Hvordan overleve en måne sprengt i biter

18 sep

Rett før sommeren begynte ryktet å spre seg i venneflokken. Neal Stephenson har kommet med ny bok, Seveneves. Det er lenge mellom hver bok jeg kommer meg gjennom og enda sjeldenere jeg er garantert noen å diskutere den med. Så det var ingen tvil om at den var topprioritert som sommerlektyre.

seveneves

To saker slår aldri feil med denne forfatteren. Idéene er store og antall sider nærmer seg raskt 1000 sider.

I de første setningene eksploderer månen. I begynnelsen virker det ikke så alvorlig, men snart finner vitenskapsmenn ut at om 10 år vil et ildregn gjøre Jorden ulevelig i tusenvis av år. Dermed starter et kappløp med tiden for å redde stumpene av menneskeheten.

Det hele er spennende på en nerdete måte med masse forklaring av teknologi som finnes eller er like rundt hjørnet. Alt er beskrevet i minste detalj: Romfart, tyngdekraft, meteorer, roboter og mer. Interesse for å følge en over gjennomsnittet avansert populærvitenskapelig fremstilling er en forutsetning for å henge med i svingene.

Og kappløpet for å overleve er spennende.

Karakterene er litt typete. Psykologi og karakterdybe er ikke høyt prioritert hos Neal Stephenson. Et par av dem ligner på kjendiser. For eksempel er den amerikanske talsmannen for prosjektet mistenkelig lik Neil deGrasse Tyson, programlederen i den nye Cosmos-serien. Og forretningsmannen som skaper friksjoner med sine idéer minner om Tesla-gründer Elon Musk.

Milliarder av mennesker dør i bakgrunnen og mot slutten blir det veldig grimt. Jeg ble nesten litt irritert, men det bringer historien til et svært interessant sted. Det tok meg lang tid å skjønne tittelen. Utgangen på historien ligger gjemt der.

Håpet om å få masse mennesker å diskutere boken med har ikke helt slått til enda. For å forklare det må jeg ta en liten spoiler. Den nevnes i de fleste omtaler av boken.

Med et par hundre sider igjen kommer det en ny del som starter med de spennende ordene ‘5000 år senere’. Da får vi vite hvilken verden de siste restene av menneskeheten har skapt i det de begynner å ta sine første skritt på jorden igjen.

Opp til det tidspunktet har Seveneves vært en science fiction teknothriller. Plutselig går tempo ned og boken går over i en reiseskildring av en ny, fremmed verden. Imponerende verdensbygging, men de fleste vennene mine har ikke klart å komme mange sidene inn i denne delen.

Jeg kom meg gjennom dette ved å lese sakte og konsentrert, men skjønner de som stoppet opp. Det hjalp ikke at jeg kunne lokke med mer action i de siste 100 sidene og et par interessante vendinger. Skal ikke si de var overraskende for dem som hadde lest nøye fra starten. Morsomt var det likevel.

Neal Stephenson har helt andre mål med en bok enn de fleste skjønnlitterære forfattere. Det er ypperlig illustrert i et essay han skrev i 2011. Der klaget han over mangelen på ambisjoner innenfor innovasjon og mente at vi trengte science fiction som på en positiv måte oppmuntret til nyutvikling.

Til tross for mørke stunder underveis, et realistisk syn på konflikter og milliarder av døde, føles Sevenes som den litterære implementasjonen av et positivt syn på hva menneskeheten kan klare hvis vi vil.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: