Arkiv | mai, 2013

Aktuelle tegneserier: Tenåringer og superkonflikt

22 May

Tegneseriefavoritter jeg har lest i det siste

youngavengers

Young Avengers 1 – 4

Sitat: Now cease you texting! Time to have the let’s-save-reality chat.

Kieron Gillen er en forfatter som har overrasket meg positivt hver gang jeg har lest noe av han. Med Young Avengers har han oppnådd status som en fyr jeg ser etter.

Ingen av karakterene er helter jeg har hørt så mye om før, med unntak av Loke. Ja, han er tenåring nå. Etter at historie og minner ble tatt fra han, virker han mer frisk enn på lenge. Personligheten er imidlertid den samme og det er mye humor i hvordan prøver å overbevise resten av gjengen at han er til å stole på.

De unge heltene snakker i en frisk dialog, som Joss Whedon på en bra dag. Det mest spennende skjer innad i gruppen. Og bra er det, for motstanderen deres er mer en vandrende metafor enn en trussel: En demon som vil kvele dem i omsorg, mens den hypnotieserer alle voksne.

Tegningene til Jamie McKelvie holder også et høyt nivå. De eksperimenterer vilt med ruter og design, uten å miste historien av syne. Høydepunktet var en halvsides skisse hvor grafikken viser en av heltenes kamp tvers over et helt rom, med fotnoter som forklarer hva som skjer.

injustice

Injustice: Gods among us 1 – 18

Sitat: You think Superman will take over the world and you want me to help you stop him.

En tegneserie som bygger på et spill høres ikke særlig lovende ut, men Injustice fra Tom Taylor har overrasket meg med hvor bra den er. Spillet kom for noen uker siden til alle de store konsollene og på mobil. Her slåss alle de sentrale DC-karakterne mot hverandre, helter som skurker. Noe måtte man jo finne på for å forklare situasjonen.

Det hele starter med at Jokeren kidnapper en gravid Lois Lane og lurer Superman til å forårsake hennes død. Her ligger min største kritikk mot historien. Dette er en klassisk kvinnen i kjøleskapet-situasjon, et uttrykk Gail Simone brukte for å beskrive en situasjon hvor en kvinnelig karakter blir drept for å motivere den mannlige helten. Interessant at det å påpeke en klisjé på den måten gjør meg mer kritisk.

Men det hele fører til et interessant sted. Superman bestemmer seg for at det er på tyde å rydde skikkelig opp i alle superskurk-problemer. Batman synes metodene til hans tidligere venn blir for ekstreme. Begge samler troppene og braker sammen.

Dette er ikke en seriøs dekonstruksjon av superheltgenren, men en over gjennomsnittlig underholdende og godt laget historie hvor vi får se kjente karakterer fra nye vinkler. Og så liker jeg det ukentlig formatet.

Injustice kommer ut en gang i uken digitalt til 7 kroner og leses med et liggende brett. DC har vært flinke til å utnytte mulighetene i det nye mediet og utgir 6 forskjellige serier ukentlig på Comixology. Jeg anbefaler varmt antologiene Legends of the Dark Knight og Adventures of Superman.

fiveweapon

Five weapons 1 – 3

Sitat: That churlish Shainline kid hath darkened our souls

13 år gamle Tyler blir sendt på kostskole i beste Harry Potter-stil. Målet er imidlertid ikke å utdanne barna til å bli magikere, men leiemordere. Som forventet er helten vår en outsider med en hemmelighet. Mer uventet er det at han prøver å overleve uten å bruke våpen.

I hvert hefte utfordrer han lederen i en av våpen-klubbene, uten å slåss selv. Det fører til morsomme situasjoner Jimmie Robinson løser svært oppfinnsomt, både i tekst og bilde. Som ivrig leser av manga minner situasjonene om japanske duell-historier, men serieskaperen går også sine egne veier.

Jeg skal ikke si dette er det beste som utgis akkurat nå, men kanskje det mest underholdende.

thrillbent

Thrillbent

Nå begynner portalen Thrillbent virkelig å leve opp til Mark Waids drømmer om digitale tegneserier. I fjor høst publiserte han og Peter Krause Insufferable, en serie om konflikten mellom en fallert superhelt og hans i overkant arrogante drittsekk av en medhjelper. Svært bra og jeg er sikker på at dette hadde gjort det bra som indie-serie. Isteden ligger det gratis på nettet.

I en periode var det populært å lage digitale serier som var animert. Det var noe ordentlig surr og gjorde meg klar over hvor viktig det er å styre lesehastigheten selv på tegneserier.

Grepet Mark Waid tok var å bruke bredden på skjermene folk leser på nå, litt som beskrevet for Injustice. Dessuten oppdateres grafikken på måter som ikke ville fungert på papir. Noen ganger når du blar, forandres bare deler av et bilde, for eksempel en dialogboks eller lydeffekt legges til. I andre tilfeller er det mer som å bevege seg mellom ruter eller sider. Det føles unikt for det digitale mediet, uten å fjerne seg for langt fra utspringet.

Etter en pause fra rundt jul til for en måned siden legges det nå ut innhold og kapitler nesten daglig. Mark Waid har fått en lang rekke kreative mennesker til å lage grafiske fortellinger i et vidt spekter av genre. Dette er så bra at jeg gjerne kunne betalt for et abonnement, men foreløpig er alt gratis.

Advertisements

Ekstremt indiefilm

21 May

Hvem skulle trodd at en av årets mest interessante filmer bare var å finne på YouTube-konkurrenten Vimeo? En stadig større del av det jeg ser er på strømmetjenester, men langt fra alt finnes på Netflix. Heldigvis ble jeg tipset om animasjonsfilmen It’ such a beautiful day gjennom podcasten Filmspotting SUV.

IT’S SUCH A BEAUTIFUL DAY Trailer from don hertzfeldt on Vimeo.

Dette er en slags historie om mannen Bill. Han ser ut til å ha en hjernesvulst. Det er min gjetning i hvert fall, for han har hallusinasjoner samtidig som det ser ut til å ha sitt utspring i en fysisk lidelse.

Vi følger Bills hverdag hvor han gjør dagligdagse ting, samtidig som han drømmer og ser tilbake på barndommen. Denne filmen på rundt en time er satt sammen av tre tidligere kortfilmer, men utgjør en helhet, nærmest en liten biopic.

Animasjonene består av enkle strektegninger, nærmest fyrstikkmennesker. Teknikken har elementer av collage, med to til tre scener som utspiller seg samtidig eller områder med foto og levende film. Sammen med bruk av lyd og klassisk musikk utgjør de enkle grepene en unik kunsterisk helhet.

Historien er dypt tragisk. Både sykdommen, hverdagen og tilbakeblikkene er melankolske. Likevel tar jeg meg ofte i å skoggerle. Det er ikke nødvendigvis mørk humor. Mer hvordan den tilforlatelige stemmen naivt betrakter livet rundt seg.

Alt du behøver å gjøre for å se filmen er å betale to dollar for strømming eller 6 dollar for nedlasting på Vimeo. Dette er nok ikke for alle. De som synes dette høres interessant ut, vet hvem de er, og er allerede i ferd med å klikke på lenken.

Det er viktig å vite hvor du mest fornuftig bruker pengene dine for å fortelle hva du vil ha mer av. Og dette synes jeg er vel verdt noen slanter.

En annen bra film, med noe høyere underholdningsverdi, er også finne på en uvanlig kanal. Filmen Girl walk all day ble finansiert på Kickstarter. Du kan strømme den gratis fra nettsidene deres.

Når du følger lenken finner du rett og slett halvannen time med en jente som danser gjennom New Yorks gater. Hun treffer to menn og jobber sammen med et ofte intentanende publikum.

Entusiasmen til Anne Marsen er svært smittende. Jeg blir bare sittende med et stort smil, enten jeg ser hele greia eller tar en titt på høydepunkter.

Dessverre er filmen kuttet opp i små biter. Sannsynligvis skyldes det musikkrettighetene, for dette er en topp remix av masse kjente sanger. Du kan kjøpe filmen på DVD. Men gratis må jo sies å være bra valuta for noe som er så morsomt.

Eventyrere på rekke og rad

20 May

Det første spillet jeg husker å ha spilt på en mobiltelefon var Snake. Hvis jeg graver enda lenger tilbake i nostalgiske minner, var det kanskje et av mine første programmeringsprosjekter på VIC20, min første datamaskin.

Prinsippet er enkelt. En slange navigeres rundt på skjermen. Oppgaven er å unngå å krasje med veggene eller seg selv. Etterhvert som den spiser opp poeng blir den lengre og vanskeligere å navigere.

nimblequest

I NimbleQuest bygges dette enkle prinsippet ut til noe som ble en besettelse, selv for meg som er vant til både 3D-spill og Angry Birds. Hver del av slangen er en liten fantasi-karakter som har sine spesielle styrker og svakheter. Hvert spillbrett har en masse monstre som prøver å hindre deg i å få køen din med eventyrere helskinnet gjennom nivået.

Når lederen din er død på slutten av et spill har du samlet inn poeng. Disse kan brukes til å kjøpe permanente forbedringer eller å bygge opp hver karakter i tre nivåer.

Hver av dem har sin egen personlighet gjennom hvordan de angriper monstrene rundt seg. Det påvirker hvordan du bør styre rekken din mot angriperne. Sistemann i en lang rekke er det vanskelig å kontrollere, men lederen din bestemmer om du bør konfrontere motstandrene direkte, ta et flankeangrep eller holde avstand.

Kontrollene er velsignet enkle: Du sveiper i den retningen du ønsker lederen din skal gå. Krasj føles som ditt ansvar, ikke en feil i programmet. Dersom stimen av monstre blir for tett, begynner de å krasje inn i deg. Da må du sørge for helter med sterkere angrep eller å lage en tettere rekke.

nimblequestsc

Kombinasjonen av et enkelt konsept, mye å samle på og muligheten til å gjøre karakterene sterkere, gjør NimbleQuest slitesterkt både for korte og lengre spillsesjoner. I frustrerende øyeblikk i de første spillene kan du få følelsen av at tilfeldighetene styrer, men både strategi og teknikk er viktig for å nå de senere brettene og heltene.

Tips

  1. Det er mulig å kjøpe karakterene sterkere. Du burde klare deg helt fint uten å bruke ekstra penger til du har fått alle karakterene opp til nivå to. Da begynner det å butte mot.
  2. Jeg anbefaler å bruke pengene på å kjøpe røde juveler når du føler at det går sakte fremover. Det gjør at poengene du samler opp blir mer verdt og at det går fortere å bygge opp karakterene. Det er et engangskjøp på kr 28,-. Vent med denne investeringen til du vet at det er verdt pengene for deg.
  3. På de senere nivåene er det helt nødvendig å holde rekken tett. Lag formasjoner som konsentrer angrepene.
  4. Gå etter monstre du har skadet først for å bli kvitt dem. Det er særlig viktig på brett med trollkvinnen. Hun helbreder skadede monstre, så det kan også lønne seg å prioritere henne i angrepene.
  5. I grupper med monstre lønner det seg å gå etter lederen først. Da dør resten av gruppen også.
  6. Delta alltid i Arena- turneringen. Uansett hvor dårlig det går, vinner du ti mynter du kan bruke til powerups.
  7. Jeg pleier alltid å varme opp et par runder, for så å bruke mynter på powerups for å sette inn et skikkelig støt for å erobre det neste brettet. Både skjold, liv og angrep er nyttig, men ekstra fart har jeg aldri blitt komfortabel med. I tillegg kjøper jeg ekstra karakterer på de senere brettene hvis jeg begynner å nærme meg rekorden.

Lykke til!

Den hyggelige morderen

18 May

Regissøren Richard Linklater har litt samme rolle for meg som Stephen Soderbergh: Han lager solide og gode filmer i et vidt spekter av genre. Noen av dem har slumpet til å gjøre det bra økonomisk, men min interesse skyldes først og fremst at han er en ambisiøs håndverker. Ofte imponerer det meg mer enn både de glatte kommersielle filmskaperne og de små sære.

bernie

Linklater ligger nok et hakk ned på rangsstigen i forhold til Soderbergh. Det vises blant annet i at filmene hans langt fra er sikret kinodistribusjon i Norge. Så derfor gledet jeg meg til å se hans 2011-film Bernie på strømmevideo.

Historien er en krimhistorie fra virkeligheten, av den typen jeg ser etter i søk etter bra amerikansk journalistikk i magasin-format på Longform. Begravelsesagenten Bernie Tiede er hyggelig mot alle i den lille Texas-byen Carthage. Han får et særlig nært forhold til en gretten enke. Etter noen måneder forsvinner hun, mens Bernie fortsetter å administrere formuen hennes.

Stilen er dokumentarisk, hvor allerede fra starten karakterene snakker rett til kamera om det som skjer. Tonen er mørk humoristisk. Fra det øyeblikket Bernie treffer enken er det liten tvil om hvor det bærer. Ironien er at ingen liker offeret, mens alle elsker morderen.

Jack Black passer perfekt som den hyggelig morderen. Han (og muligens regissøren) holder overspillet i tømme og gjør overgangen fra overstrømmende til plaget svært menneskelig. Matthew McConaugh startet å klatre opp fra det svarte hullet av romantiske komedier han karrieremessig hadd havnet i med rollen som utspekulert eksentrisk statsadvokat. Og alle de mindre rollene klarer å gjøre både fiksjonen og intervjudelene troverdig.

Krimhistorier av denne typen viser mennesker under press på en annen måte enn de kule og morsomme karakterene i fiksjonskrim. Akkurat som i virkeligheten er folk verken rasjonelle eller fornuftige. Historien hadde neppe virket troverdig hvis den var fortalt uten kunnskapen om at det bygget på noe som virkelig hadde skjedd.

Richard Linklater har nok en gang laget en solid film. ‘Bernie’ er ikke et mesterverk, men den er et godt laget og vel verdt en titt. Jeg liker både popcorn-filmer og noe helt annerledes godt, men det er fint å balansere dette mot en menneskelig historie av denne typen.

Du finner i hvert fall Bernie i abonnementsutvalget til Viaplay, Netflix med amerikansk tilgang og iTunes.

%d bloggers like this: