Bløffens anatomi

3 Jul

Når jeg leser at noen har latt seg lure av et Nigeria-brev eller en passord-bløff, er det lett å tenke at de må være dumme. Så ser jeg dokumentaren The imposter på Netflix og begynner å skjønne hvordan det er mulig å gå fem på.

imposter

Det tragiske utgangspunktet er en 13-åring som forsvinner fra hjembyen sin i Texas i 1994. 3 år senere får den traumatiserte familien beskjed om at gutten har dukket opp i Spania.

Tittelen avslører allerede at dette er en svindler. Likevel tar det lang tid før han blir avslørt, til tross for at svindleren er flere år for gammel, har feil øye- og hårfarge og kun har absurde forklaringer på gebrokkent engelsk om hva som har skjedd. Han bor flere måneder i USA med ‘familien’ sin, før en privatdetektiv stikker hull på historien.

En god bløff er et tett samarbeid mellom offer og overgriper. Det er så tydelig hvordan familien ønsker så sterkt å finne gutten at de godtar eller glatter over usannsynligheter. Behovet deres passer som hånd i hanske med løgnene og de psykologiske problemene til bløffmakeren.

Mye av filmen blir fortalt gjennom intervjuer. Et interessant filmatisk grep er bruken av rekonstruksjoner, noe jeg vanligvis er kritiskt oppmerksom på dokumentarer. I ‘The imposter’ spiller svindleren seg selv, 15 år etter at det skjedde. Det gjør at historien han entusiastisk snakker om blir svært ubehagelig. Overgrepet blir tydeligere.

Klipping er med på å skape historien. I starten hopper på et tidspunkt historien kronologisk tilbake til en tidligere scene, for å vise den fra en annen vinkel. Det er svært effektfullt.

Akkurat når jeg trodde slutten var opplagt, skrur dokumentaren til skruen litt ekstra ved å vise hvordan karakterer utenfor familien tolker det som har skjedd.

Jeg leste mye om ‘The imposter’ når den kom for to år siden. Dokumentaren kom aldri på kino og har ikke vært lett tilgjengelig i Norge, så den hoppet raskt til toppen av listen min på Netflix.

dearWatterson

Dear Mr Watterson er jeg mer lunken til. I all hovedsak er det kjente og ukjente mennesker som forteller hvor bra Tommy & Tigern er. Det er ikke nødvendig med en film for å overbevise meg om det. De eneste scenene som er litt interessante er de som viser hvor tett hjembyen til tegneserieskapernen henger sammen med landskapet i stripene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: