Arkiv | Musikk RSS feed for this section

11 skiver som har gjort et uutslettelig inntrykk

12 Oct

Thomas Herlofsen har utfordret meg til å dele de ti albumene som har gjort størst inntrykk. Det var en morsom oppgave på fredag kveld å først skrive ned noen valg etter hukommelsen, bla gjennom Spotify-listen min og plukke bort til en liste var på plass.

Kate Bush
Never For Ever

neverforever

Joda, jeg hadde kjøpt noen plater før denne oppdagelsen, men Babooshka og denne platen utløste en mer intens og vedvarende interesse for musikk. Jeg har systematisk kjøpt alt av henne før og siden. Med jevne mellomrom tas hun frem igjen. Det er bittert å ha gått glipp av konsertene hennes i London i høst, men det har vært gøy å se henne på førstesiden av Aftenposten og med full dominans på listene i England.

Og så er det første tegn på noe gjennomgående i listen min. Jeg liker dramatikk i musikken min.

Supertramp
Crime of the Century

crimeofthecentury

Etter at interessen for musikk var vekket, meldte jeg meg inn i en klubb som sendte ut en plate hver måned til medlemmene. Redaktøren må ha vokst opp på 70-tallet, for mange av anbefalingene utenfor hitlistene kom fra generasjonen tidligere. Crime of the century var innertier for meg. Hver sang er en liten musical eller symfoni i seg selv, hvor tekst og musikk bygges opp til en historie eller et budskap. Her er det lite tradisjonell vers, refereng, bro struktur.

10cc
Greatest hits 1972 – 1978

10cc

Denne ble oppdaget på samme måte. Strukturen på låtene er mer tradisjonell, men ironiske tekster og god produksjon gjør at jeg stadig vender tilbake til denne samlingen og har utforsket resten av platene til 10cc.

Jeg hadde hørt mye om musikken til Guardians of the Galaxy på forhånd, men det ga fine kilinger når filmen åpnet med I’m not in love av 10cc, en av mine favorittlåter noensinne.

Stephen Sondheim
Sweeney Todd

sweeneytodd

Helt ærlig så burde vel Phantom of the opera vært her, men den har jeg blitt mer kjølig til med årene. Denne derimot er min favorittmusical noen gang. I Skien oppsøkte jeg alltid musical i videohyllene og kjøpte alt av album fra de store London-produksjonene. Stephen Sondheim er en av mine store helter og etterhvert har jeg med et par unntak hørt alt og sett det meste av han.

Pet Shop Boys
Discography

petshopboys

Elektromusikk med en melankolsk undertone er noe jeg ofte tiltrekkes av og det begynte med Pet Shop Boys. Denne samlingen har alt det beste og er den av platene deres jeg har lyttet mest til, med Being boring som en favoritt.

Joy Division
Unknown Pleasures

joydivision

Jeg var ganske sent ute med å oppdage denne gruppen, men falt desto hardere. Det skjedde i sammenheng med rollespilling i World of Darkness. Det førte til utforskning av andre grupper i goth-landskapet og en lengre periode hvor jeg farget håret sort. Men ingenting slår Joy Division, en gruppe som er godt representert på listen min over favoritt cover-låter også.

Nine Inch Nails
The Downward Spiral

nineinchnails

På en danseforestilling på Black Box brukte noen Closer. Hva pokker var dette? Jeg løp ut og kjøpte albumet. Etterpå har jeg fulgt med på alt Trent Reznor har gjort, inkludert soundtrack til David Fincher-filmer. Nine Inch Nails klarte til og med å få meg ut av godstolen på en konsert i Spektrum i år.

Blonde Redhead
Misery is a butterfly

blonderedhead

På 2000-tallet begynte jeg å følge med på blogger og internet for å plukke opp interessant indie-musikk. Blonde Redhead er en av oppdagelsene fra denne perioden som har stått seg best. Jeg tar dem frem med jevne mellomrom.

The Soundtrack of our Lives
Behind the music

soundtrack

Gitarrock! Og Soundtrack of our Life er mine favoritter på dette området. På slutten av 2010-tallet ble det mye Guitar Hero. Rett frem rock var plutselig kjempegøy, så jeg utforsket frem og tilbake i rockehistorien. En spilliste med Soundtrack of our Lives får meg garantert i godt humør, og denne skiven anbefalt i en årsoppsummering i Entertainment Weekly i 2002 er fremdeles den jeg liker best.

Arcade Fire
The Suburbs

suburbs

Jeg var med på Arcade Fire hypen fra første album, men The Suburbs er det siste albumet jeg synes virkelig utnytter formatet til fulle. Her slår jeg av Shuffle-funksjonen og hører gjerne hele platen fra A til Å.

Shostakovich 5. Symphony
Oslo Filharmonien

shostakovich

90-tallet var jeg mer interessert i klassisk musikk, så flere av de store fenomenene fra denne tiden gikk meg hus forbi. Starten var en film om den russiske komponisten Dmitrij Shostakovich. 5. symfoni er favoritten, et verk som både er blitt beskrevet som en hyllest og kritikk av Sovjet. Ambivalens gjør musikken mer spennende.

Det var nummer 11. Følte at denne måtte med, men den passet ikke i Spotify-listen med mine 10 topp album jeg har laget.

Advertisements

Gatemusikanten og fattigjenta

13 Jan

Koselig film. Det er all grunn til å være på vakt ovenfor koselig film. Den prøver å snike seg inn med litt humor, og før du vet ordet av det har den kastet seg over deg med sentimentalitet og klisjeer det er umulig å flykte fra.

once

Derfor er det så fint når det kommer en koselig film jeg virkelig kan anbefale, som er det på en ærlig og rettfram måte. Det var nok en kinotur på Silver Linings Playbook som inspirerte meg til å se Once på Netflix. Og den var akkurat så morsom og bra som jeg husket.

En gatemusikant spiller på gaten i Dublin. Han har en dårlig dag etter å ha blitt forsøkt ranet og lite penger i gitarkassen som takk for innsatasen. Da står det plutselig en jente som gebrokkent spør han ut om den litt for intense sangen han nettopp sang. Dagen etter ender de opp en pianobutikk hvor de improviserer frem Falling slowly, som vant Oscar for beste sang i 2007.

Resten av filmen følger utviklingen av forholdet deres, som musikere, venner og muligens noe mer. Hele stemningen er indie-slentrende, men samtidig presis. Det er gjort på en enkel måte som kler materialet godt. På en måte føles det som en musikal, men siden alle sangene fremføres på en naturlig måte, uten dans og store opptrinn, blir fortellingen naturlig. Derfor er latteren og tåren i øyekroken noe filmen har gjort seg fortjent til.

Hovedrollene spilles av musikerne Glen Hansard og Markéta Irglová. De kler rollene godt og bidrar til å gi historien troverdighet. At de var sammen en stund i virkeligheten etter filmen bidro til å gi filmen et mystisk trekk når den kom for fem år siden.

Artistene ikke er sammen lenger, men Glen Hansard kom senest med en ny plate i fjor. Akkurat som filmen har musikken et ærlig, nesten for nakent uttrykk. Jeg blir fort skeptisk til denne typen musikk, likevel var Bird of sorrow svært mye spilt på min Spotify-konto i 2012.

Så både filmen ’Once’ og musikken får en varm anbefaling fra meg.

Øystein Sunde for nerder

16 Nov

Jeg er gammel nok til huske når Øystein Sunde var kul, ikke bare gamlis-musikk. Det var en del av musikkmenyen min på ungdomsskolen og jeg kunne flere tekster utenat. Eller kanskje det bare var nerdete og pekte frem mot Jonathan Coulton.

Han er et godt eksempel på 1000 fans-teorien. Den sier at har du 1000 dedikerte fans kan du overleve på det du virkelig vil gjøre, enten det er musikk, kunst eller skriving. For noen år siden forklarte Coulton i et intervju hvordan han tjente penger i sin lille nisje. Han delte inntektene i tre omtrent like store deler: Musikksalg, konserter og effekter. Den siste inkluderte CDer…

Jonathan Coulton er ikke en gitarmester som Øystein Sunde, men han skriver fengende melodier med humoristiske og elegante tekster som fenger de som er opptatt av teknologi og populærkultur. Jeg har samlet sammen det som finnes på Spotify i en spilleliste.

La meg anbefale noen av de mest kjente sangene. The future soon har vært på favorittspillelisten min i åresvis. Det er en fin liten vise om en i overkant komplisert science fiction-dagdrøm. Skullcrusher mountain er verden sett gjennom superskurk-briller, litt Dr Horrible the sequel. De jeg liker best er genre-historier sett fra et uvanlig perspektiv, som zombie-trudelutten Re: Your brain. Og så vil sikkert mange som jobber med data kjenne seg igjen i Code monkey.

Hvis Jonathan Coulton kommer til Norge, regn med å finne meg først i køen for allsang om nerde-temaer.

%d bloggers like this: