Arkiv | april, 2013

Science fiction med asiatisk vri

28 Apr

En overvekt av science fiction som kommer til Norge har sitt utspring i den engelsk-talende kulturkretsen. Når amerikanere slenger inn et asiatisk element, føles det mer eksotisk enn naturlig. Bruken av kinesisk i Firefly, for eksempel, er morsom, men ikke sentral for historien.

vestenformåne

Et av mine første møter med genren var antologiene ‘Østenfor sol’ og ‘Vestenfor måne’ av Bing & Bringsværd. De var var sentrale i genre-hyllen til Skien Bibliotek på 70-tallet. Den ene ga oversikt over hovedsaklig anglosaksisk litteratur, den andre dekket resten av verden. Inntrykket mitt var at redaktørene hadde mindre kontroll på den asiatiske kultursfæren. Naturlig nok.

I dag har nettet gjort langt mer tilgjengelig for fans. Jeg tenkte å dele noen fantastiske noveller med Asia-stemning som er gratis tilgjengelig på nettet og noen tips om hvor det er mulig å finne mer.

clarkesworld

Inspirasjonskilden min var en artikkel i Clarkesworld av Ken Liu om å oversette til og fra kinesisk. Han er født i og tilbrakte deler av oppveksten i Kina, men flyttet til USA når han var 11. Kulturbakgrunnen er tydelig i novellene han har gitt ut.

Novellen Paper Menagerie vakte oppsikt i fjor, ikke bare på grunn av at mange likte den, men fordi det var første gang noe hadde klart å vinne alle de tre gjeveste litterære prisene i genren. Det sentral temaet er å vokse opp i klem mellom kinesisk og amerikansk kultur, undestreket av papirbretting med et lite element av magi.

Den dominerende følelsen er dyp melankoli. Når jeg tenker over det fremkaller overraskende mange av mine favoritter i genren en klump i halsen. Nerder er kanskje i overkant sentimentale. Til tross for de sterke følelsene synes jeg Ken Liu holder det hele i balanse med et enkelt, rett frem språk.

Ken Liu har mange noveller på nett. En annen jeg vil anbefale fra mitt favorittmagasin Lightspeed er The Peferfect Match. Den har ikke noe opplagt asiatisk element, men jeg synes det er interessant at en forfatter med kinesisk kulturbakgrunn skriver godt om den tilsynelatende godhjertede overvåkningen til sosiale nettverk.

En annen eksilforfatter jeg synes er interessant er Aliette de Bodard. Hun kommer fra en vietnamesisk bakgrunn, oppvokst i USA og bor i Frankrike.

Første gang jeg merket meg henne var novellen Scattered Along the River of Heaven. Den foregår i en fjern fremtid hvor menneskene har spredd seg over hele galaksen. Og da er det jo ofte vestlig kultur som dominerer. Men her utforskes opprør og landflyktighet i en asiatisk setting.

Les As the Wheel Turns for en mer fantastisk vinkling. Fortellingen er som et kinesisk eventyr om reinkarnasjon. Her står melankolien sentralt igjen. Min tommelfingerregel er at science fiction dreier seg om idéer. Fantasy om stemning og følelser. I så fall hører denne novellen hjemme i den siste kategorien.

Hva så med forfattere som bor i Asia? Ken Liu, Aliette de Bodard og andre forfattere i Vesten med denne kulturbakgrunnen har økt oppmerksomheten rundt science fiction fra andre land. Et eksempel er A Hundred Ghosts Parade Tonight av Xia Jia. Den forteller historien om et barn som blir oppdratt av roboter i en forlatt fornøyelsespark. Vinklinger og litterære grep føles unik. Det er forfriskende å få følelsen av å bevege meg i helt nye landskaper.

worldsf

Ønsker du å grave det enda dypere inn i internasjonal science fiction anbefaler jeg Apex-antologiene. Den første var veldig bra og variert. Nummer to er høyt på leselisten. Bloggen World SF poster lenker om alt som skjer rundt publisering av sience fiction utenfor den vestlige kulturkretsen på engelsk.

Advertisements

Punk superhelter

21 Apr

Engelske TV-serier klarer ofte å levere bedre kvalitet enn amerikanerne ved å begrense seg. Kortere sesonger og færre begrensinger for hva man kan vise på TV, gjør det lettere å fortelle det som er nødvendig, hverken mer eller mindre.

misfits

En av de siste årenes store popkulturelle skuffelser var at superheltene i den amerikanske serien Heroes ikke helt visste hva de skulle gjøre etter første sesong. Et uoversiktlig karaktergalleri og absurde idéer fløt sammen til en eneste stor røre.

På den andre siden av Atlanteren lagde britene en helt anne type superhelter med Misfits. Tonen var mer moderne og rocka.

Alt foregår rundt et lokalt kulturhus der en gjeng ungdommer avtjener samfunnstjeneste for sine forbrytelser. Ganske snart får de superkrefter etter en merkelig storm.

Anti-heltene i Misfits er en gjenkjennelig og til tider irriterende gruppe drittsekker. De banner, har sex og tar gjerne minste motstands vei. Her er vi langt unna rollemodeller. Likevel vokser min sympati for ungdommene etterhvert som vi blir nærmere kjent med dem. Ungdommene mister aldri sine menneskelige svakheter, selv om de om jeg legger godviljen til vokser som mennesker.

Noen velkjente grep fra amerikanske TV-serier har britene lært, men settingen og stemningen gjør at handlingen tar uvante vendinger. Det er heller ikke noen tegneserier som ligner helt. Elevatorpitchen kunne kanskje vært at Misfits er en arbeiderklasse Teen Titans skrevet av Garth Ennis og regissert av Mike Leigh.

Musikken og den tøffe tonen gjør at det hele virker temmelig punk. I første sesong prøver gjengen å overleve med sine begrensede superkrefter. De møter andre med like lav impulskontroll på nye evner, samtidig som de prøver å unngå å bli oppdaget av voksenverden.

I sesong to blir historien hakket mer episk når en mystisk maskert skikkelse begynner å blande seg inn i det som skjer. Heldigvis er historien like fokusert rundt kulturhuset og karakterene, så de slipper unna med litt mer science fiction. Sesong tre klarer å holde koken, men nå begynner fornuftig nok noen av karakterene å byttes ut.

Misfits er i ferd med å gå inn i femte og siste sesong i England nå i år. De tre første sesongene er å finne på Netflix og jeg anbefaler dem som en kur mot amerikanske superhelter.

%d bloggers like this: