Arkiv | februar, 2015

3 Netflix-nyheter uke 9 2015

28 Feb

Hver uke kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn denne uken, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

En lang artikkel i A-magasinet om Reed Hastings signaliserer klart at Netflix har nådd massemarkedet i Norge. Lanseringen av en nye serier er en begivenhet som dekkes overalt i media.

Tidligere i uken har jeg snakket om Hannibal Lecter på Netflix. Er du interessert i en bra action-film på leie-strømming, så er John Wick bra.

houseofcards3

House of cards sesong 3

Det opplagte valget må med. Ingen som er interessert i TV har vel gått glipp av at Francis Underwood har dukket opp i nye episoder. Jeg skal definitivt se dette, men er ikke en typisk serie-eter som ser alt på en gang. Serien kommer til å bli porsjonert ut over flere uker.

Shutterislandposter

Shutter Island

Etterforskningen av forbrytelser på et isolert mentalt sykehus er ikke det du forventer av han. Shutter Island er en ganske sprø film med mye genrelek som spiller på publikums forventninger. Det kan være grunnen til at mange var lunkne til den når den kom for 5 år siden. Jeg likte den godt. Ikke topp ti, men en bra og interessant film.

lakehouse

Lake house

Denne filmen har jeg ikke sett og den har fått dårlig kritikk. Det er to grunner til at jeg har satt den på listen min. Den har et interessant element med kommunikasjon på tvers av tid. Slipstream ville science fiction-interesserte med merkelapp-mani kalt det. Det andre er en flere år gammel opphetet diskusjon på film-podcasten Filmspotting hvor en av vertene overraskende likte den ganske godt.

Advertisements

Leiemorder som er tøffere enn toget

28 Feb

Si hva du vil om Keanu Reeves, men han har endt opp i mange bra actionfilmer. Matrix, Speed og Point Break må alle sies å være genre-klassikere. John Wick er ikke helt i samme klasse, men det er en skikkelig lekkerbisken av en action-film.

johnwick

Noen russiske gangstere dreper hunden til den pensjonerte leiemorderen, dermed er helvete løs. Han gir seg ikke før alle mafia-hjelpere dør. Så enkelt kan det gjøres. Og til tider er det så frekt at jeg bare må le. Det hjelper at historien spilles rett-på-sak, uten ironi. Derfor ler jeg med og ikke av filmen.

Slåsskampene er godt arrangert og filmet. Bruken av pistol som nærkampvåpen føles frisk. Mest overraskende, historien fortelles svært visuelt også mellom voldsballettene. Starten av filmen blander flere tidsspor og stoler på at tilskueren skjønner den enkle historien uten påklistrede forklaringer.

I tillegg til en stiv, men effektiv Keanu Reeves er filmen overstrødd med gode karakterskuespillere som hever inntrykket av filmen min et par hakk.

Jeg kunne godt tenkt meg å sett dette på kino, men John Wick fikk ikke distribusjon i Norge. I det minste kom den ut på strømmetjenester kun et par måneder den hadde premiere i USA. Jeg så den på iTunes.

Spider-man i uendelige baner

27 Feb

Den store skrekken er gratis spill. Frykten for å bli lurt til å betale for temmelig simple saker lurer like rundt hjørnet. Jeg har selv opplevd noen ganger å starte på et spill som ser ganske bra ut, for så plutselig å møte veggen når det blir umulig å komme videre uten å kaste inn mange penger.

Heldigvis er det noen utviklere som klarer å finne riktig balansen.

Spiderman1

Spider-man Unlimited har gitt meg mye moro over flere månder. Det er en godt designet opplevelse i generen hvor du løper over uendelige baner med hindre som du unngår med svært enkle bevegelser på skjermen: Sveip opp, ned eller til siden. Temple run har hatt størst suksess med denne formelen tidligere.

Karakteren din løper over en bane med tre filer. På veien samler du opp reagensglass, unngår hindre og tar ned fiender.

I deler av banen kan du samle opp comboes ved å bevege deg gjennom ringer, noe som gir flere poeng. I deler av løypen svinger du deg gjennom byen eller klatrer oppover veggen. I tillegg til variasjon, gir det mer Spider-man stemning.

Spiderman2

Hver gang du spiller kan du velge mellom tre typer spill: En uendelig bane hvor målet er å komme lengst mulig, en historiebasert kampanje og tidsbegrensede utfordringer. Har du spilt deg fast i et brett, kan du som regel komme deg videre ved å hoppe over til en annen type spill.

I tillegg ligger det et samle-element ved at du kan få forskjellige utgaver av helten vår og et rollespill-element ved at du kan gjøre dem sterkere.

Så hvor ligger begrensningen? Du kan kun spille fem ganger, så må du enten få mer energi av vennene dine eller bruke en type ressurs det er vanskeligere å få tilgang til. Jeg har bare innstilt meg på å spille noen få ganger før en pause.

I spillet kan du også få ekstra liv ved å bruke denne ressursen. Stå i mot! Du vil heller bruke det på kjøpe nye helter.

Tålmodighet og smart bruk av tiden skal gjøre det unødvendig å bruke penger eller mer enn du vil for å støtte utviklerne.

Det er sjelden jeg har et spill liggende så lenge på iPaden. For meg er Spider-man Unlimited perfekt med sine korte sesjoner av enkel og variert action.

Vakre og grusomme forbrytelser

26 Feb

Når jeg så den usedvanlig vellagede thrilleren Nattsvermeren i 1993 ble jeg så fascinert at jeg leste og så alt jeg kom over om karakteren senere. Unntaket er forløperen Hannibal Rising. Jeg har lagt den til Min liste på Netflix, men den er langt ned på prioriteringslisten.

hannibal

TV-serien Hannibal derimot er en av mine absolutte favoritter. Når jeg leste Red Dragon, den første boken om Dr Lecter, virket det nesten som om det var en oppfølger. Det refereres til så mye ufortalt historie at mytologien umiddelbart fremstår som dyp og realistisk.

Dette er noe TV-serien utnytter til fulle. Første sesong starter første gang Hannibal og FBI profiler Will Graham treffer hverandre. De starter som et radarpar som oppklarer forbrytelser, men doktoren har flere bigeskjefter enn etterforskning. Og da snakker jeg ikke om gourmet-måltidene han hele tiden inviterer til. Jeg tenker mer på hvordan han samler råvarer til selskapene.

Historien forholder seg fritt til tidligere versjoner, men toucher elegant innom mange av de samme motivene og temaene. Nye seere behøver ikke å være redd for å ha gått glipp av noe, mens fans kan nikke gjenkjennende til mange situasjoner og karakterer.

Hannibal utmerker seg i visuell oppfinnsomhet. Mange av scenene er som skapt for en liten skjerm. Regissørene maler med lys, farger, lyd og sterke bilder. Alle episoder inneholder ekstremt brutale scener, balansert mot det estetiske. Grusomt og vakkert er en god oppsummering.

Bakmannen Bryan Fuller har tidligere laget svært ambisiøse serier som aldri tok helt av. Her kan vi snakke om kult-TV. Wonderfalls og Pushing Daisies er vel verdt å se. Debuten Dead like me finnes også på Netflix, en serie om en gruppe mennesker som får i oppdrag å jobbe for Døden.

I rollen som Dr Lecter finner vi dansken Mads Mikkelsen. Han spiller seriemorderen som en forfinet psykiater som lever i sitt eget moralske univers der andre kun er brikker i et spill. Det som gjør karakteren mer interessante enn andre seriemordere er glimtene av empati.

Over 26 episoder har Mads Mikkelsen blitt den beste skuespilleren som har spilt karakteren, til tross for sterk konkurranse fra Anthony Hopkins og Brian Cox.

5 Netflix-nyheter uke 8 2015

21 Feb

Hver uke kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn denne uken, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

Det er stadig flere eksempler på at TV-serier kommer raskt på strømming nå. Agent Carter kom overraskende på Netflix denne uken. Siste episode har ikke vært sendt i USA enda en gang.

Ellers har vi de siste årenes beste high school-filmer, Tim Burtons siste gode film, martial arts med humor og Marvel før Iron Man.

Tidligere i uken har jeg skrevet om en canadisk science fiction TV-serie og et alternativ til 50 Shades of Grey.

agentcarter

Marvel’s Agent Carter

Basert på de to første episodene er dette ekstremt underholdende. En kvinnelige agent jobber med å stoppe bruk av farlig teknologi etter andre verdenskrig. Her er det mye action og vittig dialog. Historiene trekker direkte linjer fra den første Captain America-filmen og til andre superhelter fra Marvel. Ekstra bonus for å skildre hvordan det er å bli skjøvet tilbake til kjøkkenbenken for kvinner etter å ha gjort en innsats i krigen.

easyA

Easy A

Det er stadig lenger mellom de gode high school-filmene. Easy A fortjener et større publikum. Den bruker elegant klassikeren The Scarlet Letter som utgangspunkt for å fortelle en historie om ryktespredning og klikker. Emma Stone er alltid bra og i denne filmen slipper hun i stå i skyggen fra andre stjerner.

bigfish

Big Fish

Det begynner å bli en stund siden Tim Burton leverte en film som ikke blir spist opp av oppdragsgiveren og affekterte fiksfakserier. Denne fantasirike historien om en sønns forhold til sin far er den siste virkelige bra filmen regissøren leverte.

kungfuhustle

Kung Fu Hustle

Stephen Chow klarer å få kinesisk humor til å fungere ganske bra, også for vestlige tilskuere. Hans signatur er en fin blanding av halsbrekkende slåsskamper og slapstick.

punisher_war_zone_poster

Punisher: War Zone

Denne filmen kom litt før Iron Man gjorde Marvel kult. Jeg har ikke sett den, og det er neppe noe mesterverk, men jeg har hørt flere si at den er ganske underholdende action. Regissøren Lexi Alexander gjør at den har havnet på listen min. Hun gjorde seg upopulær i høst ved å være frittalende om Wonder Woman, piratkopiering og tilstanden i Hollywood. Etter å ha sett diskusjonen Schmoes Knows hadde med henne, har jeg hatt veldig lyst til å se Punisher-filmen hun regisserte i 2008.

Sekretæren til Mr Grey

21 Feb

Hver gang jeg har hørt kritikk eller lest en kommentar om fenomenet 50 Shades of Grey, har jeg tenkt at det høres ut som en mer kommers versjon av filmen Secretary. Den dominante hovedpersonen heter til og med det samme.

Flere av mine favorittkritikere har sagt at deler av filmen er interessant, men ingen har sagt at den er bra. Så noen kinotur blir det ikke. Kommer den på strømming er det godt mulig det blir en titt.

JAMES SPADER MAGGIE GYLLENHAAL POSTER SECRETARY (2002)

I mellomtiden er det mulig å få med seg Secretary på Netflix. Dette er historien om en forsiktig sekretær som får orden på livet sitt gjennom den dominerende sjefen. Begge har sine problemer, men klarer å finne ut av dem sammen, gjennom litt BDSM-lek på kontoret.

Etter å ha lest novellen i Mary Gaitskills Bad Behaviour, ser jeg at manusforfatteren har lagt til mye ekstra psykologisering. I det litterære utgangspunktet er det kun plottet i første del av filmen og noe dialog som er gjenkjennbart. Novellen er 20 sider i et kortfattet og presist språk.

På mange måter er defor filmen sin egen greie. Jeg skulle nok ønske at noen av forklaringene på handlingene hadde blitt kuttet. På den andre siden bidrar den sprø komikken og endringene i historien til  at Secretary blir en absurd kommentar til romantiske komedier.

James Spader setter sitt eget preg på Mr Grey. Han er en skuespiller jeg har satt pris på siden 80-tallet. Dette er etter ungdomsfilmene og sex, lies and videotapes, men før han ble TV-stjerne i Boston Legal og Blacklist. Manuset gir oss få opplagte forklaringer på daskingen hans, så alt ligger i hvordan han spiller.

Maggie Gyllenhaal er på kanten til det irriterende i begynnelsen av filmen. Ønsket om å underkaste seg blir forklart med diverse psykologiske problemer. Allerede i første scene får vi en klar indikasjon på at karakteren vil forandre seg. Det skjer både ved at flere følelser kjemper om å komme frem i enkelte scener og utviklingen over tid. Disse utfordringene takler hun med glans.

Secretary er en fin indie-klassiker som er vel verdt å se. 50 Shades of Grey kan jeg ikke si noe om enda.

Litt lenger science fiction

20 Feb

Noveller er en fin måte å få lest små porsjoner av litteratur innimellom jobb, TV og internett. Jeg har abonnert på Neil Clarkes Clarkesworld de siste årene. Han har jevnlig vunnet priser som en av de beste redaktørene innenfor science fiction. I forrige uke lanserte han Forever Magazine.

forevermagazine

Idéen er å gi ut en månedelig lang-novelle som har vært publisert tidligere (i tillegg til et intervju med forfatteren og to noveller). Dette er et hull i det svært mangfoldige utvalget av digitale magasiner som kommer ut. De fleste begrenser seg til forholdsvis korte historier. Grunnen kan både være hva de regner med det er lett å lese på internett og økonomi.

I motsetning til Clarkesworld må leseren betale for å lese magasinet. 2 dollar i måneden blakker ingen, så jeg legger det til på abonnementslisten min, i tillegg til redaktørens tidligere utgivelse og Lightspeed Magazine.

Månedens hovedattraksjon er historien The regular av Ken Liu. Han er en av mine favoritter blant den nye generasjonen SF-forfattere. Denne gangen skriver han en cyber noir om en privatdetektiv plaget av minner om datteren. Hun etterforsker mordet på en prostituert.

Liu skriver en historie som er mer underholdende enn tankevekkende, men den hever seg over en ren sjanger-pastisj.

The fate of mice av Susan Palwick forteller om en intelligent mus som begynner å drømme klassiske eventyr og må lære seg om livets realiteter. Jeg likte denne novellen veldig godt. Den klarte å røre ved følelsene mine også. Det hjelper selvsagt at den gir assosiasjoner til klassiske Flower for Algernon, en av de beste science fiction-novellene som er skrevet.

Firebrand av Peter Watts fikk jeg ikke tak på. Språket var ikke så radikalt, men jeg skjønte aldri helt hva som foregikk. Neil Clarke pleier gjerne å ha med en historie eller to som strekker strikken litterært. Noen ganger fungerer det, andre ganger ikke. Her ga jeg opp.

Jeg begynner å nå grensen for hvor mange noveller jeg klarer å lese i løpet av en måned med andre abonnementer, men Forever Magazine er lagt til listen min foreløpig.

%d bloggers like this: