Tag Archives: dc

Superheltene inntar Netflix

10 Nov

Snakk om å leve nerdedrømmen! Nyheten om at Netflix og Marvel planlegger å lage fire serier med superheltene Daredevil, Iron Fist, Luke Cage og Jessica Jones, samt en mini-serie hvor de slår seg sammen mot en større trussel, kom som et sjokk. Men et svært hyggelig sjokk. Dette er alle karakterer som egner seg vel så bra på skjermen som lerretet.

marvelnetflix

Mens vi venter på de nye seriene i 2015, kan det være verdt å rote rundt i Netflix-biblioteket etter andre godbiter. Batman-filmene trenger ingen anbefalinger. Og vi vet den nye Superman er på vei, siden nedleggelsen av konkurrenten Comoyo ble utløst av at Netflix betalte store summer for enerett til å vise en en pakke fra WB som inneholdt denne filmen.

Både DC og Marvel har de siste årene laget svært gode tegnede versjoner av noen av sine mest populære historier.

batman

Er det en tegneserie som virkelig satt sitt preg på 90-tallet, så er det Dark Knight Returns. Stjerneskuddet Frank Miller skapte en mørk utgave av Batman satt noen år inn i fremtiden, etter at helten har vært pensjonert noen år. Nye skurker er i ferd med å ta over Gotham, så kappen blir tatt ut av skapet. Selv i 60-årene klarer Bruce Wayne å slå godt fra seg.

I et grep som understreker avhengighetsforholdet mellom helt og skurk, vekkes sovende kjemper som Jokeren og Two-face fra dvale når Batman blir aktiv igjen. Gotham blir en slagmark, noe som gjør at presidenten sender Superman for å rydde opp. Denne konfrontasjoen ser ut til å være inspirasjonskilden til neste filmen fra dette tegneserie-universet.

DC har laget to tegnefilmer basert på denne album-serien. Den får med seg store deler av historien, inkludert den mørke tonen og media-kritikken. På mange måter kjørte Dark Knight tegneserier inn i blindvei, alt ble plutselig så kynisk og hardbarket. Men det er en grunn til at historien ble så innflytelsesrik, så jeg vil ikke gi Dark Knight skylden for dårlige etterlikninger.

Frank Miller har en særegen tegnestil. Heldigvis er ikke animatørene for hengt opp i den. Det grafiske uttrykket er gjenkjennelig, men klarer også å ta opp i seg nyere teknikk og anime. Uansett hvor bra tegneserien var på slutten av 80-tallet, så har verden gått videre.

Konklusjonen er at diss to filmene presenterer kildematerialet svært godt. De holder seg litt for tett opp til historien til å klare å overskride utgangspunktet, men Dark Knight Returns-animasjonen er god underholdning.

Planet_Hulk_DVD

Min favoritt Hulk-historie er Planet Hulk. Den gikk over et års tid i tegneseriene. Utgangspunktet var at de mektigste superheltene var lei av de jevnlige ødeleggelsene anti-helten forårsaket og sendte han ut i verdensrommet. Her endte han opp som slave og gladiator på en planet med flere mektige folkeslag i konflikt med hverandre. I tillegg til mye slåssing, ‘sword, science and sorecery’ og annen moro, går Hulk gjennom en historie som utvikler monsteret til en interessant karakter.

Å gjøre et år med tegneserier om til en god film på 80 minutter er svært imponerende. Frihetene manusforfatterne tar seg ved å kutte og endre, gjør resultatet bedre enn den mer bokstavtro Batman-animasjonen. Her er ikke et sekund kastet bort. Det får meg til å bli desto mer kritisk til popcorn-filmer som insisterer på å strekke seg godt over 2 timer.

Budsjettet er ikke stort nok til Disney-kvalitet på animasjonen, men en klar regi og gode design veier godt opp for begrensningene.

229899id1_GL_4Lanterns_ADV_INTL_27x40_1Sheet.indd

For noen uker siden kom det en mail fra Netflix om at de trodde Green Lantern ville interessere meg. Det var korrekt. Er det superhelter inne i bildet er jeg uansett nysgjerrig. Samtidig hadde jeg lest alle de dårlige omtalene, funnet ut at de var troverdig og nektet å betale for å se den. Da er strømmetjenester som Netflix perfekt.

Green Lantern er ikke bra. Allerede starten begynner illevarslende med en mørk trailer-stemme som forteller om en mørk tidsalder. Skurken er slem på grunn av et vagt fordi. Og merkelig science fiction-konsepter slumses utover historien hver gang den kjedelige helten ikke har noen å banke opp.

Mange har skyldt på et for fantastisk univers. Et tett manus fikk en helt ny, absurd verden til å virke troverdig i Planet Hulk. Og den andre Thor-filmen overlevde (såvidt) noen av de samme problemene med en kjedelig motstanderen og et påtrengende behov for å fortelle for mye. Forskjellen er interessante karakterer, humor og presisjon.

Når jeg sier at jeg er fan av superhelter, betyr det at til og med en dårlig film kan være litt morsom. For alle andre er det bare å ligge unna Green Lantern og godta at ikke alt i genren kan være like underholdene. Men selv ikke jeg våger meg på Catwoman.

Advertisements

Aktuelle tegneserier: Tenåringer og superkonflikt

22 May

Tegneseriefavoritter jeg har lest i det siste

youngavengers

Young Avengers 1 – 4

Sitat: Now cease you texting! Time to have the let’s-save-reality chat.

Kieron Gillen er en forfatter som har overrasket meg positivt hver gang jeg har lest noe av han. Med Young Avengers har han oppnådd status som en fyr jeg ser etter.

Ingen av karakterene er helter jeg har hørt så mye om før, med unntak av Loke. Ja, han er tenåring nå. Etter at historie og minner ble tatt fra han, virker han mer frisk enn på lenge. Personligheten er imidlertid den samme og det er mye humor i hvordan prøver å overbevise resten av gjengen at han er til å stole på.

De unge heltene snakker i en frisk dialog, som Joss Whedon på en bra dag. Det mest spennende skjer innad i gruppen. Og bra er det, for motstanderen deres er mer en vandrende metafor enn en trussel: En demon som vil kvele dem i omsorg, mens den hypnotieserer alle voksne.

Tegningene til Jamie McKelvie holder også et høyt nivå. De eksperimenterer vilt med ruter og design, uten å miste historien av syne. Høydepunktet var en halvsides skisse hvor grafikken viser en av heltenes kamp tvers over et helt rom, med fotnoter som forklarer hva som skjer.

injustice

Injustice: Gods among us 1 – 18

Sitat: You think Superman will take over the world and you want me to help you stop him.

En tegneserie som bygger på et spill høres ikke særlig lovende ut, men Injustice fra Tom Taylor har overrasket meg med hvor bra den er. Spillet kom for noen uker siden til alle de store konsollene og på mobil. Her slåss alle de sentrale DC-karakterne mot hverandre, helter som skurker. Noe måtte man jo finne på for å forklare situasjonen.

Det hele starter med at Jokeren kidnapper en gravid Lois Lane og lurer Superman til å forårsake hennes død. Her ligger min største kritikk mot historien. Dette er en klassisk kvinnen i kjøleskapet-situasjon, et uttrykk Gail Simone brukte for å beskrive en situasjon hvor en kvinnelig karakter blir drept for å motivere den mannlige helten. Interessant at det å påpeke en klisjé på den måten gjør meg mer kritisk.

Men det hele fører til et interessant sted. Superman bestemmer seg for at det er på tyde å rydde skikkelig opp i alle superskurk-problemer. Batman synes metodene til hans tidligere venn blir for ekstreme. Begge samler troppene og braker sammen.

Dette er ikke en seriøs dekonstruksjon av superheltgenren, men en over gjennomsnittlig underholdende og godt laget historie hvor vi får se kjente karakterer fra nye vinkler. Og så liker jeg det ukentlig formatet.

Injustice kommer ut en gang i uken digitalt til 7 kroner og leses med et liggende brett. DC har vært flinke til å utnytte mulighetene i det nye mediet og utgir 6 forskjellige serier ukentlig på Comixology. Jeg anbefaler varmt antologiene Legends of the Dark Knight og Adventures of Superman.

fiveweapon

Five weapons 1 – 3

Sitat: That churlish Shainline kid hath darkened our souls

13 år gamle Tyler blir sendt på kostskole i beste Harry Potter-stil. Målet er imidlertid ikke å utdanne barna til å bli magikere, men leiemordere. Som forventet er helten vår en outsider med en hemmelighet. Mer uventet er det at han prøver å overleve uten å bruke våpen.

I hvert hefte utfordrer han lederen i en av våpen-klubbene, uten å slåss selv. Det fører til morsomme situasjoner Jimmie Robinson løser svært oppfinnsomt, både i tekst og bilde. Som ivrig leser av manga minner situasjonene om japanske duell-historier, men serieskaperen går også sine egne veier.

Jeg skal ikke si dette er det beste som utgis akkurat nå, men kanskje det mest underholdende.

thrillbent

Thrillbent

Nå begynner portalen Thrillbent virkelig å leve opp til Mark Waids drømmer om digitale tegneserier. I fjor høst publiserte han og Peter Krause Insufferable, en serie om konflikten mellom en fallert superhelt og hans i overkant arrogante drittsekk av en medhjelper. Svært bra og jeg er sikker på at dette hadde gjort det bra som indie-serie. Isteden ligger det gratis på nettet.

I en periode var det populært å lage digitale serier som var animert. Det var noe ordentlig surr og gjorde meg klar over hvor viktig det er å styre lesehastigheten selv på tegneserier.

Grepet Mark Waid tok var å bruke bredden på skjermene folk leser på nå, litt som beskrevet for Injustice. Dessuten oppdateres grafikken på måter som ikke ville fungert på papir. Noen ganger når du blar, forandres bare deler av et bilde, for eksempel en dialogboks eller lydeffekt legges til. I andre tilfeller er det mer som å bevege seg mellom ruter eller sider. Det føles unikt for det digitale mediet, uten å fjerne seg for langt fra utspringet.

Etter en pause fra rundt jul til for en måned siden legges det nå ut innhold og kapitler nesten daglig. Mark Waid har fått en lang rekke kreative mennesker til å lage grafiske fortellinger i et vidt spekter av genre. Dette er så bra at jeg gjerne kunne betalt for et abonnement, men foreløpig er alt gratis.

Aktuelle tegneserier: Indianere, skybrudd og dødsduell

29 Mar

Tegneseriefavoritter jeg har lest i det siste

comics_sacrifice_cover

Sacrifice 1 – 6

Sitat: You’re friend of the poet-warrior – he asked for a favor before I transformed him into a god. He said you were lost, and you wanted to go home. He quoted… Joy Division.

I 2011 ble Sam Humphries et navn å følge med på. Det begynte med den selvpubliserte serien Our love is real, om et fremtidssamfunn der seksualiteten har tatt uventede retninger. Deretter startet han serien Sacrifice. Etter tredje nummer ble han sugd inn i kommersielle Marvel-serier, noe som etter min mening har vært mindre vellykket.

Heldigvis har han de siste månedene klart å avslutte Sacrifice.

Hector har problemer med eplipsi og et liv ute av balanse. Etter et kraftig anfall ender han plutselig tilbake i azteker-riket, før europeerne invaderer. Han er besatt av tanken på redde den gamle sivilisasjonen. For å klare det må han navigere en komplisert politisk situasjon med kriger-kaster, opprørere, religion og blodoffer.

Tegningene har en litt kantete, utilpass stil som står bra til den psykiske tilstanden til Hector og det brutale samfunnet han prøver å navigere. Den ligger langt fra en realistisk, moderne stil, og minner mer om indianer-relieffer fra Sør-Amerika.

Når serien forrige uke ble avsluttet, må jeg si den levde opp til det usedvanlige konseptet. Skyld, religion, offer ble mikset med moderne idéer og Joy Division. Selv om jeg synes superhelter kan være veldig gøy, håper jeg at Sam Humphries vil ta styringen over egne prosjekter igjen snart.

privateeye

The Private Eye 1

Sitat: I want to hire you to find out everything about someone. Me.

Saga var den mest imponerende tegneserien jeg lest i fjor. Nå har forfatteren Brian K. Vaughn startet et svært interessant sideprosjekt. Han og tegneren Marcos Martin tok seg ikke tid til å vente på forlag eller Kickstarter. I stedet har de gitt første heftet ut elektronisk til den prisen du synes det er verdt å betale.

En gang i fremtiden har verden gått gjennom et digitalt skybrudd. Alle data har blitt tømt ut på nettet. Det har ført til at folks forhold til identitet og personvern har endret seg radikalt. Et uttrykk for det er at mote i stor grad ser ut til å bety å kle seg i et kostyme og bruke masker. Men jeg tror det også kommer til å vise seg på andre måter i løpet av serien.

Genermessig er dette en noir. Hovedpersonen er en slags informasjonsdetektiv. Ganske snart dukker det opp en vakker femme fatale hos han som vil ha hjelp. Mord og mysterier lurer like rundt hjørnet.

Noen kritikere har sagt at historien ikke er like interessant som i Saga. Min følelse er at det er fordi Vaughn spiller på andre strenger her. Han har bare skrapt på overflaten både i fremtidssamfunnet og historien.

Noe av det som gir ‘The private eye’ tyngde er de detaljrike tegningene til Marcos Martin. I tegningene som viser gatebilder formelig drukner jeg i detaljer å drømme meg bort i. Nærbildene som fokuserer mer på samtaler er uttrykksfulle  Alt er fargelagt med stor fantasi av Muntsa Vicente, uten å bli glorete.

Min oppfordring er å støtte prosjektet ved å laste ned lovlig. 1 dollar er rimelig for et prosjekt du vil teste og 3 dollar standard fullpris for et hefte. Jeg betalte 4 dollar for å oppmuntre et bra prosjekt.

deathmatch

Deathmatch 1 – 4

Sitat: We’re placed in a box and expected to fight. I rather think this ghastly competition favors those of us capable of thinking outside it.

Flere prøver seg på å kaste en haug med superhelter i gladiatorkamper om dagen. Avengers Arena fra Marvel synes jeg bare var trist og ga opp etter først nummer. En grunn er nok at noen av karakterene er blant mine favoritter og jeg vil ikke se dem død. Eller mer sannsynlig, at de blir vekket til live igjen.

Deathmatch velger en annen innfallsvinkel. Paul Jenkins, en veteran fra både Marrvel og DC, har bygget opp sitt eget univers av superhelter med en lang historie fra bunn. Vi ser imidlertid bare glimt av den, fordi fortellingen kaster oss rett inn i en kamp på død og liv mellom 64 personer. Fordelen ved dette grepet er at knapt noen er fredet av neste superheltfilm eller lisesensspill.

Utfordringen er å få oss til å bry oss. Det gjør Paul Jenkins ved å bruke mer tid på noen karakterer. I andre tilfeller lager han karakterer som spiller på arketyper fra mer kjente pulp-universer. Dessuten fornekter han seg ikke billig triks som et turneringskart og leksikon-artikler over de karakterene som får mindre plass. Alt i alt begynner jeg å få glimt av og oversikt over en stor, spennende verden.

Hovedmysteriet er hvorfor helter og skurker tvinges til å slåss mot hverandre. Der stiller vi og karakterene på like fot. Så hva som skjer blir den røde tråden i historien.

Dette er interessant og underholdende historiefortelling med høy vanskelighetsgrad. Førstenummer koster 1 dollar, så det er overkommelig å få en smakebit.

constantine

Constantine 1

Sitat: A man can’t enjoy his lutefisk alone.

La meg gjøre det helt klart at dette ikke er en anbefaling. Dette er mer kuriosa.

Mange ble opprørt når DC la ned Vertigo-serien Hellblazer og erstattet den med en mer ungdomsvennlig serie med anti-helten John Constantine. Historien er ikke dårlig, men sørgelig konvensjonell til å komme fra Ray Fawkes og Jeff Lemire.

Magikeren vår er en skikkelig drittsekk og utnytter vennene sine for å unngå at ondskapen tar over verden. Det hele ligner faktisk ganske mye på nummer 1 av Hellblazer, men i en utvannet utgave.

Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi de drar til Norge. Og det hele er temmelig absurd. Han drar på et fly eid av Air Norway med flyvertinner i mini-skjørt. Han drar til et hotell med et okkult tempel, alt bygd i is. På veien spiser de lutefisk ut av take-away-bokser. Norge er jammen eksotisk!

Ukens tegneserier: Litt jul og noen gamle kjenninger

30 Dec

Mine favoritter blant tegneseriene som kom ut de to siste ukene

Uken før jul hadde nissen stappet så full med godbiter at selv en slunken bunke første juledag tilsier 5 favoritter.

hawkeye6

Hawkeye 6

Sitat: I think my concussions are getting concussions.

Dermed har vi første serie som har gjort tre opptredener på listen min. Saga og Hawkeye står begge sterkt på listen min over årets beste nykommer.

Etter to måneder med agentoppdrag i eksotiske Hong Kong, er vi nå tilbake i nabolaget til helten vår. Han får hjelp av Tony Stark til å koble opp hjemmekinoen, slåss med noen russiske gangstere i nabolaget og sørger for at naboungene får sett TV. Alt er fortalt slentrende underholdende med et lett anstrøk av julestemning.

Forrige uke sa jeg at gjestetegneren la seg tett opp til stilen til Aja, men når sjefen er tilbake blir skapet satt på plass. Her er det en utrolig fantasifull lay-out og design som bruker hele siden.

saga8

Saga 8

Sitat: Please read this so I’ll have someone to talk about it with? I’ll get you cigarettes.

Jeg tenkte å gi Saga en pause i disse omtalene, men så starter månedens historie med hvordan science fiction-utgaven av Romeo og Julie traff hverandre. Da var jeg solgt.

Ellers fortsetter problemene med svigerforeldrene og leiemorderne på jakt etter paret girer opp. Historie, dialog og tegninger er som vanlig på topp.

happy3

Happy 3

Sitat: Spare me the fucking Jiminy Cricket bullshit!

Her hadde jeg tenkt å vente med å omtale denne til avslutningen neste måned. Det hadde vært fint å se om historien ble rodd i land på en tilfredsstillende måte. Men så leste jeg denne fortellingen med all dens anti-julestemning på toget juleaften og fant det vanskelig å vente.

Grant Morrison har gjort det sterkt både innen tradisjonelle superhelter (særlig Batman og Superman de siste årene) og Vertigo-serier. Med Happy beveger han seg i et landskap den skotske kollegaen Garth Ennis er mest kjent for: Maskulin og brutal sentimentalitet.

En kynisk leiemorder ender på sykehus. Det er ille nok, men verre er det at en liten søt flyvende ponny begynner å gi han instruksjoner. Akkurat det er ikke et typisk Ennis-plot, så her viser Morrison sitt særpreg på den tøffe tonen.

Tegningene til Darrick Robertson drar imidlertid tankene tilbake til hans hovedprosjekt de siste årene, The Boys, som Ennis førte i pennen. Han er i toppform og klarer til og med å få inn den søte ponnien i den brutale verdenen på en realistisk måte.

ff2

FF 2

Sitat: Impostors! You dare call yourselves The Fantastic Four?! Nonsense!

Vanligvis legger jeg størst vekt på forfatterne I valget av tegneserier. Mike Allred er et unntak. Helt siden Madman på 90-tallet har jeg kjøpt det meste denne tegneren har laget. Han har en særegen pop-art stil som står svært bra til Fantastic Four-spinoffen.

Planen var at de opprinnelige superheltene gjennom tidsreiser kun skulle være borte i 4 minutter. Det går selvsagt skeis og vikarene må overta driften av Baxter-bygningen med tilhørende geni-skole. Muldvarp-mannen angriper, svært fortørnet over å måtte slåss med B-laget.

Mest oppmerksomhet får vikaren Johnny Storm plukket ut. Han glemte å forberede en erstatter og valgte ganske enkelt pop-stjernen ham tilfeldigvis lå med den dagen. Darla Deering får en ilddåp og føler tydelig at hun har tatt seg vann over hodet, men dette blir en fin inngang for nye lesere til et overveldende univers.

I forhold til hovedserien har nok FF en lettere tone med mer humor, men jeg vet at både Matt Fraction og Mike Allred vil være alvorlig når det er nødvendig. Både pop-stjernens forvirring og avslutningen tyder på det.

justiceleague

Justice League 15

Sitat: My god, they’re following the Atlantean war plans.

Justice League har vært mine favoritter siden de gikk i norske Gigant for 30 år siden. Dette skal liksom være stjernen i lanseringen til DC, men den har bare så vidt holdt oppmerksomheten min. Flere måneder har tilleggsserien om Billy Batson og Shazam vært mer interessant.

Nå begynner det å ta av på en positiv måte. De neste månedene vil det være full krig mellom Atlantis og resten av verden, med Aquaman i klem mellom to folk. For så vidt har lignende historier vært fortalt tidligere, men nå synes jeg Geoff Johns begynner å vise godt håndverk. Tidligere har han bare prøvd å være tøff i trynet med stjernelaget til DC.

Vel så viktig som hovedhistorien er de små karakterøyeblikkene, særlig at vi får se den gryende romansen mellom Superman og Wonder Woman. Ja, for de som ikke har fulgt med på en stund: Lois Lane er ikke gift med Clark Kent lenger. Cyborg, den store overraskelsen som medlem i gruppen, begynner også å finne sin rolle som limet i Justice League.

Ukens tegneserie: Jokerens øyne, skip og buddy

19 Dec

Mine favoritter blant tegneseriene som kom ut forrige uke

batman

Batman 15

Sitat: Look into his eyes and tell yourself he’s just a man.

Jokerns angrep på alt Batman har kjært fortsetter. Etter å ha avsluttet et ublidt møte over Gothams vannforsyning, går mesteparten av kapittelet med til en vel så bitter konfrontasjon med alle hjelperne. Robin, Nightwing og Batgirl oppdager nemlig at Bruce Wayne har holdt tilbake viktig informasjon.

Akkurat som forrige måned er jeg oppriktig bekymret for helten vår. Det virker som om han undervurderer skurken og ikke forstår bekymringene til vennene. Eller er han bare den eneste rasjonelle i en malstrøm av galskap?

Innledningen og avslutningen er Batmans filosofering over hva han ser i øynene til Jokeren. Her får virkelig Scott Snyder svingt pennen. Og sluttpoenget, samtidig opplagt og overraskende, sitter som et skudd.

Tegneren Greg Capullo klarer kampscener like bra som de mer muntlige konfrontasjonene. Dette tegner til å bli en klassiker.

massive

Massive 7

Sitat: We’re all just global citizens post-crash, Moksha

Forrige uke kom det ut tegneserier fra to av favorittforfatterne min. Skal jeg klemme en tredjemann inn på den listen, må det bli Brian Wood. Han er langt mer stillfaren enn Grant Morrison og Jonathan Hickman, men er en god verdensbygger og forteller.

Massive foregår noen år inn i fremtiden etter at alle miljøkatastrofene har inntruffet. Vi følger et mannskap på en båt som før katastrofen ironisk nok kjempet for en bedre verden og større forståelse for at vi var i ferd med å ødelegge kloden. Hva gjør de nå når de fikk rett? Gjør så godt de kan for å overleve.

Så langt har historien godt i et så lavt toneleie at den har vært vanskelig å anbefale på bekostning av det som har endt opp på bloggen. Den egner seg nok best for lesing i bokform. Nå synes jeg imidlertid at både tekst og bilde begynner å finne formen.

I denne episoden finner hovedpersonene en gruppe mennesker som prøver å bygge opp et samfunn på en gruppe gamle boreplattformer. De virker fredelige, men mot slutten av kapittelet begynner det å se ut som om de har en skjult agenda i møte med heltene våre.

archerarmstrong

Archer & Armstrong 5

Sitat: Gotta stop… Catch my breath… You’d think… Bein’ immortal… Would help with that… But… It don’t… Whew!

Valiant var et selskap som gjorde det stort på 90-tallet, men gikk under sammen med de store nedgangstidene på slutten av tiåret. De har en stor samling med populære karakterer som har blitt vekket til live denne sommeren.

Alle seriene er underholdende historier godt over snittet. Solide forfattere og tegnere er rekruttert til å skape et univers med skurker og helter, men uten de fargerike kostymene.

Archer & Armstrong er et team bestående av en flere tusen år gammel halvgud og den unge jyplingen som hele livet har trent for å drepe han. Etter gode, gamle buddy komedie konvensjoner blir de følgesvenner som kjemper mot folk som er ute etter dem fra alle kanter.

Dette er kanskje ikke det spenstigste kapittelet, men denne serien er jevnt underholdende. Her er det ikke mye snakking, mer slåsskamper og morsomme kommentarer.

Ukens tegneserier: Supermann, hevnere og slåsskamper

13 Dec

Mine favoritter blant tegneseriene som kom ut forrige onsdag

actioncomics

Action comics 15

Sitat: Once upon an always, further than forever and closer than the back of your head

Grant Morrison har gått fullstendig bananas. Og når min favorittskaper av tegneserier går av skaftet er det all grunn til å glede seg.

Denne runden med Supermann begynte med en ung Clark Kent som løp rundt og forsvarte fattigfolk kledd i ola-bukser, t-skjorte og arbeidsstøvler. Deretter hoppet kapitlene frem og tilbake i tid til forskjellige faser av heltens karriere. Mitt inntrykk var at det var tidvis underholdende, men svært ujevn. Med nummer 15 faller brikkene så ettertrykkelig på plass, at vurderingen min av det som har kommet før stiger.

I denne fortellingen skjønner vi hvem hovedskurken har vært hele veien, en hevnlysten nisse fra den femte dimensjonen som kan angripe Supermann fra alle kanter og tidsepoker. Husvertinnen til Clark Kent viser seg å være en utsending fra samme sted, som forklarer hvorfor en så fjern gjest til vår verden har lagt helten for hat.

Det er like absurd som det høres ut som, men samtidig merkelig menneskelig på en måte som rører ved hjerterøttene. For oss som har lest tegneserier noen år er det tydelig inspirert av historier fra 70-tallet jeg ikke har tenkt på på en stund. Det er lenge siden jeg har sett en sånn innertier fra Grant Morrison.

avengers

Avengers 1

Sitat: We have to get bigger.

Min nummer to favoritt om dagen er Jonathan Hickman. Han klarer også å beskrive det fantastiske og berøre samtidig. De siste årene har han hevet statusen til Fantastiske Fire flere hakk.

I Avengers 1 ligger vekten på historien. Han skal bringe Avengers til et helt spesielt sted i løpet av første kapittel.

Historien begynner fornuftig nok med det teamet vi kjenner fra film: Captain America, Iron Man, Thor, Hulk, Hawkeye og Scarlet Widow. De får en utfordring fra planeten Mars og går på en smell. Dermed er det på tide for gruppen å vokse for å klare å møte større utfordringer.

I intervjuer på forhånd har Jonathan Hickmans mission statement vært klar: Han skal sette sammen den største gruppen noen gang, med gamle kjente og nyere mer uventede helter for å møte de mektigste skurkene.

Jeg har følelse at dette kapittelet er mer en stille akselerasjon og at det vil ta litt tid før maskinen kjører på full kapasitet. Historien er tydelig planlagt, jeg ser nærmeste tannhjulene gå rundt.

Tegningene til Jerome Opena og fargeleggingen til Dean White gir et malt inntrykk. At Hickman ser på dette som et personlig prosjekt ser vi i de designede plansjene, noe som er hans spesialitet fra tidligere serier.

lutherstrode

Legend of Luther Strode 1

Sitat: Imagine if all you have in life was death. Imagine what you would become.

Alle, selv skaperne, ble overrasket over den enorme suksessen til første Luther Strode-serien. Nå kommer oppfølgeren og voldsomhetene starter på et høyt nivå fra de første sidene.

I førstee miniserien for et år siden blir vi kjent med hovedpersonen, en skikkelig pingle. Heldigvis får han tak i en manual for å trene seg opp til å bli sterkere. Resultatet er at han ender opp som en muskelbunt med perfekt kroppsbeherskelse.

Men som alle tegneserielesere vet, med store krefter kommer stor tragedie. Andre med lignende krefter konfronterer Luther og de kreative voldsorgiene rammer menneskene rundt han. På slutten av første miniserie sluttet det hele svært trist for helten.

Når vi går løs på legenden i runde to ser vi nærmest på avstand hvordan han systematisk kjemper mot en kriminell organisasjon. Den nyutnevnte sjefen har ikke tenkt å la seg stoppe og setter inn tøffe mottiltak.

Intensiteten er på topp fra side to. Tegneren Tradd Moore har en særegen stil som blander realisme og overdrivelse. Når det bryter løs i voldsomheter kan jeg garantere konsekvenser av volden du knapt har sett maken til.

Det som gjør meg litt skeptisk, er at det er vanskelig å se hvor historien kan gå fra her. Hovedpersonen er så fremmed at det er vanskelig å identifisere seg med han. Og det begynner like mørkt som den forrige historien sluttet.

Ukens tegneserier: Romsaga, Jokeren og fantastisk familie

19 Nov

Mine favoritter blant seriene som kom ut forrige onsdag

Saga 7

Sitat: Make yourself at home, sir. Just don’t forget whose home it is.

Med fare for å skryte så mye av den at du garantert blir skuffet, Saga er overlegent best blant det som utgis for tiden. Alle syv heftene som har kommet ut så langt har holdt en jevn og høy kvalitet. Det er tre grunner til det:

Universet. Kortbeskrivelsen av miljøet er Star Wars for voksne med en Romeo og Julie-vri. Det foregår i en galakse bestående av tusenvis av planeter, alle splittet av en krig mellom to folk. Ingen grunn til å være for hysterisk opptatt av science fiction-forklaringer. Her er det både fantasy-elementer som magi og absurde innslag som roboter med monitor-hoder som går på do.

Forfatteren. Brian K. Vaughn var svært produktiv på tegneseriefronten for 10 – 15 år siden med Y: The last man og Runaways. Etter noen år i TV og film, har han kommet tilbake. Som en balanse mot det fantastiske i Saga er situasjonene og karakterene svært realistiske. Treffsikre dialoger gjør verden i en galakse langt, langt unna svært gjenkjennelig. I ukens tegneserie dreier det seg om et ublidt møte med svigerforeldre.

Tegneren. Fiona Staples lager realistiske og levende tegninger, uten å miste dynamikken. Det er en god balansekunst å klare å lage noe som ligger så nær illustrasjoner og unngå å bli stiv. Vaughn gir henne noen skikkelige utfordringer. Kjempen med dårlig hygiene denne uken var litt av et syn.

Så lenge dette teamet fortsetter å lage historier med samme kvalitet, fortsetter jeg å kjøpe.

Batman 14

Sitat: Joker’s after us all this time, eh? A family affair?

Scott Snyder er nesten akkurat ferdig med en av de beste Batman-historiene på lenge, Court of Owls. Hva kan han gjøre for å toppe dette? Re-introdusere Jokeren et år etter at DC relanserte sine superhelter.

På den ene siden er Jokeren mer gal enn noen gang. Det avrevne ansiktet og måten å handle på minner nesten om Jokeren fra Nolan-filmen Dark knight. På den andre siden er han en skurk med et klart definert oppdrag: Han skal gjøre Batman sterkere ved å utrydde alle støttespillerne hans. Og han har en effektiv plan for å gjennomføre forsettet.

Batmans største svakhet i denne historien, er at han ser på Jokeren som gal. Han skjønner ikke at det er en klar metode i galskapen. Jeg begynner å bli bekymret for heltene og er overbevist om at noen dør i løpet av historien. Selveste Alfreds helbred henger i en tynn tråd i denne boken etter en kidnapping forrige måned.

Greg Capullo har satt sitt preg på Gotham det siste året med sin nærmest cartoony stil. Han klarer å tegne i alle de stemningleiene historien har behov for.

Fantastic Four 1

Sitat: I just don’t wanna go into space, okay?

Jonathan Hickman har klart å puste nytt liv i heltene som sparket i gang de moderne superheltene på begynnelsen av 60-tallet. Den nye forfatteren Matt Fraction beholder mye av balansen mellom det episk science fiction fantastiske og dagligdags familieliv. Det nye er at han sender gjengen ut i verdensrommet for å finne ut hvorfor superkreftene deres er i ferd med å vende seg mot dem.

Til tross for rar teknologi og romferier, føles hovedpersonene som en ekte familie: En fraværende, men omtenksom far, barn med mareritt, omsorgsfull mor, en uansvarlig playboy og den steintøffe onkelen. Det er vanskelig å si hvor vellykket det blir før vi ser hva som skjer når de reiser ut i ukjente farvann, men forberedelsen så langt er lovende.

Mark Bagley er en allsidig tegner som fort skifter stil for å tilpasse seg genren. Men det kan kanskje bli litt pregløst?

%d bloggers like this: