Selvbevisst engelsk komedie med Coogan

26 Oct

I sommer tok jeg med iPaden og Netflix på ferie i USA. Til min store glede var amerikansk utvalg tilgjengelig på strømmetjenesten. På et par uker fikk jeg med meg høydepunkter som animen Attack on titan og dramaet Short Term 12.

Alan_Partridge_-_Alpha_Papa_poster

Blaingen avslørte også at Alan Partridge: Alpha Papa var tilgjengelig, en film jeg hadde lest om og gledet meg til. Men innholdet lå som norsk. Den kommer sikkert snart til Netflix i Norge, tenkte jeg, og bladde videre.

Nå er den på plass i det norske utvalget og en av de bedre komediene fra de siste årene. Karakteren utviklet av Stephen Coogan er en tidlig variant av typen mislykket person i en autoritetsposisjon med mer selvsikkerhet enn han har grunn til.

Første gang jeg møtte han var i meta-talkshowet Knowing me, knowing you. Her er Alan Partridge programleder for et gjenkjenbart type talkshow, som hele tiden strekker strikken litt for langt og på slutten av hver episode er på randen av nervøst sammenbrudd. Hele serien ligger på YouTube, så det er bare å gyve løs på den.

De neste sesongene, hvor han forståelig nok har mistet jobben i BBC TV, og ender opp som programleder i en lokalradio, var ikke like morsomme. Filmen tar opp tråden her, men klarer i større grad å fremkalle gapskratten min.

Arbeidsplassen til Alan Partridge er i ferd med å bli kjøpt opp av et selskap på jakt etter profitt og effektivisering. En av kollegaene blir sagt opp og holder ledelsen som gisler. Alan Partridges ego gjør at han svinger mellom å spille helt og være opprtunist på noen sekunder.

Etter hvert gjennomsyrer denne typen karakterer moderne komedie. Det som fremdeles gjør denne så interessant, er at ambisjonen om å bli anerkjent gjør at Partridge har en større selvbevisshet enn for eksempel David Brent i The Office.

Stephen Coogan leker hele tiden med sin egen rolle som en anerkjent komiker som ikke helt har samme kommersielle verdi som Ricky Gervais og andre kolleger. I The Trip på Netflix tas dette temaet enda lenger ut.

thetrip

Lettere fiksjonaliserte versjoner av han selv og komikeren Rob Brydon får i oppdrag av en avis å reise rundt i England for å spise på restauranter. Filmen består av tre lag som alle er interessante på sin måte.

For det første er samtalene under middagen utrolig morsomme, som å høre på en underholdene samtale på en fest hvor to intelligente og underholdende menn prøver å overgå hverandre. Deretter er det en komedie om to rivaliserende venner som er på roadtrip, på samme måte som i Sideways. Og til slutt smelter det hele sammen i en interessant film om å nå midtveis i livet uten å være sikker på at man har kommet dit man vil.

Jeg krysser fingrene for at mer av Stephen Coogans karakterer finner veien til Netflix, men Alan Partridge: Alpha Papa og The Trip er to fine steder å starte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: