Si hva du vil om Keanu Reeves, men han har endt opp i mange bra actionfilmer. Matrix, Speed og Point Break må alle sies å være genre-klassikere. John Wick er ikke helt i samme klasse, men det er en skikkelig lekkerbisken av en action-film.
Noen russiske gangstere dreper hunden til den pensjonerte leiemorderen, dermed er helvete løs. Han gir seg ikke før alle mafia-hjelpere dør. Så enkelt kan det gjøres. Og til tider er det så frekt at jeg bare må le. Det hjelper at historien spilles rett-på-sak, uten ironi. Derfor ler jeg med og ikke av filmen.
Slåsskampene er godt arrangert og filmet. Bruken av pistol som nærkampvåpen føles frisk. Mest overraskende, historien fortelles svært visuelt også mellom voldsballettene. Starten av filmen blander flere tidsspor og stoler på at tilskueren skjønner den enkle historien uten påklistrede forklaringer.
I tillegg til en stiv, men effektiv Keanu Reeves er filmen overstrødd med gode karakterskuespillere som hever inntrykket av filmen min et par hakk.
Jeg kunne godt tenkt meg å sett dette på kino, men John Wick fikk ikke distribusjon i Norge. I det minste kom den ut på strømmetjenester kun et par måneder den hadde premiere i USA. Jeg så den på iTunes.
Digitale drømmer 
Legg igjen en kommentar