Tag Archives: boom!

Aktuelle tegneserier: Indianere, skybrudd og dødsduell

29 Mar

Tegneseriefavoritter jeg har lest i det siste

comics_sacrifice_cover

Sacrifice 1 – 6

Sitat: You’re friend of the poet-warrior – he asked for a favor before I transformed him into a god. He said you were lost, and you wanted to go home. He quoted… Joy Division.

I 2011 ble Sam Humphries et navn å følge med på. Det begynte med den selvpubliserte serien Our love is real, om et fremtidssamfunn der seksualiteten har tatt uventede retninger. Deretter startet han serien Sacrifice. Etter tredje nummer ble han sugd inn i kommersielle Marvel-serier, noe som etter min mening har vært mindre vellykket.

Heldigvis har han de siste månedene klart å avslutte Sacrifice.

Hector har problemer med eplipsi og et liv ute av balanse. Etter et kraftig anfall ender han plutselig tilbake i azteker-riket, før europeerne invaderer. Han er besatt av tanken på redde den gamle sivilisasjonen. For å klare det må han navigere en komplisert politisk situasjon med kriger-kaster, opprørere, religion og blodoffer.

Tegningene har en litt kantete, utilpass stil som står bra til den psykiske tilstanden til Hector og det brutale samfunnet han prøver å navigere. Den ligger langt fra en realistisk, moderne stil, og minner mer om indianer-relieffer fra Sør-Amerika.

Når serien forrige uke ble avsluttet, må jeg si den levde opp til det usedvanlige konseptet. Skyld, religion, offer ble mikset med moderne idéer og Joy Division. Selv om jeg synes superhelter kan være veldig gøy, håper jeg at Sam Humphries vil ta styringen over egne prosjekter igjen snart.

privateeye

The Private Eye 1

Sitat: I want to hire you to find out everything about someone. Me.

Saga var den mest imponerende tegneserien jeg lest i fjor. Nå har forfatteren Brian K. Vaughn startet et svært interessant sideprosjekt. Han og tegneren Marcos Martin tok seg ikke tid til å vente på forlag eller Kickstarter. I stedet har de gitt første heftet ut elektronisk til den prisen du synes det er verdt å betale.

En gang i fremtiden har verden gått gjennom et digitalt skybrudd. Alle data har blitt tømt ut på nettet. Det har ført til at folks forhold til identitet og personvern har endret seg radikalt. Et uttrykk for det er at mote i stor grad ser ut til å bety å kle seg i et kostyme og bruke masker. Men jeg tror det også kommer til å vise seg på andre måter i løpet av serien.

Genermessig er dette en noir. Hovedpersonen er en slags informasjonsdetektiv. Ganske snart dukker det opp en vakker femme fatale hos han som vil ha hjelp. Mord og mysterier lurer like rundt hjørnet.

Noen kritikere har sagt at historien ikke er like interessant som i Saga. Min følelse er at det er fordi Vaughn spiller på andre strenger her. Han har bare skrapt på overflaten både i fremtidssamfunnet og historien.

Noe av det som gir ‘The private eye’ tyngde er de detaljrike tegningene til Marcos Martin. I tegningene som viser gatebilder formelig drukner jeg i detaljer å drømme meg bort i. Nærbildene som fokuserer mer på samtaler er uttrykksfulle  Alt er fargelagt med stor fantasi av Muntsa Vicente, uten å bli glorete.

Min oppfordring er å støtte prosjektet ved å laste ned lovlig. 1 dollar er rimelig for et prosjekt du vil teste og 3 dollar standard fullpris for et hefte. Jeg betalte 4 dollar for å oppmuntre et bra prosjekt.

deathmatch

Deathmatch 1 – 4

Sitat: We’re placed in a box and expected to fight. I rather think this ghastly competition favors those of us capable of thinking outside it.

Flere prøver seg på å kaste en haug med superhelter i gladiatorkamper om dagen. Avengers Arena fra Marvel synes jeg bare var trist og ga opp etter først nummer. En grunn er nok at noen av karakterene er blant mine favoritter og jeg vil ikke se dem død. Eller mer sannsynlig, at de blir vekket til live igjen.

Deathmatch velger en annen innfallsvinkel. Paul Jenkins, en veteran fra både Marrvel og DC, har bygget opp sitt eget univers av superhelter med en lang historie fra bunn. Vi ser imidlertid bare glimt av den, fordi fortellingen kaster oss rett inn i en kamp på død og liv mellom 64 personer. Fordelen ved dette grepet er at knapt noen er fredet av neste superheltfilm eller lisesensspill.

Utfordringen er å få oss til å bry oss. Det gjør Paul Jenkins ved å bruke mer tid på noen karakterer. I andre tilfeller lager han karakterer som spiller på arketyper fra mer kjente pulp-universer. Dessuten fornekter han seg ikke billig triks som et turneringskart og leksikon-artikler over de karakterene som får mindre plass. Alt i alt begynner jeg å få glimt av og oversikt over en stor, spennende verden.

Hovedmysteriet er hvorfor helter og skurker tvinges til å slåss mot hverandre. Der stiller vi og karakterene på like fot. Så hva som skjer blir den røde tråden i historien.

Dette er interessant og underholdende historiefortelling med høy vanskelighetsgrad. Førstenummer koster 1 dollar, så det er overkommelig å få en smakebit.

constantine

Constantine 1

Sitat: A man can’t enjoy his lutefisk alone.

La meg gjøre det helt klart at dette ikke er en anbefaling. Dette er mer kuriosa.

Mange ble opprørt når DC la ned Vertigo-serien Hellblazer og erstattet den med en mer ungdomsvennlig serie med anti-helten John Constantine. Historien er ikke dårlig, men sørgelig konvensjonell til å komme fra Ray Fawkes og Jeff Lemire.

Magikeren vår er en skikkelig drittsekk og utnytter vennene sine for å unngå at ondskapen tar over verden. Det hele ligner faktisk ganske mye på nummer 1 av Hellblazer, men i en utvannet utgave.

Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi de drar til Norge. Og det hele er temmelig absurd. Han drar på et fly eid av Air Norway med flyvertinner i mini-skjørt. Han drar til et hotell med et okkult tempel, alt bygd i is. På veien spiser de lutefisk ut av take-away-bokser. Norge er jammen eksotisk!

Advertisements

Ukens tegneserier: Absurd, SF helter og jernmann

12 Nov

Mine favoritter blant seriene som kom ut forrige onsdag

Dial H for Hero 6

Sitat: Enough with the political correctness bs! I got super arrows! Jet-propelled explosive feathers!

Science fiction-forfatteren som spesialiserer seg på det underlige, China Mieville, begynner å få grepet om tegneserie-mediet. De første kapitlene var ujevne i dramaturgien, men nå har han funnet rytmen.

Konseptet er basert på en kultserie hvor helten får forskjellige superkrefter hver dag. Noen ganger er det nyttig, andre ganger helt latterlig. Mieville har nevnt at han vil dukke ned i de psykologiske konsekvensene for helten av å måtte forholde seg til en uendelige rekke med merkelige personligheter. I dette nummeret tar han tak i dette med full tyngde.

Dagens superhelt-lotteri gir Chief Mighty Arrow med den flyvende hesten Wingy. Det hele er så pinlig på grensen til det rasistiske at helten prøver å la være å bruke kreftene, med mindre TV melder om at noe svært alvorlig skjer. Og det er hele historien.

Lite action, men desto mer humor, karakter og bisarr psykologi.

Hypernaturals 5

Sitat: The Quantinuum has created a universe for mankind… But we fear that it is also a yoke.

Jeg liker veldig godt superhelter i en science fiction-setting. Den opprinnelige serien var Legion of super-heroes, en gruppe ungdommer 1000 år inn i fremtiden som inspirert av Supermann er helter for hele galaksen. Historiene fra 60-tallet renner over av morsomme, om enn litt gammelmodige, idéer.

Legion utgis fremdeles, men er skuffende dårlig. Marvel lykkes noe bedre. Det er all grunn til å tro at under-genren er i ferd med å gå fra kult til populær. Neste store film fra dem er nemlig Guardians of the Galaxy som skal bringe superheltene til et kosmisk nivå.

Favoritten min for øyeblikket er imidlertid Hypernaturals, en serie utgitt på Boom! skrevet av Dan Abnett og Andy Lanning. De skal ha mye av æren for Marvels satsing på science fiction. Nå har de imidlertid skapt sitt eget univers.

Datamaskinen Quantinuum har skapt et paradis for menneskene. Den mektigste skurken, Sublime, mener at det ikke er av det gode. Som leser sitter jeg med vag følelse av at han kan ha rett. Det hele skjer i et univers stappfullt av det fantastiske, action og idéer.

I dette nummeret får vi vite om forhistorien til geniet i Hypernaturals, følger dem på et besøk hos Quantinuum og ser hva som skjer hvis du samarbeider med en superskurk.

Iron man 1

Sitat: So, to create the future, we must create people fit for the future.

Marvel pisker opp interessen for gamle helter ved å relansere en rekke tegneserier med nye skapere og heltene i uvante situasjoner de neste månedene. Marvel Now kalles iniativet. Det er en tendens til at det er for tidlig å si noe om retningen etter første nummer, men her synes jeg Kieron Gillen legger alt godt til rette.

Første del av historien etablerer Stark som playboyen som kun tror på to ting: Seg selv og fremtiden. Så tar det av når A.I.M. tar Extremis-teknologien med makt, en Stark-oppfinnelse som gir mennesker superkrefter. Opptakten er kjent. Den indre dialogen litt vel ordrik, men jeg synes dette lover godt.

Kieron Gillen har jevnt over levert over forventing når han har overtatt superhelter, sist i Uncanny X-men som fulgte elite-teamet av mutanter ledet av Cyclops. Tegningene er realistiske og nesten glorete fargerike. Jeg henger nok med noen flere nummer her for å se om teamet holder tempo oppe.

%d bloggers like this: