disse fire forholdsvise enkle skrittene, så er du klar.

comfyread

Neste gang du finner en lang artikkel du vil ta med deg på Kindlen velger du dele i Safari (eller Chrome) og klikker på Comfy Read-ikonet. Appen sender artikkelen til Amazon som omformatterer den og sender den til din eleser-enhet.

Så hvor finner du innhold det er verdt å sende til eleseren? Longform plukker ut de beste artiklene i langformat. Her er det alltid spennende journalistikk. Er du interessert i science fiction og fantasy anbefaler jeg Lightspeed Magazine, Clarkesworld og Beneath Ceaseless Skies.

Mer digital leke enn spill

2 feb

Hvor enkel kan mekanikken være i et spill og likevel være et spill?

TapTitan

Ta Tap Titans. Midt på skjermen er det et monster. Det eneste du kan gjøre for å ta knekken på det er å trykke på skjermen.

Det er alt. Likevel har jeg spilt det jevnlig i flere uker nå.

Det hjelper at grafikken er er oppfinnsom og stilfull i Genndy Tartakovsky-stil. Og poengsummene er helt absurde. Ganske fort blir milliarder bare småtteri.

Et par elementer gjør at jeg kan ta kontroll over hva som skjer, men selv de er ganske små og subtile. Penger fra kampene kan brukes til å kjøpe små krigere som hjelper til. De kan oppgraderes med forskjellige egenskaper. For karakteren du styrer kan du kjøpe krefter som aktiviseres på strategiske øyeblikk. Og du kan kjøpe Artifacts som gir vitamininnsprøytinger til kampene. Så du har noen valg.

Men til syvende sist er det bare en bevegelse du kan gjøre. Tromme fingeren på skjermen.

DeepLoot1

Deep Loot er en annen app jeg liker å slappe av med som er så enkelt at det knapt kan kalles et spill.

En liten kar blir kastet utenfor båtripa. Under overflaten er det fisk som skader deg, fjell du må bore deg gjennom, skatter å samle og ruiner å utforske.

Luften du tar med deg begrenser hvor lenge du kan svømme rundt. Sjødyr og landskapet hindrer deg i å få med deg ubegrenset med skatter.

Etterhvert som du tjener penger på hvert dykk, kan du bruke det til bedre utstyr og forskjellige hjelpemidler. Men her er det ingen hast. Ta deg den tiden du trenger. Å gå tom for luft har ingen negative virkninger, det er bare å slippe seg ut på dypt vann en runde til.

DeepLoot2

Alt du finner på bunnen gir enten penger eller går inn på et lager. Der samler du til fulle sett med skatter, sjøstjerner i alle farger eller skattekart. Når et sett er fullt, kan du selge det.

Begge disse spillene virker neste beroligende. Det er mer som en elektronisk leke, enn et spill hvor det er viktig å vinne. Jeg tror det er min form for meditasjon.

Begge spillene finnes til iOS og Android.

Lek med kampesteiner

31 des

Hvor lenge et spill blir liggende på førstesiden på iPaden er det ultimate kvalitetstegnet. Grafikken kan være aldri så bra, designet verdens mest elegante, men blir det forvist til en mappe eller skyen, hjelper det svært lite. Da har det ikke fenget meg.

boulder

De siste månedene har The Great Boulder of Death gått seg varm på mine Apple-enheter (det finnes også på Google Play). Det kan spilles på et par minutter eller over lenger tid for å nå neste mål. I tillegg har det adskillig humor.

Kjernen i mekanikken kan minne litt om alle løpespillene der du hopper, dukker og samler poeng. Temple Run er vel det mest kjente de siste årene.

Men det er også forskjeller fra andre spill i genren. Kampesteinen du styrer ruller nedover en bred åsside, så du har langt større bevegelsesfrihet. Et viktig poeng er at du skal knuse alt som er mindre enn deg og unngå det som er større. Alt med pigger kan gjør at du sprenger i luften. Etter å ha samlet nok energi, blir du til en flammeball som tar med seg alt i sin vei.

Grafisk ligner spillet på konsoll-klassikeren Katamari Damacy. Her begynte du som en liten ball som rullet over små gjenstander som tegnlestifter og fluer. Etterhvert som alt rasket festet seg til deg, ble du større og kunne fange opp større gjenstander. Kampesteinen din vokser aldri på denne måten, men de lettere absurde figurene som prøver å flykte fra deg minner om Katamari.

Grafikken og settingen gjør at jeg trekker på smilebåndet under spillingen. I tillegg settes tonen av en stumfilmaktig melodi og jodling ‘Game over’ når kampesteinen sprenger. Kanskje er det best å slå av lyden, men det er litt gøy også.

Det som holder på oppmerksomheten min over tid er at penger jeg samler opp gjør at steinen får nye krefter. I tillegg dukker det opp flere gjenstander og skapinger i bakken når jeg når gitte mål. De siste månedene har det i tillegg kommet 3 nye steiner. De har ny grafikk, egenskaper og nye mønstre i hvordan ting dukker opp i bakken.

Spillet er gratis, så her lurer ønsket om at du skal kjøpe utbygninger med juveler i bakgrunnen av designet. Min erfaring er imidlertid at du klarer deg helt fint uten å bruke ordentlig penger. Penger kan samles opp i et helt greit tempo i spillet, juvelene samler du fint i bakken og du ender aldri i situasjoner du ikke klarer å spille deg ut av.

Så Boulder of Death er en varm anbefaling på tampen av spillåret 2013.

Eventyrere på rekke og rad

20 mai

Det første spillet jeg husker å ha spilt på en mobiltelefon var Snake. Hvis jeg graver enda lenger tilbake i nostalgiske minner, var det kanskje et av mine første programmeringsprosjekter på VIC20, min første datamaskin.

Prinsippet er enkelt. En slange navigeres rundt på skjermen. Oppgaven er å unngå å krasje med veggene eller seg selv. Etterhvert som den spiser opp poeng blir den lengre og vanskeligere å navigere.

nimblequest

I NimbleQuest bygges dette enkle prinsippet ut til noe som ble en besettelse, selv for meg som er vant til både 3D-spill og Angry Birds. Hver del av slangen er en liten fantasi-karakter som har sine spesielle styrker og svakheter. Hvert spillbrett har en masse monstre som prøver å hindre deg i å få køen din med eventyrere helskinnet gjennom nivået.

Når lederen din er død på slutten av et spill har du samlet inn poeng. Disse kan brukes til å kjøpe permanente forbedringer eller å bygge opp hver karakter i tre nivåer.

Hver av dem har sin egen personlighet gjennom hvordan de angriper monstrene rundt seg. Det påvirker hvordan du bør styre rekken din mot angriperne. Sistemann i en lang rekke er det vanskelig å kontrollere, men lederen din bestemmer om du bør konfrontere motstandrene direkte, ta et flankeangrep eller holde avstand.

Kontrollene er velsignet enkle: Du sveiper i den retningen du ønsker lederen din skal gå. Krasj føles som ditt ansvar, ikke en feil i programmet. Dersom stimen av monstre blir for tett, begynner de å krasje inn i deg. Da må du sørge for helter med sterkere angrep eller å lage en tettere rekke.

nimblequestsc

Kombinasjonen av et enkelt konsept, mye å samle på og muligheten til å gjøre karakterene sterkere, gjør NimbleQuest slitesterkt både for korte og lengre spillsesjoner. I frustrerende øyeblikk i de første spillene kan du få følelsen av at tilfeldighetene styrer, men både strategi og teknikk er viktig for å nå de senere brettene og heltene.

Tips

  1. Det er mulig å kjøpe karakterene sterkere. Du burde klare deg helt fint uten å bruke ekstra penger til du har fått alle karakterene opp til nivå to. Da begynner det å butte mot.
  2. Jeg anbefaler å bruke pengene på å kjøpe røde juveler når du føler at det går sakte fremover. Det gjør at poengene du samler opp blir mer verdt og at det går fortere å bygge opp karakterene. Det er et engangskjøp på kr 28,-. Vent med denne investeringen til du vet at det er verdt pengene for deg.
  3. På de senere nivåene er det helt nødvendig å holde rekken tett. Lag formasjoner som konsentrer angrepene.
  4. Gå etter monstre du har skadet først for å bli kvitt dem. Det er særlig viktig på brett med trollkvinnen. Hun helbreder skadede monstre, så det kan også lønne seg å prioritere henne i angrepene.
  5. I grupper med monstre lønner det seg å gå etter lederen først. Da dør resten av gruppen også.
  6. Delta alltid i Arena- turneringen. Uansett hvor dårlig det går, vinner du ti mynter du kan bruke til powerups.
  7. Jeg pleier alltid å varme opp et par runder, for så å bruke mynter på powerups for å sette inn et skikkelig støt for å erobre det neste brettet. Både skjold, liv og angrep er nyttig, men ekstra fart har jeg aldri blitt komfortabel med. I tillegg kjøper jeg ekstra karakterer på de senere brettene hvis jeg begynner å nærme meg rekorden.

Lykke til!

Elektronisk retro fiskelykke

26 mar

Spill fra 80-tallet har blitt så populært at det nærmest har blitt sin egen genre. Retro, snakker utviklere ofte om. Nostalgi er imidlertid ikke nok. Når jeg går tilbake til klassikerne eller de som etteraper dem, oppdager jeg at gamle dager var mer enn intense spillutfordringer. Det var også klønete kontroll og kjedelig grafikk.

Det er som med arkitektur. Selv om jeg liker gamle bygninger, er det ikke nødvendigvis en god idé å kopiere tidligere tiders storhet. Vi må skille nostalgi fra hva som fungerer i dag. Å gjenskape en byggestil eller en klassisk spillopplevelse, krever kreativitet og oppdateringer.

ridiculous fishing

På spillfronten er Ridiculous Fishing et svært vellykket eksempel på å gjenskape elegansen i klassikerne. Det er gjort ved å tilføre en liten dose nytt til det enkle designet.

Du spiller en fisker i svært eksotiske farevann. Etter å sluppet ut snøret, må du bevege iPhonen eller iPaden for å unngå å treffe sjødyr. Så snart snøret støter borti noe under overflaten, må du dra det opp. Da er det om å gjøre å bevege seg slik at du får mest mulig med deg på vei opp. Vanligvis avskyr jeg bevegelseskontroll, men her fungerer det ypperlig. Til slutt kastes fangsten opp i luften og du må skyte den ned.

Et visst element av strategi får du ved forskjellig typer våpen, kroker og snører. Med en motorsag festet til enden, måker du gjennom alt som hindrer deg, men en begrenset mengde bensin gjør at du må bruke den smart.

Helt absurd og veldig enkelt, som tittelen signaliserer. Men hvis det var lett å lage et så engasjerende spill, hadde alle gjort det. Og det skjer ikke.

Et element med at du legger alle de 66 forskjellige sjødyrene du fanger i et album, stimulerer samlertrangen. Når du når noen mål om nye arter, åpner du nye lokasjoner med nye fisker. I tillegg får du penger for alt du skyter, noe som gjør at du kan få hjelpemidler for å nå stadig større dybder.

Spillet koster kr 21,-, mer enn vanlig for lignende apper. Til gjengjeld er det ikke noen mulighet for å kjøpe seg fordeler. I en verden av freemium hvor utviklerne satser på utålmodighet som forretningsmodell, er det forfriskende å måtte bruke egne evner for å utforske alt ‘Ridiculous Fishing’ har å by på.

Tilt og vinn i Zen Pinball

5 jan

Pinball er kjempegøy, men jeg er ikke særlig god til å spille det. På gamlemåten hadde pengene rent fort ut. Det er selvsagt synd at kunsten å lage fysiske pinball-automater er i ferd med å forsvinne, men elektroniske varianter har sine fordeler.

I motsetning til mange andre spill fra arkadehallen har pinball sin rot i fysiske kuler som spretter rundt på et brett. Den første utfordringen er derfor å klare å gjenskape den samme følelsen digitalt.

Jeg har prøvd mange spill, men kun en utvikler har lykkes etter min smak: Zen Studios. Jeg har spilt Zen Pinball mye, både på Xbox og iPad, og de har kommet ut på flere plattformer.

pinballquest

Hvert enkelt tema for spillet føles forskjellig: Tyngden på ballen, treghet på flipperne og motstand i brettet. Spillet gir deg mulighet til å gå inn og stille på flere av disse egenskapene. Når det gjelder å få spillet til å føles fysisk er konkurrentene langt dårligere.

Deretter er det viktig å ha et tema som fenger og som er godt representert i utfordringene på brettet. Egentlig er mønstrene du prøver å finne viktigst, men Marvel-lisensen på flere av brettene til Zen gjør deg nysgjerrig. Står du helt fast i få finne ut hvor du bør sende ballen, er det en kortfattet guide som peker deg i riktig retning på hvert brett.

Og så er det til slutt fint at spillet utnytter de elektroniske mulighetene. I Zen Pinball representeres oppgaver med figurer som beveger seg over brettet. De må ikke influere på hvordan kulen går. Figurer som beveger seg i området hvor kulene triller bryter illusjonen om et fysisk spill. Jeg har sett hvordan det kan ødelegge i andre spill.

Et annet eksempel på interessante digitale effekter er bonusbrett som er mer detaljerte enn det som ville være mulig i arkadehallen. I et spill snus tyngdekraften på en snedig måte i en del av brettet.

pinballmarvel

For en fersk pinball-spiller kan inntrykket være at en høy poengsum først og fremst dreier seg om flaks. Det skal ikke mye spilling til for å se at det dreier seg om presisjon og beregning, både for å sende ballen i riktig retning med riktig fart og å finne mønstrene som gir maksimum uttelling. Jevnlig spilling med oppmerksomheten på topp gir stadig bedre resultater.

Det blir jevnlig lagt ut nye brett til Zen Pinball på alle plattformer. Nedlastning koster som regel noen tiere. Siden hvert brett nesten er som et godt laget spill i seg selv, synes jeg det er vel verdt prisen.

Zombier og aztekere løper for livet

23 nov

Touch-skjerm og små enheter du kan ta med deg overalt har skapt noen nye genre. I det siste har Temple Run sørget for et gjennombrudd for det endeløse løpespillet, hvor en karakter beveger seg ubønnhørlig fremover, mens farer må unngås og belønninger plukkes opp. Jeg ser at iTunes nå har en egen kategori for denne typen spill.

Min favoritt av denne typen spill er Zombie Tsunami. Du spiller i starten et ensomt monster. I løpet av spillets gang plukker du opp en bøling mennesker og skaper dem om til daudinger. Alle som står litt forvirret rundt er det bare å spise hjernen til. Sitter de inne i et kjøretøy kreves det en større mengder zombier for å få omvendt dem.

Dulter du borti bomber, motgående biler og andre hindre, mister du medlemmer i flokken din. Hopper du feil risikerer du at hele hurven forsvinner ned i et juv, tapt for alltid.

Å ha en stor flokk zombier på skjermen er et så synlig bevis på suksess. Grafikken er humoristisk, noe som løftes ytterligere når du omskapes til et supermonster, for eksempel når alle zombiene smeltes sammen til en stor vandrende kjempehjerne med laserblikk.

Zombie Tsunami vet å belønne alt du gjør med bling. Penger kan oppgradere flokken din og supermonstrene, eventuelt gi mer kortvarig fordeler. Hver gang du har samlet 50 hjerner fra mennesker du har tatt, uansett om du mister dem i løpet av spillet, får du to skrapelodd med mulighet for premier. Og ved å gjøre oppdrag, oppfylle mål litt på siden av å komme lengst mulig i et spill, får du ytterligere premier.

Selv i et spill hvor du mislykkes, får du følelsen av å komme litt videre. De siste ukene har Zombie Tsunami blitt oppdatert med nye oppdrag, så etter en pause har jeg tatt den endeløse løpingen opp igjen. Vil du få en fordel ved å kjøpe oppgraderinger, er det mulig. Så langt har jeg ikke sett noe ekstra.

Totem Runner har valgt en ny vinkling på genren. Du løper fremdeles, denne gangen som en azteker. For å komme unna hindringer gjør du deg om til en svevende ørn som styres med bevegelser. På bakken er det et villsvin som er best for å hanskes med hindringer og monstre. Underveis samler du juveler og når du har 50 kan du bli til en usårlig åndeslange.

Du må imidlertid unngå å bruke kreftene dine. Hvor godt du lykkes med et brett avgjøres av hvor mye planter du får sådd. Det kan du kun gjøre som vanlig menneske. For å få full score må du vente med å bruke kreftene dine så mye som mulig.

Grafikken er mørk og særegen. Både helten, skurkene og landskapet består mye av svart, ispedt klare farger, særlig rødt. Det er med på å definere en ekstrem stemning i spillet.

Jeg har nå spilt til den tredje gruppen av brett. For å komme dit må du både klare det foregående og ha fått en viss poengsum for hvert brett. Jeg ser nå at den siste gruppen brett krever så gode resultater at det knapt er noe vits i å forsøke en gang. I motsetning til zombie-spillet er Totem Runner svært dårlig på å belønne resultater.

Mange klager over at alle spill har blitt for enkle i dag, det går for fort å runde dem. Er du en av dem som foretrekker retro-spill med et vanskelighetsnivå som på 80-tallet, kan jeg anbefale de senere brettene på Totem Runner. Flere av brettene krever svært presis navigering for å unngå alle farer. Dette er ikke noe for en fem minutters avslapning mens du venter på bussen, på godt og vondt.

%d bloggere like this: