Arkiv | Media RSS feed for this section

Kunsten å fatte seg i korthet

27 Sep

Det er ingen knapphet på informasjon på internett. Utfordringen er heller å kutte ut alt dødkjøttet for å komme inn til kjernen. Derfor har jeg bestandig hatt følelsen av at det snart ville komme tjenester hvor kundene var villig til å betale for kortfattet og god informasjon, fremfor et innhold som omfattet alt.

I USA ser vi at flere media-brand gjør sammendraget til en viktig del av merkevarebyggingen. Her snakker vi ikke om resirkulerte bulletiner hver halvtime, som det er lett å høre på radio eller kabel-TV. Jeg tenker heller ikke på auto-genererte lister med nyheter som på Google News.

ReadersDigest-cc-700x467

Her er de elementene jeg mener er nødvendig for å kalle noe et godt nyhetssammendrag:

  • På et par minutter får leseren et bilde av hva som har skjedd det siste døgnet
  • Det er en begrenset oversikt det er mulig å komme seg gjennom og bli ferdig med
  • Flere lenker gir mulighet for å gå i dybden på sammendraget
  • Et flertall av lenkene går til andre nettsteder
  • Og viktigst, teksten og utvalget viser en redaksjonell klo som gjenspeiler avsenderen

Media-nettsiden Nieman lab har spurt hvordan BuzzFeed, The Economist, The New York Times, Quartz, Vox og Yahoo News jobber med sitt daglige sammendrag. Det er spennende å se hvor mye arbeid disse store selskapene legger i å samle sammen og presentere dette for leserne sine.

Grunnen er at sammendraget er noe leserne vil ha og har tid til å se daglig.

Her er mine fire favoritter:

Quartz Daily Brief

Jeg holder de digitale morgenvanene mine til et minimum, men denne mailen får jeg med meg til frokosten hver morgen.

Bak denne satsingen står The Atlantic, et magasin jeg har stor respekt for. For et par år siden startet de Quartz, nyheter i krysspunktet mellom økonomi, teknologi og samfunn. De klarte å holde seg unna den litt kjedelige børstonen til de fleste andre business-nettsider.

6 dager i uken sender de ut denne mailen med et par setninger om hver nyhetssak og en lenke. Under halvparten går til egen nettside. På lørdag er det en leder på 4 – 5 avsnitt.

Oppbyggingen er streng, med mye frihet til å variere med aktuelt innhold: Hva skjer i løpet av dagen som kommer, hva har skjedd de siste timene, aktuelle debatt-temaer og overraskende oppdagelser.

Jeg får et god, sammenhengende bilde av nyhetsbilde og minst et par interessante artikler å utforske. Etter min mening er dette idealet å streve etter.

Jason Hirschon’s Media Redef

Rett etter jobb er det Media Redef som gir meg en oversikt over hva som diskuteres på internett.

Dette er en god, gammeldags kurert liste med lenker og et kort sammendrag av artikkelen. På den måten faller det kanskje litt utenfor nyhetssammendraget, men jeg synes den er så godt satt sammen at den må med i denne oversikten. Den spriker litt i flere retninger, men viser også en redaksjonell idé som gir den autoritet.

Samme nettstedet tilbyr også kurerte lister med andre temaer.

Buzzfeed

Buzzfeed News

Jeg er ingen fan av den typen virtuelle artikler og lister BuzzFeed gjorde populære, men har sett en stadig tydeligere utvikling fra dem på godt solid innhold innimellom all dritten. Og for en app som gir god oversikt over nyhetsbildet, ligger Buzzfeed News helt i front.

Her er det ganske mange små, men svært gode idéer som løfter den over konkurrentene:

  • En liste øverst med 3 – 4 punkter om de største sakene i øyeblikket, nesten som det du ville hørt i en radio bulletin
  • En god og solid presentasjon av nyhetene
  • Fleksibel lengde på sammendraget. Noen ganger er det bare en setning, andre ganger flere avsnitt med bakgrunnsinformasjon
  • Smart integrering av Twitter
  • Tydelig markering av hvor mye du har igjen å lese av dagens oppdatering

Basert på denne appen tror jeg det er mye som fremdeles kan gjøres for å presentere nyheter i en app. Buzzfeed News er ikke noe jeg sjekker hver dag, det er mer en app jeg stikker innom i et ledig øyeblikk.

NYTNow

New York Times Now

Dette er ikke den fulle avisen og det er poenget med denne appen. Rundt 20 saker ligger inne i oversikten, inkludert et kortere sammendrag av dagen. Hovedparten av lenkene går til saker fra avisen, men du kan bli sendt til andre sider.

Innholdet er som forventet svært godt. Stort pluss for tydelig markering av hvor lang tid det tar å lese hver lenke.

Tatt i betraktning hvor godt jeg liker New York Times er det rart at jeg gir denne appen andre prioritet. Grunnen er at den virker mer traust enn Buzzfeed. Tidligere hadde den en egen liste med saker som lenket ut og jeg tror den kunne ha tjent på å gjøre mer av det. Bildet av hva som skjer blir ikke så komplett med så mye internt innhold, selv for en stor media-bedrift som New York Times.

Hva jeg savner

Hvorfor er det ingen norske media med lignende sammendrag av nyhetsbildet? Jeg er overbevist om at behovet er like stort i Norge som USA. En kortfattet oversikt med eget og godt kurert innhold kunne gitt en media merkevare en fot i døren hos et digitalt publikum.

Advertisements

Serial for entreprenører

9 Mar

Omtrent samtidig som alle oppdaget Serial, podcasten om en 15 år gammel mordsak, startet Startup. Egentlig synes jeg sistnevnte var vel så fascinerende.

startup

Å si at Startup er Serial for entreprenører underselger serien. Jeg går ikke med noen planer om å starte for meg selv, men fant den svært underholdende. Mange av situasjonene er gjenkjennelig for alle som har tilbrakt tid i arbeidslivet.

Startup følger arbeidet til den erfarne journalisten Alex Blumberg med å starte opp et nettverk for podcasts. Første program inkluderer den pinlig pitchen til en stor potensiell investor. De neste episodene bringer oss rett inn i diskusjoner og kriser, med situasjonsrapporter og kommentarer fra alle de involverte.

Her er det mye å lære om hva som er genrens styrker. Utover godt radio-håndverk, er åpenhjertighet og en dialog med lytterne viktig. Akkurat som i Serial er prosessen synlig for lytteren i det ferdige resultatet.

Dette inkluderer annonsene som ser ut til å være den økonomiske ryggraden i firmaet. De er tydelig markert, undeholdende og troverdig.

For de om har lyst til å starte for seg selv er det trøst å hente i at flere har vært gjennom de samme problemene. Jeg skjønner bedre hvordan særlig tech-startups i USA fungerer og hva som ligger bak de store investeringene vi leser om i Silicon Valley.

Nå som bedriften er godt i gang, forbereder Alex Blumberg sesong to. Han har allerede informert om at to gründere som driver en dating app blir hovedpersonene i neste runde.

Planen til Gimlet Media, som de kaller seg, er å starte flere programmer.

reply all

Først ut er Reply All, en serie med historier om internett-kultur. Heis-pitchen er American Life med et digitalt perspektiv. I tillegg tolker de innadvent internett-språk.

Reply All har kommet opp på min ekslusive liste over podcasts jeg hører ukentlig. Og jeg kommer til å prøve nye utgivelser fra Gimlet Media.

Hollywood historie og sladder

14 Feb

Nå som Serial er over er det bare å utforske andre deler av podcast-universet. En ny favoritt er You must remember this.

youmustremember

Karina Longworth er filmjournalist og interessert i det klassiske Hollywood. Fascinasjon deler hun med oss i podcasts hvor hun forteller historier fra amerikansk filmindustri i forrige århundre. Hver episode blir fortalt med forsiktig bruk av dramatisering og musikk.

Fokuset ligger på klassiske amerikanske svart/hvitt-filmer, men hun har beveget seg opp til 90-tallet med et program om Isabella Rossilini.

For filminteresserte er det mye fin historie her, men det meste har også et preg av elegant sladder. Longworth virker vel så interessert i fasade og privatlivet som filmer. Svært ofte klarer hun å vise hvordan det henger sammen.

marlenedietrich

I siste episode fortalte hun om Marlene Dietrich, et navn jeg har hørt mange ganger, men egentlig ikke visste så mye om. Dette hadde blitt litt av en film! Under andre verdenskrig foreslo den tyskfødte stjernen svært ambisiøse planer om hjelpe til i kampen mot nazistene, inkludert et spinnvilt komplott for å drepe Hitler.

Eneste skår i gleden er hvor vanskelig det er å få tak i klassiske filmer fra forrige århundre. Skal jeg klage på strømmetjenestene vi har i dag må det være mangelen på gamle filmer.

Podcasten ‘You must remember this’ er elegant, underholdende og lærerrik historiefortelling å ha på øret om morgenen.

Netflix for magasiner

6 Feb

Betal en hundrelapp i måneden og få full tilgang til et stort bibliotek av innhold har fungert bra for Spotify og Netflix. Kan det fungere for magasiner? GigaOm er skeptisk, men jeg synes det er gøy å test ut nye tjenester som har blitt lansert i Norge.

Next Issue i USA har eksistert en stund allerede med mye snadder fra forlaget Condé Naste. De står bak kjente publikasjoner som Vanity Fair og New Yorker, i tillegg til mine favoritter Wired og Entertainment Weekly. Jeg sjekker jevnlig om de har blitt tilgjenglig i Norge, uten napp så langt.

Readly

Readly

I Stockholm i høst oppdaget jeg plutselig reklame på t-banen for en lignende tjeneste, Readly. Den er tilgjengelig i Norge.

Utvalget er interessant, med hovedvekt på USA, England og Sverige. Det var et lite forsøk med noe fra Norge noen uker rundt jul, men de er ute igjen. Noe er veldig smalt og kuriøst, men det er noe for alle.

Filmmagasinet Empire var det som overbeviste meg. I tillegg leser jeg musikkavisen NME jevnlig. Og når ikke det holder blar jeg gjennom en liste på rundt 40 favoritter.

Er du interessant i magasinformatet finner du garantert noe av interesse. I noen nisjer kan utvalget konkurrere med Narvesen, men mange store forlag mangler. Nesten daglig får jeg varslinger om nytt innhold fra favorittlisten min.

Felles for alle disse tjenestene er at dette er en direkte scannet side. Det er små muligheter til å fokusere på teksten eller putte inn digitalt ekstra-materiale. iPad har litt for liten skjerm til å lese på uten å zoome inn. Noen ganger føles det som å lese websider som ikke er mobiltilpasset på liten skjerm.

Likevel synes jeg det er fullt akseptabelt. Skal du ha en bedre leseopplevelse på iPad, må du nok satse på appene som er dedikert til et magasin og hvor det er lagt mer penger i å spesialtilpasse innholdet.

Er du interessert i utenlandske magasiner og liker følelsen av å velte deg i utvalget, er nok dette den beste tjenesten.

magasinpluss

Magasin+ fra Aftenposten

Rundt jul lanserte Aftenposten sin utgave av denne typen tjenest, Magasin+. Den inneholder alle 9 magasiner fra forlaget deres. I tillegg er visst A-magasinet på vei.

Jeg var allerede fast leser av Innsikt, K og Historie. Mat fra Norge er også interessant for meg. Sammenlignet med fullt abonnement er det egentlig en bra deal. Utvalget er lite i forhold til Readly, men kvaliteten er bra. I praksis klarer de færreste å lese hundrevis av magasiner i måneden, og for norsk innhold er dette det eneste alternativet for øyeblikket.

Fullt arkiv av tidligere utgiveler og søk er en fin funksjon for å finne en matoppskrift eller gjøre research.

På to områder er funksjonaliteten noe svakere enn Readly foreløpig.

  • For å lese hadde det vært fint å legge iPaden horisontalt. Da blir skriften lett å lese og jeg slipper å zoome inn hele tiden. Det er ikke mulig på Magasin+.
  • Det er ikke noen mulighet til å legge inn bokmerke. Noen ganger ser også appen ut til å glemme hvor jeg var sist. Da hadde et bokmerke vært en nyttig backup for å finne tilbake.

magzter

Magzter

For noen uker siden leste jeg om Magzter. De har et enda større utvalg enn Readly og lanserte nettopp en ‘les-så-mye-du-vil’-tjeneste.

Problemet er at kun deler av utvalget er inkludert. Mange interessante titler krever eget abonnement. I tillegg er det så mye rart her at de gode title ofte drukner i resten. Jeg gikk fra svakt positiv til svakt negativ når jeg vurderte titlene nærmere.

Grunnen til at jeg ikke ga opp, men valgte å benytte en pakke med fem titler i måneden var science fiction-blekka SFX og det svært seriøse spill-magasinet Edge. Begge kommer fra det engelske forlaget Future. Noen av title deres er på Readly, så forhåpentligvis kommer de ditt også snart. Da er det over med denne tjenesten, med mindre mer blir tilgjengelig.

Styrken til Magzter er presentasjonen av utvalget i kategorier og utvalgt innhold. Det er definitivt den appen det er hyggeligst å bla i. Resten av funksjonene er minst på høyde med Readly og bedre enn Magasin+.

Konklusjon

Jeg liker denne modellen, Men det er nødvendig å være magasin-nerd for å få fullt utbytte av tjenestene. Sånn sett er kanskje den mest begrensede, Magasin+, mest interessant. Liker du å bla i hyllene på Narvesen, vil Readly også være av interesse.

Alle tjenestene har prøveperioder, så det er et godt alternativ for å finne ut om du vil trives med denne måten å lese magasiner.

Folkefinansiert media-kollektiv

28 Jun

Hvordan skal journalister få betalt for jobben sin? Det er spørsmålet mange media-interesserte ungdom og entusiaster for lange artikler spør seg. To nye amerikanske initiativer, Deca og Beacon, prøver ut en folkefinansiert og kollektiv løsning.

Jeg kom til å tenke på det i dag når jeg leste en artikkel i Aftenoposten om en mor som jobbet for at datterens drapsmann skulle straffes i Kina. Der sto det blant annet: “Ingen trodde hun skulle lykkes da hun for fire år siden bestemte seg for å få Kinas rettsvesen til å garantere at mannen som drepte hennes datter i Budapest, ikke ville få dødsstraff.”

and-the-city

For få dager siden leste jeg artikkelen And the city swallowed them, om en canadisk modell som blir myrdet i Shanghai. I rettsaken blir foreldrene spurt av dommeren om hvordan de vil at gjerningsmannen skal straffes. Kuriøst nok ender det opp med en betinget dødsdom, men foreldrene fikk også mulighet til velge fengselsstraff og dødsdom.

Artikkelen er godt håndverk med mye interessant informasjon om saken sett fra offeret, foreldrenes og kinesernes perspektiv. Det blir kanskje litt ufokusert. Leseren må selv trekke konklusjoner fra faktaene, men artikkelen ga mersmak.

Jeg oppdaget skribenten gjennom Kickstarter-prosjektet Deca. Det er en gruppe journalister som har dannet et kollektiv for publisering av lengre artikler. Hva de er interessert i og skriver om er svært variert, men de har slått seg sammen for å samarbeide om redigering og publisering. Folkefinansieringen brukes til å få på plass infrastrukturen til firma med apps, administrasjon og penger til de neste prosjektene.

Inntektene ser ut til å basere seg på abonnement på månedelige artikler og salg av e-bøker. På dennemåten får erfarne journalister mulighet til å utforske sine interesser i lengre artikler, uten å være avhengig av å vinne gehør fra en magasinredaktør.

De siste månedene har jeg konstant hatt noen penger inne i et par folkefinansieringsprosjekter og dette er midt i blinken for meg. Gode journalister som skriver godt og grunidg om noe jeg ikke visste var interessant får gjerne min støtte.

En annen variant på samme tema er Beacon. De baserer seg på at du støtter en journalist som skriver innenfor et tema. For 5 dollar støtter du en av deltagerne og får tilgang til alt materialet på nettsiden.

RebaccaGrant

Ærlig talt fant jeg ikke en innertier her, men endte opp med å kaste pengene mine i hatten til et prosjekt om sosial innovasjon av Rebecca Grant. Merkelig nok er systemet også lagt opp til at du kun får tilgang når en journalist du støtter får fullfinansiert sitt prosjekt. På internett bør de som vil selge noe gi kunden umiddelbar tilfredsstillelse.

Er det håp om at norske journalister kan få til noe av det samme?

Magasinet Plot ser ut til å i lignende baner ved å publisere sine artikler på ebok.no. På mange måter synes jeg det virker attraktivt, for kvaliteten på dette norske magasinet er svært ujevn. Likevel synes jeg dette virker for halvveis. Beacon og Deca er digital først. Det er nok nødvendig for å virkelig skape innovasjon.

Amerikanske Byliner har prøvd noen år å publisere lange artikler med varierende hell. Nå er de i ferd med å gå på dunken og analysen har vært at forretningsmodellen har vært for tradisjonell.

Digital publisering gir nye muligheter. Henger journalister for mye igjen i gammelt tankegods, er det vanskelig å utnytte fordelene nye kanaler gir. Ved å bryte med tradisjonelle måter å pakke sammen redaksjonelt stoff på, ta i bruk folkefinansiering, fokusere på enkeltskribenter og artikler kan Deca og Beacon ta journalistikk i helt nye retninger.

%d bloggers like this: