Maktesløse mennesker vs monster

19 Dec

Min favorittfilm i 2011 var science fiction-filmen Monsters. Nå er det mulig å få sett den på Netflix.

monsters

Monsters er to menneskers reise fra et eksotisk land der ingen forstår dem og knapt bryr seg om hva de gjør, inn i noe enda mer fremmed. På veien fra Mexico til USA går veien gjennom en sone befolket av enorme blekksprutliknende vesener fra en annen planet.

Hovedpersonene har absolutt ingen makt, de er på alle måter utenfor. Det setter sitt preg på stemningen. Menneskene spiller en mindre rolle enn de liker å tro i en verden som truer fra alle kanter. Politiske problemer rundt krig, folkevandring og fattigdom blir mer antydet enn utbasunert.

På forhånd hadde jeg hørt mye om filmen, blant annet anmeldelsen til Gunnar på Fus-bloggen. Omtalene har vært mye fokusert på at det er en billig film, til tross for imponerende effekter.

Formen på filmen er viktigere enn den ytre historien. I intervjuer har skuespillere og regissør fortalt hvordan de reiste rundt, jobbet med manuset og filmet på steder de synes passet. Noe av katastrofestemningen er datagenererte effekter, men vel så mye er et spørsmål om å finne det riktige landskapet. Den siste byen de besøker er for eksempel nettopp blitt rammet av en annen katastrofe enn monstre: Et kraftig uvær hadde herjet før opptakene ble gjort.

Teknikken til skuespillerne krever selvsagt noe helt annet i en slik situasjon, enn når de bor i trailer og spiser kaker mellom opptakene. Gevinsten er små øyeblikk det ellers ville være vanskelig å fange på film. Menneskene rundt som oppfører seg naturlig. Et uinteressert blikk. Et lite smil.

Historien bygger seg sakte opp til noen få store action- og effektscener mot slutten. Det som skjer underveis er spennende nok, men her følges ikke noe tvangsmessig skjema om at noen blir drept hvert 10. minutt. Bakgrunnen blir forklart i små drypp underveis gjennom TV-sendinger, skilt og ruiner. Egentlig synes jeg dette blir for påtrengende etter hvert, regissøren kunne godt holdt litt igjen.

Monsters er for meg en veldig tilfredsstillende film, akkurat som jeg ønsker en arthouse science fiction-film skal være.

På vei ut av Monsters i fjor hørte jeg mange som ikke syntes dette var science fiction. Det fikk meg til å tenke på en bok av Brian Aldiss jeg leste intenst på videregående: A trillion year spree. Den inneholder en definisjon som har kilt seg fast i hjernen min:

Science fiction is the search for a definition of mankind and his status in the universe which will stand in our advanced but confused state of knowledge (science), and is characteristically cast in the Gothic or post-Gothic mode.

Han legger til at jo mer makt hovedpersonen har, jo nærmere vil verket være det han kaller hardcore science fiction. Jeg går ut i fra at han mener at man vil se mer teknologi i historien og finne igjen flere av de ytre kjennetegnene på genren. For ellers legger definisjonen til Aldiss større vekt på tema og form, enn innhold.

Klikk! Da er det lett å se hvordan Monsters passer perfekt inn i definisjonen av science fiction.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: