Tag Archives: app

Kunsten å fatte seg i korthet

27 Sep

Det er ingen knapphet på informasjon på internett. Utfordringen er heller å kutte ut alt dødkjøttet for å komme inn til kjernen. Derfor har jeg bestandig hatt følelsen av at det snart ville komme tjenester hvor kundene var villig til å betale for kortfattet og god informasjon, fremfor et innhold som omfattet alt.

I USA ser vi at flere media-brand gjør sammendraget til en viktig del av merkevarebyggingen. Her snakker vi ikke om resirkulerte bulletiner hver halvtime, som det er lett å høre på radio eller kabel-TV. Jeg tenker heller ikke på auto-genererte lister med nyheter som på Google News.

ReadersDigest-cc-700x467

Her er de elementene jeg mener er nødvendig for å kalle noe et godt nyhetssammendrag:

  • På et par minutter får leseren et bilde av hva som har skjedd det siste døgnet
  • Det er en begrenset oversikt det er mulig å komme seg gjennom og bli ferdig med
  • Flere lenker gir mulighet for å gå i dybden på sammendraget
  • Et flertall av lenkene går til andre nettsteder
  • Og viktigst, teksten og utvalget viser en redaksjonell klo som gjenspeiler avsenderen

Media-nettsiden Nieman lab har spurt hvordan BuzzFeed, The Economist, The New York Times, Quartz, Vox og Yahoo News jobber med sitt daglige sammendrag. Det er spennende å se hvor mye arbeid disse store selskapene legger i å samle sammen og presentere dette for leserne sine.

Grunnen er at sammendraget er noe leserne vil ha og har tid til å se daglig.

Her er mine fire favoritter:

Quartz Daily Brief

Jeg holder de digitale morgenvanene mine til et minimum, men denne mailen får jeg med meg til frokosten hver morgen.

Bak denne satsingen står The Atlantic, et magasin jeg har stor respekt for. For et par år siden startet de Quartz, nyheter i krysspunktet mellom økonomi, teknologi og samfunn. De klarte å holde seg unna den litt kjedelige børstonen til de fleste andre business-nettsider.

6 dager i uken sender de ut denne mailen med et par setninger om hver nyhetssak og en lenke. Under halvparten går til egen nettside. På lørdag er det en leder på 4 – 5 avsnitt.

Oppbyggingen er streng, med mye frihet til å variere med aktuelt innhold: Hva skjer i løpet av dagen som kommer, hva har skjedd de siste timene, aktuelle debatt-temaer og overraskende oppdagelser.

Jeg får et god, sammenhengende bilde av nyhetsbilde og minst et par interessante artikler å utforske. Etter min mening er dette idealet å streve etter.

Jason Hirschon’s Media Redef

Rett etter jobb er det Media Redef som gir meg en oversikt over hva som diskuteres på internett.

Dette er en god, gammeldags kurert liste med lenker og et kort sammendrag av artikkelen. På den måten faller det kanskje litt utenfor nyhetssammendraget, men jeg synes den er så godt satt sammen at den må med i denne oversikten. Den spriker litt i flere retninger, men viser også en redaksjonell idé som gir den autoritet.

Samme nettstedet tilbyr også kurerte lister med andre temaer.

Buzzfeed

Buzzfeed News

Jeg er ingen fan av den typen virtuelle artikler og lister BuzzFeed gjorde populære, men har sett en stadig tydeligere utvikling fra dem på godt solid innhold innimellom all dritten. Og for en app som gir god oversikt over nyhetsbildet, ligger Buzzfeed News helt i front.

Her er det ganske mange små, men svært gode idéer som løfter den over konkurrentene:

  • En liste øverst med 3 – 4 punkter om de største sakene i øyeblikket, nesten som det du ville hørt i en radio bulletin
  • En god og solid presentasjon av nyhetene
  • Fleksibel lengde på sammendraget. Noen ganger er det bare en setning, andre ganger flere avsnitt med bakgrunnsinformasjon
  • Smart integrering av Twitter
  • Tydelig markering av hvor mye du har igjen å lese av dagens oppdatering

Basert på denne appen tror jeg det er mye som fremdeles kan gjøres for å presentere nyheter i en app. Buzzfeed News er ikke noe jeg sjekker hver dag, det er mer en app jeg stikker innom i et ledig øyeblikk.

NYTNow

New York Times Now

Dette er ikke den fulle avisen og det er poenget med denne appen. Rundt 20 saker ligger inne i oversikten, inkludert et kortere sammendrag av dagen. Hovedparten av lenkene går til saker fra avisen, men du kan bli sendt til andre sider.

Innholdet er som forventet svært godt. Stort pluss for tydelig markering av hvor lang tid det tar å lese hver lenke.

Tatt i betraktning hvor godt jeg liker New York Times er det rart at jeg gir denne appen andre prioritet. Grunnen er at den virker mer traust enn Buzzfeed. Tidligere hadde den en egen liste med saker som lenket ut og jeg tror den kunne ha tjent på å gjøre mer av det. Bildet av hva som skjer blir ikke så komplett med så mye internt innhold, selv for en stor media-bedrift som New York Times.

Hva jeg savner

Hvorfor er det ingen norske media med lignende sammendrag av nyhetsbildet? Jeg er overbevist om at behovet er like stort i Norge som USA. En kortfattet oversikt med eget og godt kurert innhold kunne gitt en media merkevare en fot i døren hos et digitalt publikum.

Advertisements

Abonnementstjeneste for bøker

2 Mar

Etter at Scribd ble lansert høsten 2013, prøvde jeg å få et prøveabonnement. På det tidspunktet var det kun tilgjengelig i USA. Etter å ha hørt en omtale av tegneserie-lanseringen i februar, sjekket jeg om en nordmann kunne bli med nå. Og nå var rettighetene på plass.

scribd1

Idéen er å gjøre flere 100.000 bøker og tegneserier tilgjengelig for en fast månedspris etter samme mønster som for Netflix for film/TV og Spotify for musikk. De har fått avtaler med tre av de fem største forlagene, i tillegg til flere små. Sjansen for å finne en gitt tittel er bedre enn på Netflix, men mye mindre enn på Spotify.

Tegneserieutvalget de lanserte med i februar er også ganske bra. De har med innhold fra Marvel, Boom!, IDW, Dynamite og flere indie-forlag. De har ikke hele katalogen til forlagene, men nok til at selv jeg som leser mye fant flere interessante titler å sjekke ut.

I tillegg har de lydbøker, men det har ikke jeg utforsket.

scribd2

Alt blir presentert i en fin app for iOS, Android eller web. Den har alt du forventer av en ebok-leser, inkludert understreking og bokmerker.

Det eneste jeg har å utsette så langt på appen er en halvveis implementering av tegneserier. Du har ikke samme muligheten til å gjøre fleksibel zooming på ruter som i Comixology.

Anbefalingene i appen fungerer derimot veldig godt. De er en kombinasjon av algoritmer som finner det Scribd tror du er interessert i basert på tidligere valg og godt redaktør-arbeid.

Jeg er imponert over appen og utvalget. Velger du å betale 9 dollar i måneden og vil ha full valuta for pengene, er det et begrenset utvalg. Men jeg har allerede samlet opp mer på ønskelisten enn jeg har håp om å komm ei gjennom det neste året og det legges hele tiden nye titler til.

Nettinnhold på iPad til Kindle eleser

8 Feb

Mange tror at Amazons Kindle eleser er et lukket system. Men det er faktisk veldig enkelt å sende innhold i flere formater til en av mine favoritt dingser.

kindle

Skal jeg lese noe lenger enn et par avsnitt, er Kindle den beste løsningen. En tekst ser mer ut som en papirside enn en skjerm. Og jeg blir ikke forstyrret av mail, varslinger fra spill og annet tull.

Så langt har det manglet en enkel metode for å sende innhold fra iPad, min foretrukne nettleser.

Nå har løsningen kommet, en app som heter Comfy Read.

Du installerer den, sier til Amazon at du tillater Comfy Read å sende mail til kontoen din, slår opp på Amazon hvilken mail-adresse som er knyttet til leseren din og registrer dette i appen. Gjør disse fire forholdsvise enkle skrittene, så er du klar.

comfyread

Neste gang du finner en lang artikkel du vil ta med deg på Kindlen velger du dele i Safari (eller Chrome) og klikker på Comfy Read-ikonet. Appen sender artikkelen til Amazon som omformatterer den og sender den til din eleser-enhet.

Så hvor finner du innhold det er verdt å sende til eleseren? Longform plukker ut de beste artiklene i langformat. Her er det alltid spennende journalistikk. Er du interessert i science fiction og fantasy anbefaler jeg Lightspeed Magazine, Clarkesworld og Beneath Ceaseless Skies.

Elektronisk retro fiskelykke

26 Mar

Spill fra 80-tallet har blitt så populært at det nærmest har blitt sin egen genre. Retro, snakker utviklere ofte om. Nostalgi er imidlertid ikke nok. Når jeg går tilbake til klassikerne eller de som etteraper dem, oppdager jeg at gamle dager var mer enn intense spillutfordringer. Det var også klønete kontroll og kjedelig grafikk.

Det er som med arkitektur. Selv om jeg liker gamle bygninger, er det ikke nødvendigvis en god idé å kopiere tidligere tiders storhet. Vi må skille nostalgi fra hva som fungerer i dag. Å gjenskape en byggestil eller en klassisk spillopplevelse, krever kreativitet og oppdateringer.

ridiculous fishing

På spillfronten er Ridiculous Fishing et svært vellykket eksempel på å gjenskape elegansen i klassikerne. Det er gjort ved å tilføre en liten dose nytt til det enkle designet.

Du spiller en fisker i svært eksotiske farevann. Etter å sluppet ut snøret, må du bevege iPhonen eller iPaden for å unngå å treffe sjødyr. Så snart snøret støter borti noe under overflaten, må du dra det opp. Da er det om å gjøre å bevege seg slik at du får mest mulig med deg på vei opp. Vanligvis avskyr jeg bevegelseskontroll, men her fungerer det ypperlig. Til slutt kastes fangsten opp i luften og du må skyte den ned.

Et visst element av strategi får du ved forskjellig typer våpen, kroker og snører. Med en motorsag festet til enden, måker du gjennom alt som hindrer deg, men en begrenset mengde bensin gjør at du må bruke den smart.

Helt absurd og veldig enkelt, som tittelen signaliserer. Men hvis det var lett å lage et så engasjerende spill, hadde alle gjort det. Og det skjer ikke.

Et element med at du legger alle de 66 forskjellige sjødyrene du fanger i et album, stimulerer samlertrangen. Når du når noen mål om nye arter, åpner du nye lokasjoner med nye fisker. I tillegg får du penger for alt du skyter, noe som gjør at du kan få hjelpemidler for å nå stadig større dybder.

Spillet koster kr 21,-, mer enn vanlig for lignende apper. Til gjengjeld er det ikke noen mulighet for å kjøpe seg fordeler. I en verden av freemium hvor utviklerne satser på utålmodighet som forretningsmodell, er det forfriskende å måtte bruke egne evner for å utforske alt ‘Ridiculous Fishing’ har å by på.

Tilt og vinn i Zen Pinball

5 Jan

Pinball er kjempegøy, men jeg er ikke særlig god til å spille det. På gamlemåten hadde pengene rent fort ut. Det er selvsagt synd at kunsten å lage fysiske pinball-automater er i ferd med å forsvinne, men elektroniske varianter har sine fordeler.

I motsetning til mange andre spill fra arkadehallen har pinball sin rot i fysiske kuler som spretter rundt på et brett. Den første utfordringen er derfor å klare å gjenskape den samme følelsen digitalt.

Jeg har prøvd mange spill, men kun en utvikler har lykkes etter min smak: Zen Studios. Jeg har spilt Zen Pinball mye, både på Xbox og iPad, og de har kommet ut på flere plattformer.

pinballquest

Hvert enkelt tema for spillet føles forskjellig: Tyngden på ballen, treghet på flipperne og motstand i brettet. Spillet gir deg mulighet til å gå inn og stille på flere av disse egenskapene. Når det gjelder å få spillet til å føles fysisk er konkurrentene langt dårligere.

Deretter er det viktig å ha et tema som fenger og som er godt representert i utfordringene på brettet. Egentlig er mønstrene du prøver å finne viktigst, men Marvel-lisensen på flere av brettene til Zen gjør deg nysgjerrig. Står du helt fast i få finne ut hvor du bør sende ballen, er det en kortfattet guide som peker deg i riktig retning på hvert brett.

Og så er det til slutt fint at spillet utnytter de elektroniske mulighetene. I Zen Pinball representeres oppgaver med figurer som beveger seg over brettet. De må ikke influere på hvordan kulen går. Figurer som beveger seg i området hvor kulene triller bryter illusjonen om et fysisk spill. Jeg har sett hvordan det kan ødelegge i andre spill.

Et annet eksempel på interessante digitale effekter er bonusbrett som er mer detaljerte enn det som ville være mulig i arkadehallen. I et spill snus tyngdekraften på en snedig måte i en del av brettet.

pinballmarvel

For en fersk pinball-spiller kan inntrykket være at en høy poengsum først og fremst dreier seg om flaks. Det skal ikke mye spilling til for å se at det dreier seg om presisjon og beregning, både for å sende ballen i riktig retning med riktig fart og å finne mønstrene som gir maksimum uttelling. Jevnlig spilling med oppmerksomheten på topp gir stadig bedre resultater.

Det blir jevnlig lagt ut nye brett til Zen Pinball på alle plattformer. Nedlastning koster som regel noen tiere. Siden hvert brett nesten er som et godt laget spill i seg selv, synes jeg det er vel verdt prisen.

Zombier og aztekere løper for livet

23 Nov

Touch-skjerm og små enheter du kan ta med deg overalt har skapt noen nye genre. I det siste har Temple Run sørget for et gjennombrudd for det endeløse løpespillet, hvor en karakter beveger seg ubønnhørlig fremover, mens farer må unngås og belønninger plukkes opp. Jeg ser at iTunes nå har en egen kategori for denne typen spill.

Min favoritt av denne typen spill er Zombie Tsunami. Du spiller i starten et ensomt monster. I løpet av spillets gang plukker du opp en bøling mennesker og skaper dem om til daudinger. Alle som står litt forvirret rundt er det bare å spise hjernen til. Sitter de inne i et kjøretøy kreves det en større mengder zombier for å få omvendt dem.

Dulter du borti bomber, motgående biler og andre hindre, mister du medlemmer i flokken din. Hopper du feil risikerer du at hele hurven forsvinner ned i et juv, tapt for alltid.

Å ha en stor flokk zombier på skjermen er et så synlig bevis på suksess. Grafikken er humoristisk, noe som løftes ytterligere når du omskapes til et supermonster, for eksempel når alle zombiene smeltes sammen til en stor vandrende kjempehjerne med laserblikk.

Zombie Tsunami vet å belønne alt du gjør med bling. Penger kan oppgradere flokken din og supermonstrene, eventuelt gi mer kortvarig fordeler. Hver gang du har samlet 50 hjerner fra mennesker du har tatt, uansett om du mister dem i løpet av spillet, får du to skrapelodd med mulighet for premier. Og ved å gjøre oppdrag, oppfylle mål litt på siden av å komme lengst mulig i et spill, får du ytterligere premier.

Selv i et spill hvor du mislykkes, får du følelsen av å komme litt videre. De siste ukene har Zombie Tsunami blitt oppdatert med nye oppdrag, så etter en pause har jeg tatt den endeløse løpingen opp igjen. Vil du få en fordel ved å kjøpe oppgraderinger, er det mulig. Så langt har jeg ikke sett noe ekstra.

Totem Runner har valgt en ny vinkling på genren. Du løper fremdeles, denne gangen som en azteker. For å komme unna hindringer gjør du deg om til en svevende ørn som styres med bevegelser. På bakken er det et villsvin som er best for å hanskes med hindringer og monstre. Underveis samler du juveler og når du har 50 kan du bli til en usårlig åndeslange.

Du må imidlertid unngå å bruke kreftene dine. Hvor godt du lykkes med et brett avgjøres av hvor mye planter du får sådd. Det kan du kun gjøre som vanlig menneske. For å få full score må du vente med å bruke kreftene dine så mye som mulig.

Grafikken er mørk og særegen. Både helten, skurkene og landskapet består mye av svart, ispedt klare farger, særlig rødt. Det er med på å definere en ekstrem stemning i spillet.

Jeg har nå spilt til den tredje gruppen av brett. For å komme dit må du både klare det foregående og ha fått en viss poengsum for hvert brett. Jeg ser nå at den siste gruppen brett krever så gode resultater at det knapt er noe vits i å forsøke en gang. I motsetning til zombie-spillet er Totem Runner svært dårlig på å belønne resultater.

Mange klager over at alle spill har blitt for enkle i dag, det går for fort å runde dem. Er du en av dem som foretrekker retro-spill med et vanskelighetsnivå som på 80-tallet, kan jeg anbefale de senere brettene på Totem Runner. Flere av brettene krever svært presis navigering for å unngå alle farer. Dette er ikke noe for en fem minutters avslapning mens du venter på bussen, på godt og vondt.

Er freemium-spill djevelens verk?

1 Nov

I det siste har det vært en tendens til at alle freemium-titler får dårlig kritikk. Spill du laster ned gratis, gjør enkle oppgaver i, samler digitale gjenstander og kan bruke ordentlige penger for å få fart på sakene har fått et svært dårlig rykte.

Samtidig er det liten tvil om at mange av de mest lønnsomme appene er nettopp denne typen spill. Jeg må innrømme å ha en svakhet for noen av dem selv. Det er så avslappende å kunne stikke innom et spill noen minutter, surre rundt og se spillverden vokse. Jeg tenker på det litt som en frimerke- eller glansbildesamling.

Det var en omtale av Simpson-spillet Tapped out i Aftenposten av Jon Cato Lorentzen som fikk meg til å tenke på dette. Ellers er dette en anmelder jeg har stor respekt for, men det irriterte meg at Tapped out, en forholdsvis god (og selvironisk) representant for genren ble slaktet. Problemet med å fremstille en hel genre som djevelens verk er at det blir vanskelig å skille klinten fra hveten.

Den første store representanten for freemium var Farmville. Det var aldri et spill jeg fant interessant, men det traff en nerve. Og senere spill som har forskjellige varianter av å samle digitale gjenstander, gjøre oppgaver som tar tid og gå opp i nivå sjekker jeg alltid ut.

Hvilken egenskap er det spillene utfordrer? Først og fremst tålmodighet. Du må klare å vente for å få belønningen og bruke poengene du kan jukse deg til med penger på riktig måte. Hvor godt designerne klarer å treffe balansen mellom å gjøre spillet underholdende og tjene penger på ekstrautstyret, skiller de gode fra de dårlige spillene.

Spillanmeldere ønsker først og fremst å spille effektivt gjennom spillet. Da er investering av penger eneste løsningen for å få ut en anmeldelse mens spillet er nytt. Kanskje er det derfor det er så lett for dem å hate disse spillene.

Tre favoritt freemium-spill akkurat nå

Sims Freeplay

Som i datamaskinutgaven skal du tilfredsstille de daglige behovene til en gjeng vanlige mennesker og hjelpe dem å klatre i karrierestigen. Etter hvert som byen vokser kan du skaffe flere Simmer. Det kommer jevnlig oppdateringer som gir nye muligheter. Husdyr og barn i tre forskjellige alderestrinn gir mange muligheter for å bygge rare familiekonstellasjoner.

Enten du liker å bygge eller se karakterene utvikle seg, er det mye å finne på. Ved å spille Sims bryter jeg imidlertid et av mine freemium-prinsipper. Du må innom spillet omtrent daglig. Hvis ikke må du jobbe hardt for å få folkene dine fornøyd igjen.

Tilgangen på poengene som koster penger er forholdsvis god selv uten å kjøre kredittkortet. Gjør oppdrag for å tjene dem og spar så lenge som mulig, så skal det gå greit. Et irriterende unntak var en elektrisk båt du måtte kjøpe for å komme videre i oppdragene.

Sims Freeplay er vel det jeg har spilt lengst av titlene jeg fremdeles bruker jevnlig. Godt og morsomt med mange gode oppdateringer.

Happy Street

Den mest imponerende tittelen i høst har vært Happy Street. For alle Nintendo-fans minner stilen adskillig om Animal Crossing.

Du starter med en kort gatestump. Den kan du utvide med flere bygninger. Etter hvert kan du gjøre den lengre og utvide til andre områder av kartet. I tillegg til påfylling av varer, kan du sanke ting fra naturen og bruke dem til å bygge mer kompliserte gjenstander.

Med målrettet løsning av oppdrag, kan du helt fint klare deg uten kredittkortet. Oppgavene gir de ressursene du trenger, men det er fint å ha et par venner for å få fart på sakene og få tilgang til alle råvarene.

Her kan du også spille helt i ditt eget tempo. Lar du spillet ligge noen dager, går ingenting til spille. Jeg er spent på om oppdateringene vil komme fremover. Mister utviklerne interessen, skjer det samme med meg. Foreløpig har de holdt et fint tempo på utbygninger.

Pocket Planes

Et verdenskart er overstrødd med flyplasser. Din oppgave er å kjøpe fly, laste dem opp og sende dem ut i verden. Effektiv bruk av ressursene og riktige ruter gir uttelling i kassen. Pengene bruker du til å kjøpe fly og bygge ut flyplassene i fjernere verdensstrøk.

En god strategi gjør at du ikke behøver å bruke penger. Slurv gjør imidlertid at du kan male deg opp i et hjørne og at det kan bli veldig fristende å spe på inntektene fra flykjøringen.

På mange måter er det svært åpent hva du velger å gjøre i Pocket Planes. Hvor tett rutenett du bygger, typen fly og reiseruter er veldig opp til deg. Det gjør at spillet virker ufokusert. Mange andre spill har en klar retning å gå i. Her er det opptil spilleren å skape moro. Det gjør at dette er et spill jeg går lei av i perioder og lar ligge. Men som regel kommer jeg tilbake igjen for å legge noen nye ruter.

%d bloggers like this: