Arkiv | august, 2013

Strømming av japansk anime

17 Aug

Utvalget av japansk anime er nærmeste ikke-eksisterende i utvalget på norske video-strømming. Heldigvis har den amerikanske tjenesten Crunchyroll nå rullet ut på alle plattformer her i landet, inkludert Apple-TV og spillkonsoller. Det er et solid tilbud til alle som liker japanske tegnefilmer.

bleach

Med Bleach og Naruto, de to største suksessene de siste årene , er det lett å fange oppmerksomheten til den jevne fan. Med et utvalg på 20 show hver sesong og en voksende katalog av tidligere serier, er det mye interessant å se i et bredt spekter av genre. De har også noe TV-drama, men det har jeg ikke utforsket i det hele tatt.

På alle enheter er Crunchyroll en moden plattform. Det er lett å lete gjennom utvalget med søk, en nyhetsside og filtrering på genre og utgivelsedato. Tekstingen og bildet er av høy kvalitet.

Dessverre synes jeg tjenesten virker mer følsom for nettproblemer enn Netflix, YouTube og annen strømming. Jeg vet ikke om det er den tekniske løsningen eller server-plassering. Sent på kvelden blir det nesten bestandig perioder med bufring, så jeg prøver å legge inn anime tidligere på dagen. Da fungere alt greit.

Månedsabonnementet koster 7 dollar for tegnefilmene, mindre hvis du binder deg for en lengre periode. Pass på at du får riktig plan, for Crunchyroll prøver å tegne deg for en full plan til 12 dollar som inkluderer drama-seriene.

Et par ord om animasjonen i japanske tegnefilmer. Dette er ikke helaftens spillefilmer. Serieskaperne gjør tydeligvis sitt beste innenfor et begrenset budsjett. Hele scener kan kjøres uten bevegelse, og de sparer ofte konfekten til noen få dramatiske øyeblikk. De beste seriene produserer seg effektivt rundt dette ved strategisk bruk av lyd, effekter og 3D-grafikk.

Her kommer mine anbefalinger på Crunchyroll:

Space brothers

spacebrothers

Dette er min nye favoritt.

To brødre i en nær fremtid jobber for å bli astronauter, etablere romstasjon på Månen og reise til Mars. Når fortellingen starter er den yngste broren med i romprogrammet i USA, mens den eldste broren tar opptaksprøver i Japan for å kvalifisere seg.

Space brothers holder fokuset på karakterene og all vitenskap er svært realistisk. Vennskap, rivalisering og kamp for suksess utgjør handlingen. Ikke forvent science fiction og action i bøtter og spann. De mangaene jeg har likt best i det siste har det samme fokuset på karakterutvikling i et interessant miljø, for eksempel Hikaru no go, Bakuman og The drops of god.

Vi ser det meste fra perspektivet til eldstebroren Mutta. Til tross for hans mange talenter, er han lettere nevrotisk. Det skaper mange fine humoristiske situasjoner. Dessverre kjenner meg ofte igjen i de lettere absurde reaksjonene hans.

Ikke minst er dette en nerde-koselig fortelling med en fremtid der romfart igjen tydeligvis er blitt viktig. Historien kaster blikket ut i solystemet, men også bakover i tid til brødrenes barndom. Det vekker følelser som går dypere i meg enn hvem som vinner neste duell.

The melancholy of Haruhi Suzumiya

melancholy

Dette var serien som åpnet øynene mine for hvor ambisiøs anime i TV-format kan være. I det ytre er dette tradisjonell japansk populærkultur om hvordan hovedpersonen leder en skoleforening som driver med alle slags rare aktiviteter. Samtidig er den en meta-fortelling som kommenterer genre-konvesjoner.

Første sesong er helt fantastisk og temmelig avant garde. Jeg skrev en omtale av The melancholy of Haruhi Suzumiya sesong en for noen år siden og har siden kjøpt den på DVD.

Andre sesong er mer ujevn. Første episode er helt grei og de fem siste er en solid adapsjon av boken ‘The sigh of Haruhi Suzumiya’ som handler om et filmprosjekt som går helt av sporet.

Episodene som heter Endless Eight er vanskeligere å beskrive. Jeg har ikke bestemt meg helt om det er et interessant eksperiment eller dørgende kjedelig. Medlemmene i klubben havner i en tidsløkke, hvor noen dager gjentas om og om og om igjen. Flere tusen ganger oppdager vi etterhvert.

Fortelleren Kyon har bare en vag følelse av at noe er galt, derfor tar det laaang tid, 8 episoder, før de kommer ut av tidsløkken. Mesteparten av historien er lik i hvert avsnitt, med kun små variasjoner. Det hele strekker seerens tålmodighet for langt, selv om jeg beundrer motet til å gjøre noe annerledes.

Det hele bygger på en bokserie og den er vel verdt å lese.

Andre serier

occultacademy

Academy er en fin serie på tretten episoder som handler om et slags Galtvort med Cthulhu-monstre. Underholdende, men ikke noe som frister til en lengre anmeldelse.

Jeg har sett første sesong av Naruto og Bleach. Karakterer og design er fasinerende, men det hele forfaller fort til en serie med langtekkelig kamper. Mangaen Bleach klarer jeg ikke helt å slutte å lese, til tross for alle kritiske innvendinger til historien. Animen klarer jeg meg fint uten.

Med det amerikanske Netflix-utvalget (for eksempel med Media Hint), får du tilgang til en del andre serier. Crunchyroll dekker i første omgang mitt behov for japansk anime.

Advertisements

Mine 6 favoritter blant digitale magasiner

11 Aug

Fremdeles er det noen få magasiner jeg kjøper på papir. Når jeg er ute og flyr må jeg tross alt ha noe under takeoff og landing, når elektroniske dippedutter skal være avslått.

I all hovedsak er det elektroniske magasiner som gjelder. For et par hundrelapper får du lett et årsabonnement på en publikasjon med fantastisk journalistikk. Det har fått meg til å si opp abonnement både på Morgenbladet og Dagens Næringsliv de siste årene. Interessene mine tatt i betraktning er det mer fornuftig å bruke pengene på amerikanske digitale magasiner.

Her er de publikasjonene jeg leser fast for øyeblikket. iPad er min foretrukne plattform, men de kan som regel lastes ned på andre OSer også.

1. New York Times

bilde

Innholdet i avisen er nærmest som å ha tilgang til en hel haug magasiner. I større nyhetssaker som fanger min oppmerksomhet, er det alltid nødvendig å sjekke hva det står i New York Times, for å balansere det norske perspektivet.

Søndagsbilaget gir lange, gode artikler som dekker et vidt spekter av temaer innenfor politikk, kultur og trender. I tillegg er de fleste nyhetene så grundig at de går mer i dybden enn norsk feature-stoff. Med mindre du filtrer innhold svært effektivt, er det nok innhold her til å gi deg dårlig samvittighet for alt du ikke får lest.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel om New York Times. Det skal bli spennende å se hvilken form de nye digitale produktene avisen planlegger kommer til å ta.

2. The Magazine

themagazine

En redaksjonell pakke med personlighet og nerve er det jeg finner interessant med alle de publikasjonene jeg nevner her. Det gir noe utover å bla på tilfeldige nettsteder og lese mine feeds på Feedly.

I motsetning til den generiske tittelen, oser The Magazine av personlighet. Kortversjonen av hva det dreier som om er essay for den voksne nerden. Da snakker vi ikke om teknologi, spill og tegneserier. Temaene er mer av typen rare museumer, om å ha skjegg som hobby og personlige fortellinger. Det er umulig å forutsi hva du får lese, men alt føles likevel som en del av et redaksjonelt produkt som henger sammen.

Jeg skrev om designet av The Magazine når det ble lansert. To ord oppsummerer det: Enkelt og elegant.

3. Entertainment Weekly

entertainmentweekly

Det året jeg bodde i USA, i 2002, ble jeg helt hektet på denne ukesavisen om underholdningsindustrien. Publikasjonen er glanset og bruker mange sider på de mest kommersielle produktene innen film, TV, musikk og litteratur. Til tross for at innholdet er lettlest med mye bilder, er journalistene smarte og liker ofte best det som er litt mer indie i tonen.

Her får jeg oversikten over hva jeg skal følge med på fremover og bedre forståelse for historien bak det vi kan velge i av underholdning.

Den elektroniske utgaven er ikke mer enn grei nok, med kun noen få ekstra bilder og videoer. Men det er den eneste fornuftig måten å få lest Entertainment Weekly på fra Norge. En kort periode var magasinet tilgjengelig på Narvesen til 100 kroner for et blad noen uker etter utgivelsen. Da er det ikke så gøy lenger å lese en ukesavis.

4. The Atlantic

theatlantic

Månedsmagasinet The Atlantic har en mer enn 150 år gammel tradisjon med å kommentere samtiden. Når dette jubileet ble feiret for noen få år siden, var det imponerende hvilke historiske personer de kunne grave frem fra arkivet.

På mange måter er det prototypen til det i Norge mer kjente New Yorker. Skribentene skriver grundig og godt om et vidt spekter av temaer. Målet er mer å sette dagsorden enn å løpe etter publikum.

The Atlantic som mediahus går helt i front av den digitale utviklingen og har lykkes godt, både på innovasjon av teknologi, redaksjonelt produkt og å finne måter å tjene penger på.

Kjernen er fremdeles månedsmagasinet deres. Denne appen har i tillegg til den elektroniske utgaven unikt innhold skrevet for nett. Et utvalg av de beste artiklene fra nettstedet buntes sammen og blir tilbudt i et eget abonnement. Et annet innovativt produkt er økonominettstedet Quartz, som er laget med mobilen som utgangspunkt og med sponsede artikler som forretningsmodell.

5. Distro

distro

For en fast oppdatering på ny teknologi, er Distro en fin ukentlig og gratis pakke informasjon i magasin-format. Publikasjonen er laget av den kjente bloggen Engadget. De plukker innhold fra nettstedet, som regel lengre hardware-omtaler, en større idé-artikkel og et par kommentarer. Alt samles og gis ut hver fredag.

Av alle publikasjonene her føles dette kanskje mest begrenset som en redaksjonell pakke. Det er sikkert fordi det er en del av en blogg. Likevel har jeg i det siste valgt å bla gjennom Distro en gang i uken og heller kutte ned på feeds fra teknologi-nettsteder.

Distro er smart skrevet og godt presentert. Og gratis er en pris det er vanskelig å være kritisk til.

6. Wired

cover_2108_best

Teknologi-magasinet Wired feiret nettopp 20-års jubileum. Allerede første året begynte jeg å lese det fast. På mange måter har det nok formet synet mitt på internett og hvilken rolle teknologi spiller i livene våre.

Fremdeles er Wired en publikasjon med tro på fremtiden og store vyer. De har flere ganger tatt spektakulært feil. Enda oftere har de forutsett hva som vil komme, selv om det har tatt litt lenger enn husprofetene trodde. De 10 siste årene synes jeg også de har utvidet synsfeltet, løftet blikket og lært av de pinligste profetiene. Journalistikken er god og grundig, småstoffet av den typen som gir meg lyst til å finne ut mer.

Tatt i betraktning at magasinet har ligget i front innenfor grafisk design, er appene litt skuffende. Redaksjonen er blant de mest ambisiøse i bruken av multimedia, men ellers er det tydelig at papirutgaven er utgangspunktet for den elektroniske utgaven.

%d bloggers like this: