Tag Archives: image

Farlige damer og okkulte monstre

30 Jan

And all that wishing that I’ve never met her? Those thoughts evaporate the second I see here again…

Femme fatal kan fort bli en utslitt klisjé: Vakker dame lurer menn til å gjøre forferdelig saker de egentlig ikke ønsker. I Fatale har har Ed Brubaker og Sean Philips klart å bruke konvensjonen på en interessant måte ved å blande noir og Lovecraft.

Ed Brubaker er i en interessant posisjon blant skapere av tegneserier. Han kjempet seg frem til toppen av Marvel-universet. Versjonen av Captain America vi ser på film nå bygger mye på hans arbeid over flere år.

På toppen hoppet han av til en unik avtale med det største indie forlaget i det amerikanske markedet, Image. Sammen med tegneren Sean Phillips fikk han lov til å lage akkurat de seriene han ønsket. Så langt ser det ut til å ha vært en suksess for alle parter.

fatalefullserie

Fatale forteller historien om Josephine. Alle mennene rundt henne faller som fluer, men det er mer en forbannelse enn velsignelse. Grunnen er at tiltrekningskraften er høyst ufrivillig og ikke kan slås av. Den er påført henne av en mann som tilber gamle, okkulte guder.

Fortellingen fortelles i et intrikat plot som strekker seg over hundre år og 25 hefter, før den elegant avsluttes.

Sean Philips har samarbeidet med Ed Brubaker over flere år. Illustrasjonene hans er røffe og realistiske i en stil som passer til den typen pulp som gjennomsyrer flere av prosjektene. Jeg anbefaler gjerne alle sammen.

I siste kapittel av Fatale overgår Philips seg selv med illustrasjoner som tar han ut av komfort-sonen. Drømmer og visjoner gjør at han taf frem teknikker jeg ikke har sett i noe av han tidligere.

Fatale har jeg både lest digitalt mens den gikk og kjøpt i bøker for å ha i bokhyllen.

fadeout

Den nye serien til Brubaker og Philips har kommet ut i en håndfull kapitler. The fade out er satt til Hollywood på 50-tallet. Historien er mer klassisk noir, som noe James Ellroy kunne ha skrevet. Alt virker svært lovende så langt. Essays med klassiske Hollywood-serier er en stor bonus.

velvet

En tredje serie Brubaker lager paralellt er Velvet. Tegneren er Steve Epting, samme fyren som laget Captain America-serien om Wintersoldier med han for noen år siden.

Den handler om sekretæren i en engelsk etterretingsorganisasjon på 60-tallet som kan mer enn å ta telefonen. Det viser seg at hun har en fortid som hemmelig agent. Etter noen få sider må hun ta frem gamle kunnskaper når hun blir jaget av en horde mannlige agenter. Dette føles som klassisk James Bond med et strøk av feminisme.

Produksjonen til Ed Brubaker er svært oppløftende. Den viser at tegnenserie-industrien nå setter pris på kreative hoder. Han viser at det er mulig å gjøre suksess på å lage historier i genre Marvel og DC unngår.

Advertisements

Livvakt i en føydal fremtid

23 Nov

Lazarus er den beste nye tegneserien i 2013.

Greg Rucka har bygget en interessant fremtidsverden med fasinerende karakterer. Alt er konstruert på en måte som gir god plass til å utforske nye historier.

lazarus

Tegnestilen til Michael Lark er realistisk, med begge beina trygt plantet på den utarmede jorden, noe som står godt til den håpløse verden som beskrives. Santi Arcas legger på farger som gir et ekstra lag av skittenrealisme til fortellingen.

En gang i en nær fremtid har verden vært gjennom en total økonomisk kollaps. Alt styres av noen få familier som kontrollerer alle ressurser. De har et forholdsvis lavt antall leilendinger som utfører alt arbeide for dem. Alle installasjoner beskrives med tre tall: Familie 2, Leilendinger 256, Søppel 154000. Det setter stemningen i boken.

Selv om familiene som styrer verden har all makt, slåss de konstant seg i mellom. Og konflikter kan også oppstå innad i en familie. Derfor har hver familie en biologisk og teknisk manipulert livvakt som tåler mye juling. Navnet på serien, Lazarus, er tittelen på denne svært dyrebare beskytteren.

I tillegg er hovedpersonen, Forever, hjernevasket til å tro at hun er datteren av lederen av Carlyle-klanen. Her ligger det adskillig potensiale for konflikt fremover. Det er antydet at neste bok vil dreie seg om hvordan en Lazarus blir trent og manipulert, fysisk og psykisk.

Første historien på fire hefter, nylig samlet i en bok, forteller en avsluttet historie om en konflikt med en rivaliserende familie. Her er det politiske intriger og masse action. Uten masse forklaringer får vi et godt bilde av verden gjennom handlingen.

For eksempel blir Forever introdusert i et angrep hvor det virker som hun er død. Ved å vise hvordan hun klarer det som normalt er fysisk umulig og hvordan bioteknologi brukes for helbrede henne, får vi et godt bilde av verden og karakteren.

Et annet eksempel på god visuell historiefortelling, er en kamp i siste kapittel som skifter mellom å vise hva som skjer i kampens hete og kommentarene til det medisinske teamet som overvåker Forever på avstand.

En liten advarsel dersom du planlegger å kjøpe boken. Den har en ekstra fire-siders historie fra Previews, men mangler mye interessant ekstramateriale som i detalj viser hvordan verden gikk fra dagens situasjon til hva som blir beskrevet i tegneserien. Det kan være vel verdt den ekstra prisen for heftene.

Lazarus er årets nykomling. Skaperne tar jobben seriøst. De avsluttet første historie i fire månedelige kapitler i oktober, og starter opp med neste del i desember. Denne pausen gjør meg trygg på at kvaliteten vil holde seg på topp.

Aktuelle tegneserier: Tenåringer og superkonflikt

22 May

Tegneseriefavoritter jeg har lest i det siste

youngavengers

Young Avengers 1 – 4

Sitat: Now cease you texting! Time to have the let’s-save-reality chat.

Kieron Gillen er en forfatter som har overrasket meg positivt hver gang jeg har lest noe av han. Med Young Avengers har han oppnådd status som en fyr jeg ser etter.

Ingen av karakterene er helter jeg har hørt så mye om før, med unntak av Loke. Ja, han er tenåring nå. Etter at historie og minner ble tatt fra han, virker han mer frisk enn på lenge. Personligheten er imidlertid den samme og det er mye humor i hvordan prøver å overbevise resten av gjengen at han er til å stole på.

De unge heltene snakker i en frisk dialog, som Joss Whedon på en bra dag. Det mest spennende skjer innad i gruppen. Og bra er det, for motstanderen deres er mer en vandrende metafor enn en trussel: En demon som vil kvele dem i omsorg, mens den hypnotieserer alle voksne.

Tegningene til Jamie McKelvie holder også et høyt nivå. De eksperimenterer vilt med ruter og design, uten å miste historien av syne. Høydepunktet var en halvsides skisse hvor grafikken viser en av heltenes kamp tvers over et helt rom, med fotnoter som forklarer hva som skjer.

injustice

Injustice: Gods among us 1 – 18

Sitat: You think Superman will take over the world and you want me to help you stop him.

En tegneserie som bygger på et spill høres ikke særlig lovende ut, men Injustice fra Tom Taylor har overrasket meg med hvor bra den er. Spillet kom for noen uker siden til alle de store konsollene og på mobil. Her slåss alle de sentrale DC-karakterne mot hverandre, helter som skurker. Noe måtte man jo finne på for å forklare situasjonen.

Det hele starter med at Jokeren kidnapper en gravid Lois Lane og lurer Superman til å forårsake hennes død. Her ligger min største kritikk mot historien. Dette er en klassisk kvinnen i kjøleskapet-situasjon, et uttrykk Gail Simone brukte for å beskrive en situasjon hvor en kvinnelig karakter blir drept for å motivere den mannlige helten. Interessant at det å påpeke en klisjé på den måten gjør meg mer kritisk.

Men det hele fører til et interessant sted. Superman bestemmer seg for at det er på tyde å rydde skikkelig opp i alle superskurk-problemer. Batman synes metodene til hans tidligere venn blir for ekstreme. Begge samler troppene og braker sammen.

Dette er ikke en seriøs dekonstruksjon av superheltgenren, men en over gjennomsnittlig underholdende og godt laget historie hvor vi får se kjente karakterer fra nye vinkler. Og så liker jeg det ukentlig formatet.

Injustice kommer ut en gang i uken digitalt til 7 kroner og leses med et liggende brett. DC har vært flinke til å utnytte mulighetene i det nye mediet og utgir 6 forskjellige serier ukentlig på Comixology. Jeg anbefaler varmt antologiene Legends of the Dark Knight og Adventures of Superman.

fiveweapon

Five weapons 1 – 3

Sitat: That churlish Shainline kid hath darkened our souls

13 år gamle Tyler blir sendt på kostskole i beste Harry Potter-stil. Målet er imidlertid ikke å utdanne barna til å bli magikere, men leiemordere. Som forventet er helten vår en outsider med en hemmelighet. Mer uventet er det at han prøver å overleve uten å bruke våpen.

I hvert hefte utfordrer han lederen i en av våpen-klubbene, uten å slåss selv. Det fører til morsomme situasjoner Jimmie Robinson løser svært oppfinnsomt, både i tekst og bilde. Som ivrig leser av manga minner situasjonene om japanske duell-historier, men serieskaperen går også sine egne veier.

Jeg skal ikke si dette er det beste som utgis akkurat nå, men kanskje det mest underholdende.

thrillbent

Thrillbent

Nå begynner portalen Thrillbent virkelig å leve opp til Mark Waids drømmer om digitale tegneserier. I fjor høst publiserte han og Peter Krause Insufferable, en serie om konflikten mellom en fallert superhelt og hans i overkant arrogante drittsekk av en medhjelper. Svært bra og jeg er sikker på at dette hadde gjort det bra som indie-serie. Isteden ligger det gratis på nettet.

I en periode var det populært å lage digitale serier som var animert. Det var noe ordentlig surr og gjorde meg klar over hvor viktig det er å styre lesehastigheten selv på tegneserier.

Grepet Mark Waid tok var å bruke bredden på skjermene folk leser på nå, litt som beskrevet for Injustice. Dessuten oppdateres grafikken på måter som ikke ville fungert på papir. Noen ganger når du blar, forandres bare deler av et bilde, for eksempel en dialogboks eller lydeffekt legges til. I andre tilfeller er det mer som å bevege seg mellom ruter eller sider. Det føles unikt for det digitale mediet, uten å fjerne seg for langt fra utspringet.

Etter en pause fra rundt jul til for en måned siden legges det nå ut innhold og kapitler nesten daglig. Mark Waid har fått en lang rekke kreative mennesker til å lage grafiske fortellinger i et vidt spekter av genre. Dette er så bra at jeg gjerne kunne betalt for et abonnement, men foreløpig er alt gratis.

Aktuelle tegneserier: Indianere, skybrudd og dødsduell

29 Mar

Tegneseriefavoritter jeg har lest i det siste

comics_sacrifice_cover

Sacrifice 1 – 6

Sitat: You’re friend of the poet-warrior – he asked for a favor before I transformed him into a god. He said you were lost, and you wanted to go home. He quoted… Joy Division.

I 2011 ble Sam Humphries et navn å følge med på. Det begynte med den selvpubliserte serien Our love is real, om et fremtidssamfunn der seksualiteten har tatt uventede retninger. Deretter startet han serien Sacrifice. Etter tredje nummer ble han sugd inn i kommersielle Marvel-serier, noe som etter min mening har vært mindre vellykket.

Heldigvis har han de siste månedene klart å avslutte Sacrifice.

Hector har problemer med eplipsi og et liv ute av balanse. Etter et kraftig anfall ender han plutselig tilbake i azteker-riket, før europeerne invaderer. Han er besatt av tanken på redde den gamle sivilisasjonen. For å klare det må han navigere en komplisert politisk situasjon med kriger-kaster, opprørere, religion og blodoffer.

Tegningene har en litt kantete, utilpass stil som står bra til den psykiske tilstanden til Hector og det brutale samfunnet han prøver å navigere. Den ligger langt fra en realistisk, moderne stil, og minner mer om indianer-relieffer fra Sør-Amerika.

Når serien forrige uke ble avsluttet, må jeg si den levde opp til det usedvanlige konseptet. Skyld, religion, offer ble mikset med moderne idéer og Joy Division. Selv om jeg synes superhelter kan være veldig gøy, håper jeg at Sam Humphries vil ta styringen over egne prosjekter igjen snart.

privateeye

The Private Eye 1

Sitat: I want to hire you to find out everything about someone. Me.

Saga var den mest imponerende tegneserien jeg lest i fjor. Nå har forfatteren Brian K. Vaughn startet et svært interessant sideprosjekt. Han og tegneren Marcos Martin tok seg ikke tid til å vente på forlag eller Kickstarter. I stedet har de gitt første heftet ut elektronisk til den prisen du synes det er verdt å betale.

En gang i fremtiden har verden gått gjennom et digitalt skybrudd. Alle data har blitt tømt ut på nettet. Det har ført til at folks forhold til identitet og personvern har endret seg radikalt. Et uttrykk for det er at mote i stor grad ser ut til å bety å kle seg i et kostyme og bruke masker. Men jeg tror det også kommer til å vise seg på andre måter i løpet av serien.

Genermessig er dette en noir. Hovedpersonen er en slags informasjonsdetektiv. Ganske snart dukker det opp en vakker femme fatale hos han som vil ha hjelp. Mord og mysterier lurer like rundt hjørnet.

Noen kritikere har sagt at historien ikke er like interessant som i Saga. Min følelse er at det er fordi Vaughn spiller på andre strenger her. Han har bare skrapt på overflaten både i fremtidssamfunnet og historien.

Noe av det som gir ‘The private eye’ tyngde er de detaljrike tegningene til Marcos Martin. I tegningene som viser gatebilder formelig drukner jeg i detaljer å drømme meg bort i. Nærbildene som fokuserer mer på samtaler er uttrykksfulle  Alt er fargelagt med stor fantasi av Muntsa Vicente, uten å bli glorete.

Min oppfordring er å støtte prosjektet ved å laste ned lovlig. 1 dollar er rimelig for et prosjekt du vil teste og 3 dollar standard fullpris for et hefte. Jeg betalte 4 dollar for å oppmuntre et bra prosjekt.

deathmatch

Deathmatch 1 – 4

Sitat: We’re placed in a box and expected to fight. I rather think this ghastly competition favors those of us capable of thinking outside it.

Flere prøver seg på å kaste en haug med superhelter i gladiatorkamper om dagen. Avengers Arena fra Marvel synes jeg bare var trist og ga opp etter først nummer. En grunn er nok at noen av karakterene er blant mine favoritter og jeg vil ikke se dem død. Eller mer sannsynlig, at de blir vekket til live igjen.

Deathmatch velger en annen innfallsvinkel. Paul Jenkins, en veteran fra både Marrvel og DC, har bygget opp sitt eget univers av superhelter med en lang historie fra bunn. Vi ser imidlertid bare glimt av den, fordi fortellingen kaster oss rett inn i en kamp på død og liv mellom 64 personer. Fordelen ved dette grepet er at knapt noen er fredet av neste superheltfilm eller lisesensspill.

Utfordringen er å få oss til å bry oss. Det gjør Paul Jenkins ved å bruke mer tid på noen karakterer. I andre tilfeller lager han karakterer som spiller på arketyper fra mer kjente pulp-universer. Dessuten fornekter han seg ikke billig triks som et turneringskart og leksikon-artikler over de karakterene som får mindre plass. Alt i alt begynner jeg å få glimt av og oversikt over en stor, spennende verden.

Hovedmysteriet er hvorfor helter og skurker tvinges til å slåss mot hverandre. Der stiller vi og karakterene på like fot. Så hva som skjer blir den røde tråden i historien.

Dette er interessant og underholdende historiefortelling med høy vanskelighetsgrad. Førstenummer koster 1 dollar, så det er overkommelig å få en smakebit.

constantine

Constantine 1

Sitat: A man can’t enjoy his lutefisk alone.

La meg gjøre det helt klart at dette ikke er en anbefaling. Dette er mer kuriosa.

Mange ble opprørt når DC la ned Vertigo-serien Hellblazer og erstattet den med en mer ungdomsvennlig serie med anti-helten John Constantine. Historien er ikke dårlig, men sørgelig konvensjonell til å komme fra Ray Fawkes og Jeff Lemire.

Magikeren vår er en skikkelig drittsekk og utnytter vennene sine for å unngå at ondskapen tar over verden. Det hele ligner faktisk ganske mye på nummer 1 av Hellblazer, men i en utvannet utgave.

Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi de drar til Norge. Og det hele er temmelig absurd. Han drar på et fly eid av Air Norway med flyvertinner i mini-skjørt. Han drar til et hotell med et okkult tempel, alt bygd i is. På veien spiser de lutefisk ut av take-away-bokser. Norge er jammen eksotisk!

Ukens tegneserier: Star Wars, thriller og tordengud

17 Jan

Mine favoritter blant tegneseriene som kom forrige uke

starwars

Star Wars 1

Sitat: -Roooouuuarrrr? – Stop mentioning the money, Chewie.

Den nye tegneserien fra Dark Horse forteller historien om hva som skjedde mellom første og andre film. Og egentlig ble det bare laget tre Star Wars-filmer, så her er det ingen grunn til forvirring. Brian Wood forteller den historien en voksen fan ønsker seg. Fremdeles er det mye action og eventyr, men det er lagt vel så mye arbeid i spennende karakterer.

Stjernen så langt ser ut til å være prinsesse Leia. Hun er overklassejenta som vil overbevise om at hun er en ekte opprører. Bakgrunnen isolerer henne, noe geriljalederne ser ut til ønske å bruke.

Her kastes vi fort ut i romkamper, besøk på fjerne planeter og intriger. Tegningene er ikke fullt så imponerende som Alex Ross-coveret med sitt klassiske filmplakatpreg, men det er ikke langt unna.

Dette er en svært lovende bruk av Star Wars-universet. Selv om det har vært laget mye på lisensen tidligere, er det lenge siden vi har sett de klassiske karakterene.

mindthegap

Mind the gap 7

Sitat: I need to stay awake, Jo! Finally, found a way… back to here.

Forlaget Image har bidratt til å utvide bredden i genre som gis ut for tiden. ’Mind the gap’ får meg til å assosiere til en av disse ambisiøse TV-seriene som blir lagt ned etter en halv sesong, før noe er avklart. I tegneserieform er det vel større sannsynlighet for at historien når sin naturlige konklusjon.

Venner og familie til Elle blir tilkalt når hun havner i koma på sykehuset. Hun har falt ut i sporet på t-banen. En ukjent person i hettegenser ser ut til å ha vært involvert på en måte. Hva har egentlig skjedd og hvorfor? Flere i kretsen rundt offeret ser ut til å ha urent mel i posen.

Mysteriet får en ekstra omdreining ved at bevisstheten til Elle svever i et slags limbo hvor hun kan kommunisere med andre fortapte sjeler. Selv er hun unik ved at hun kan besette kropper som er i ferd med å dø. Når dette kapittelet starter har hun hoppet inn i en liten jente. Det gjør det ikke nødvendigvis lett å etterforske mordforsøket på seg selv.

’Mind the gap’ har vært en jevnt spennende historie, så får vi bare håpe at løsningen lever opp til mysteriet.

thor

Thor: The god of thunder 4

Sitat: The god butcher… He won’t even let me die.

Jason Aaron sa at han ønsket å lage en grøsser med superhelten Thor i hovedrollen. Da blir det nødvendig å skru opp kreftene til motstanderen tilsvarende. Og med en seriemorder som systematisk dreper seg gjennom gudeverdenen, klarer tegneserien å kombinere det episke og skumle.

Et annet grep den nye Thor-serien bruker er å fortelle historien i tre perioder. Første del foregår rundt vikingetiden hvor en ung, impulsiv gudeyngling uten hammeren Mjölnir slåss og drikker seg gjennom et bekymringsløst liv, inntil han møter en av sine sterkeste motstandere. Andre del foregår i vår tid når helten begynner å forstå hvor omfattende seriemordens plan er. Og tredje del er satt til et Valhall flere tusen år inn i fremtiden hvor Thor ser ut til å være den siste gjenlevende guden i universet.

En så gigantisk historie setter store krav til tegningene og Esad Ribic leverer i en malt stil som minner om europeiske science fiction-album. Kombinert med fargene gir det overveldende landskaper av bygninger og gudeverdener som strekker seg til utkanten av det mulige.

Sånn skal en serie om en gud som er superhelt være. Så er jeg spent på om Jason Aaron klarer å levere på alle fortellingstrådene og koble de tre tidsaldrene sammen på en naturlig måte.

Ukens tegneserier: Litt jul og noen gamle kjenninger

30 Dec

Mine favoritter blant tegneseriene som kom ut de to siste ukene

Uken før jul hadde nissen stappet så full med godbiter at selv en slunken bunke første juledag tilsier 5 favoritter.

hawkeye6

Hawkeye 6

Sitat: I think my concussions are getting concussions.

Dermed har vi første serie som har gjort tre opptredener på listen min. Saga og Hawkeye står begge sterkt på listen min over årets beste nykommer.

Etter to måneder med agentoppdrag i eksotiske Hong Kong, er vi nå tilbake i nabolaget til helten vår. Han får hjelp av Tony Stark til å koble opp hjemmekinoen, slåss med noen russiske gangstere i nabolaget og sørger for at naboungene får sett TV. Alt er fortalt slentrende underholdende med et lett anstrøk av julestemning.

Forrige uke sa jeg at gjestetegneren la seg tett opp til stilen til Aja, men når sjefen er tilbake blir skapet satt på plass. Her er det en utrolig fantasifull lay-out og design som bruker hele siden.

saga8

Saga 8

Sitat: Please read this so I’ll have someone to talk about it with? I’ll get you cigarettes.

Jeg tenkte å gi Saga en pause i disse omtalene, men så starter månedens historie med hvordan science fiction-utgaven av Romeo og Julie traff hverandre. Da var jeg solgt.

Ellers fortsetter problemene med svigerforeldrene og leiemorderne på jakt etter paret girer opp. Historie, dialog og tegninger er som vanlig på topp.

happy3

Happy 3

Sitat: Spare me the fucking Jiminy Cricket bullshit!

Her hadde jeg tenkt å vente med å omtale denne til avslutningen neste måned. Det hadde vært fint å se om historien ble rodd i land på en tilfredsstillende måte. Men så leste jeg denne fortellingen med all dens anti-julestemning på toget juleaften og fant det vanskelig å vente.

Grant Morrison har gjort det sterkt både innen tradisjonelle superhelter (særlig Batman og Superman de siste årene) og Vertigo-serier. Med Happy beveger han seg i et landskap den skotske kollegaen Garth Ennis er mest kjent for: Maskulin og brutal sentimentalitet.

En kynisk leiemorder ender på sykehus. Det er ille nok, men verre er det at en liten søt flyvende ponny begynner å gi han instruksjoner. Akkurat det er ikke et typisk Ennis-plot, så her viser Morrison sitt særpreg på den tøffe tonen.

Tegningene til Darrick Robertson drar imidlertid tankene tilbake til hans hovedprosjekt de siste årene, The Boys, som Ennis førte i pennen. Han er i toppform og klarer til og med å få inn den søte ponnien i den brutale verdenen på en realistisk måte.

ff2

FF 2

Sitat: Impostors! You dare call yourselves The Fantastic Four?! Nonsense!

Vanligvis legger jeg størst vekt på forfatterne I valget av tegneserier. Mike Allred er et unntak. Helt siden Madman på 90-tallet har jeg kjøpt det meste denne tegneren har laget. Han har en særegen pop-art stil som står svært bra til Fantastic Four-spinoffen.

Planen var at de opprinnelige superheltene gjennom tidsreiser kun skulle være borte i 4 minutter. Det går selvsagt skeis og vikarene må overta driften av Baxter-bygningen med tilhørende geni-skole. Muldvarp-mannen angriper, svært fortørnet over å måtte slåss med B-laget.

Mest oppmerksomhet får vikaren Johnny Storm plukket ut. Han glemte å forberede en erstatter og valgte ganske enkelt pop-stjernen ham tilfeldigvis lå med den dagen. Darla Deering får en ilddåp og føler tydelig at hun har tatt seg vann over hodet, men dette blir en fin inngang for nye lesere til et overveldende univers.

I forhold til hovedserien har nok FF en lettere tone med mer humor, men jeg vet at både Matt Fraction og Mike Allred vil være alvorlig når det er nødvendig. Både pop-stjernens forvirring og avslutningen tyder på det.

justiceleague

Justice League 15

Sitat: My god, they’re following the Atlantean war plans.

Justice League har vært mine favoritter siden de gikk i norske Gigant for 30 år siden. Dette skal liksom være stjernen i lanseringen til DC, men den har bare så vidt holdt oppmerksomheten min. Flere måneder har tilleggsserien om Billy Batson og Shazam vært mer interessant.

Nå begynner det å ta av på en positiv måte. De neste månedene vil det være full krig mellom Atlantis og resten av verden, med Aquaman i klem mellom to folk. For så vidt har lignende historier vært fortalt tidligere, men nå synes jeg Geoff Johns begynner å vise godt håndverk. Tidligere har han bare prøvd å være tøff i trynet med stjernelaget til DC.

Vel så viktig som hovedhistorien er de små karakterøyeblikkene, særlig at vi får se den gryende romansen mellom Superman og Wonder Woman. Ja, for de som ikke har fulgt med på en stund: Lois Lane er ikke gift med Clark Kent lenger. Cyborg, den store overraskelsen som medlem i gruppen, begynner også å finne sin rolle som limet i Justice League.

Ukens tegneserier: Nordlig noir, variasjon og bue

26 Nov

Mine favoritter blant seriene som kom ut forrige onsdag

Revival 5

Sitat: Thirty years of Romero movies are not helping this at all.

Et lite bygdesamfunn i Fargo-stil hadde sikkert virket idyllisk, hvis det ikke var for at det i noen kvadratkilometer ikke er mulig for de døde å hvile i fred.

Til zombier å være har imidlertid de hvileløse et stort spenn i personlighet. En gammel dame i første historie var temmelig aggressiv. Søsteren til den kvinnelige sheriff-betjenten som er noe i nærheten av en hovedperson, er imidlertid svært hyggelig.

Det er foreløpig et mysterium hva som ligger bak det lokale fenomenet. Etter den første fascinasjonen over et spennende konsept, synes jeg historien tok det litt for rolig. Nå begynner det å ta av med en kidnappet journalist, et åndevesen på jakt etter en ring og en intens snøscooter-jakt. Det siste må jo med i all nordlig noir.

Forfatteren Tim Seeley har tidligere underholdt meg med Hack/Slash, en punkeversjon av Buffy med seriemordere. Revival er en mer moden serie som tar seg god tid til å utvikle karakterene og et nytt, interessant univers.

Dark Horse Presents 18

Sitat: Oh… kay, gentlemen. Maybe we should consider that E.T. hypothesis after all.

Jeg har en svakhet for antologier. Dark Horse Presents har levert mye og varierte tegneserier månedelig i halvannet år nå. Det som må til for å like dette er en variert smak. Her får du omtrent like deler pulp og personlige indie-serier. Setter du ikke pris på bredden, vil du synes dette er ujevnt.

En av mine favorittserier er Resident Alien, om en utenomjording som er strandet på planeten vår og prøver å gli inn. Alabaster er en svært stemningsfull southern gothic-grøsser som jeg kjøpte mini-serien av tidligere i år. Og så har Finder vært med i nesten hvert nummer, en science fantasy-serie om en fyr som er flink til å spore opp ting.

Med 80 sider og 10 historier blir dette et lite koldtbord med forskjellige smaker. Med så liten plass kan fortsettelsesseriene bli litt forvirrende, men da er det jo bare å bla tilbake til de tidligere heftene.

Hawkeye 4

Sitat: Did you ever kill anybody?

Jeg kommer nok til å prøve å få frem nye tegneserier i denne artikkelserien, men Hawkeye fortjener å bli nevnt igjen, bare en måned siden sist. Til tross for en ny tegner, holdes kvaliteten oppe i denne første av to deler som sender vår bueskytende helt til Hong Kong.

Superhelter dreper jo ikke. Det er derfor de er helter. Venner av Hawkeye har imidlertid funnet ut at en video hvor han dreper en terrorist er på avveie. Så da er det bare å dra på video-auksjon i Kina og prøv å overby all verdens kjeltringer. Her bruker Hawkeye alle de skitne knepene i boken, inkludert sniking i drosjekøen.

Aja har fremdeles fått forside og det er verdt prisen alene. Inne i heftet forteller Matt Fraction en korthugget pulp-fortelling. Javier Pulido er kanskje ikke like oppfinnsom som Aja, men er en temmelig god vikar som ligger tett opp til den opprinnelige stilen.

%d bloggers like this: