Det er noen thriller-tricks som alltid får det til å krible i magen min. Tell no one har ingen som har mistet hukommelsen, men en mail fra en høyt elsket kone som døde for åtte år siden og en uskyldig mann mistenkt av alle er en god start. Så spørs det bare om historien lever opp til opptakten.
Filmen bygger på en bestselger av Harlan Coben og lener seg tungt på et Hitchcock-lignende plot. Konen til hovedpersonen ble drept for flere år siden. En mail fra noen som påstår å være henne og to lik funnet like ved åstedet gjør at mistanken igjen vender seg mot ektemannen. Dermed starter en kamp for å finne ut hva som har skjedd, mens politiet og forfølgere må holdes på avstand.
En franskmann har laget filmen. Handlingen er flyttet fra USA til Frankrike. Jeg har følelsen av at historien har tjent på det. Problemet mitt med thrillere, særlig når innsatsen settes så høyt fra start, er at de ikke leverer det de lover når finalen og forklaringen kommer.
’Tell no one’ klarer både å holde tungen rett i munnen for å unngå plothull og få med psykologien. Historien henger sammen både følelsemessig og logisk. Alt for ofte blir en slik film enten for kald eller den utarter i følelsesutrbrudd som ikke henger på greip. Her klarer den franske regissøren og skuespillerne å finne rette balansen.
Filmen fant jeg på Netflix etter flere søk. Merkelig nok har jeg ofte problemer med å finne innhold jeg vet er på tjenesten på en plattform, for så å finne den på en annen.
Denne har jeg faktisk vurdert å se i lang tid nå, til og med såpass at jeg tenkte på å leie den på Comoyo. Nå slipper jeg jo det.
Forøvrig har jeg også lagt merke til at det noen ganger er vanskelig å finne tilbake til filmer man har surfet innom og bestemt seg for å se senere. Netflix burde absolutt ha en mulighet for å lagre titler til senere. Spesielt om utvalget skal vokse. Jeg venter fortsatt på den store åpenbaringen i innhold, men holder en knapp på at de sparer en del krutt for å ta av noe for HBO (som kommer ganske snart sier ryktene).
HBO har jo vært merkelig fomlete med lanseringen, men jeg kommer til å sjekke det ut så snart flere enn Samsung-kundene får komme inn og teste varene.
Franske thrillere er undervurdert. En annen franske genre jeg testet ut tidligere i år var klassiske gangsterfilmer. Du ser de er inspirert av amerikanske filmskapere, men klarer også å lage sin egne europeiske spinn på historiene.
Jepp, har som kjent ikke så stor sans for franske filmer generelt, men en del av Melvilles gangster-filmer er ganske flotte og interessante.