Tag Archives: hbo

Hvordan jeg lærte å like The Newsroom

1 Jan

Et av årets ordfunn i amerikansk TV-kritikk er hate-watch. Det er ikke en ’guilty pleasure’, som du vet er dårlig samtidig som du oppriktig liker det. Heller ikke noe som er så dårlig at det blir bra, som Ed Wood-filmer. Kategorien ’hate-watch’ er noe du først og fremst ser fordi det er så tilfredsstillende å klage og gjøre narr av det.

newsroom

Et av ofrene for denne betegnelsen er Aaron Sorkins The Newsroom. Mange mener at absurditetene tar fullstendig overhånd allerede fra første episode. Jeg liker serien og ikke for å gjøre narr av den. Nøkkelen er etter min mening å putte den i riktig genre.

Først og fremst er The Newsroom en screwball komedie. Denne genren hadde sin storhetstid på 30- og 40-tallet, og får de fleste moderne romantiske filmer til å virke blodfattig. Hovedpersonene er som regel smarte, nerdete mennesker som handler irrasjonelt og snakker veldig fort når de blir forvirret av sterke følelser.

Fomling med e-post og uvettig omgang med rusmidler er ikke klønete manus-idéer, men rett ut av oppskriften på en god screwball komedie. Aaron Sorkin er en mester i faget, så jeg ler og koser meg. Det hjelper også ha svært gode skuespillere med på laget som veteranene Jeff Daniels, Sam Waterston og Emily Mortimer, samt noen gjesteopptredener av Jane Fonda. Nye ansikter i staben vet også å få manuset til Sorkin til å lande.

I West Wing var kanskje hovedpersonene sånn vi skulle ønske å være på vårt beste, i Newsroom er de nærmere hvordan vi virkelig er. Det er forskjellen på drama og komedie.

Jeg skjønner at produksjonsstaben på Dagsrevyen ikke nødvendigvis applauderer etter en bra sending, men det fungerer for å understreke et poeng. Det er vel ikke noen som tror at West Wing gir et realistisk bilde av hva som skjer i Det Hvite Hus?

Hardtslående drama er ikke The Newsroom, men den presser heller ikke politiske meninger på folk. Aaron Sorkin vil si noe om hvor vanskelig det er å nå i gjennom i den moderne mediahverdagen og foreslå noen nye måter å snakke om politikk på. Hovedpersonen er tross alt republikaner og det dukker opp fornuftige partifeller av han innimellom. Tullingene som ikke vil la seg påvirke av fakta, enten de er ubevisste eller ideologiske trangsynte er legitime målskiver for kritikk.

Så dette er en av de seriene jeg har hatt mest glede av utover høsten 2012. Det er fint å variere med litt komedie mellom de mørkere dramaene som dominerer TV-dagene mine.

Alle 10 episodene kan streames fra HBO nå.

Advertisements

Skikkelig vending på HBO

22 Dec

HBO har hatt noen tøffe uker. Forsinket lansering, ublidt møte med de norske forbrukermyndighetene og en PC-klient som fikk meg til å tenke på nettvideo fra 90-tallet.

Med iOS-klienten som kom i går begynner jeg å få troen tilbake på at dette kan bli en tjeneste verdig merkenavnet. Riktignok er det umulig å overføre noe fra iPad til TV, verken Airplay eller kabel fungerer, men jeg har gått fra å skrive angrerett-skjema til å blogge.

gamechange

Kanskje kan det være en trøst at det kunne vært verre. Du kunne for eksempel være den erfarne republikanske presidentkandidaten og krigsveteranen McCain som ligger dårlig an i kampen mot jyplingen og oppkomlingen Obama. For å skape en skikkelig vending hyrer du inn Alaska-guvernøren Sarah Palin for å sikre støtte fra høyrefløyen og kvinnelige velgere. Smart grep, ikke sant?

HBO har de siste årene produsert flere filmer med utgangspunkt i nyere amerikansk historie. De får som regel situasjonen tydelig frem på en måte som gjør at jeg bedre forstår hva som skjedde, enten det er personlighet, gruppedynamikk eller andre omstendigheter.

Game change tar utgangspunkt i rådgiverne til McCain. De sitter på innsiden av kampanjen, men ser samtidig katastrofeområdet Sarah Palin litt på avstand. Med vår kunnskap om hva som blir utfallet, ligger det adskillig ironi i mange av de optimistiske replikkene i starten av filmen.

Alle personene blir tatt på alvor. Selv om visepresidentskandidaten viser sine svakheter, blir hun fremstilt på en måte som gjør det enklere å skjønne hva deltakerne tenkte.

Skuespillerne skal ha en god del av æren for dette, selv med et manus og en regi som effektivt får frem hendelsene på en forståelig måte. Særlig Julianne Moore gjør en formidabel innsats som Sarah Palin. Den er vel så treffsikker en Tina Feys parodi, uten noen gang å miste mennesket bak av syne. Ed Harris, Woody Harrelson og Sarah Paulson gjør også sympatiske karakterer utav republikanske rådgivere.

Jeg håper flere av filmene, dokumentarene og TV-seriene i HBO-arkivet som ikke er så kjent dukker opp i tjenesten etter hvert. Det ligger mange perler der som har vært vanskelig tilgjengelig tidligere og som kanskje ikke er så kjent for norske seere. ’Game change’ er et godt eksempel på dokumentardramaene de har gjort så bra de siste årene.

%d bloggers like this: