Er freemium-spill djevelens verk?

1 Nov

I det siste har det vært en tendens til at alle freemium-titler får dårlig kritikk. Spill du laster ned gratis, gjør enkle oppgaver i, samler digitale gjenstander og kan bruke ordentlige penger for å få fart på sakene har fått et svært dårlig rykte.

Samtidig er det liten tvil om at mange av de mest lønnsomme appene er nettopp denne typen spill. Jeg må innrømme å ha en svakhet for noen av dem selv. Det er så avslappende å kunne stikke innom et spill noen minutter, surre rundt og se spillverden vokse. Jeg tenker på det litt som en frimerke- eller glansbildesamling.

Det var en omtale av Simpson-spillet Tapped out i Aftenposten av Jon Cato Lorentzen som fikk meg til å tenke på dette. Ellers er dette en anmelder jeg har stor respekt for, men det irriterte meg at Tapped out, en forholdsvis god (og selvironisk) representant for genren ble slaktet. Problemet med å fremstille en hel genre som djevelens verk er at det blir vanskelig å skille klinten fra hveten.

Den første store representanten for freemium var Farmville. Det var aldri et spill jeg fant interessant, men det traff en nerve. Og senere spill som har forskjellige varianter av å samle digitale gjenstander, gjøre oppgaver som tar tid og gå opp i nivå sjekker jeg alltid ut.

Hvilken egenskap er det spillene utfordrer? Først og fremst tålmodighet. Du må klare å vente for å få belønningen og bruke poengene du kan jukse deg til med penger på riktig måte. Hvor godt designerne klarer å treffe balansen mellom å gjøre spillet underholdende og tjene penger på ekstrautstyret, skiller de gode fra de dårlige spillene.

Spillanmeldere ønsker først og fremst å spille effektivt gjennom spillet. Da er investering av penger eneste løsningen for å få ut en anmeldelse mens spillet er nytt. Kanskje er det derfor det er så lett for dem å hate disse spillene.

Tre favoritt freemium-spill akkurat nå

Sims Freeplay

Som i datamaskinutgaven skal du tilfredsstille de daglige behovene til en gjeng vanlige mennesker og hjelpe dem å klatre i karrierestigen. Etter hvert som byen vokser kan du skaffe flere Simmer. Det kommer jevnlig oppdateringer som gir nye muligheter. Husdyr og barn i tre forskjellige alderestrinn gir mange muligheter for å bygge rare familiekonstellasjoner.

Enten du liker å bygge eller se karakterene utvikle seg, er det mye å finne på. Ved å spille Sims bryter jeg imidlertid et av mine freemium-prinsipper. Du må innom spillet omtrent daglig. Hvis ikke må du jobbe hardt for å få folkene dine fornøyd igjen.

Tilgangen på poengene som koster penger er forholdsvis god selv uten å kjøre kredittkortet. Gjør oppdrag for å tjene dem og spar så lenge som mulig, så skal det gå greit. Et irriterende unntak var en elektrisk båt du måtte kjøpe for å komme videre i oppdragene.

Sims Freeplay er vel det jeg har spilt lengst av titlene jeg fremdeles bruker jevnlig. Godt og morsomt med mange gode oppdateringer.

Happy Street

Den mest imponerende tittelen i høst har vært Happy Street. For alle Nintendo-fans minner stilen adskillig om Animal Crossing.

Du starter med en kort gatestump. Den kan du utvide med flere bygninger. Etter hvert kan du gjøre den lengre og utvide til andre områder av kartet. I tillegg til påfylling av varer, kan du sanke ting fra naturen og bruke dem til å bygge mer kompliserte gjenstander.

Med målrettet løsning av oppdrag, kan du helt fint klare deg uten kredittkortet. Oppgavene gir de ressursene du trenger, men det er fint å ha et par venner for å få fart på sakene og få tilgang til alle råvarene.

Her kan du også spille helt i ditt eget tempo. Lar du spillet ligge noen dager, går ingenting til spille. Jeg er spent på om oppdateringene vil komme fremover. Mister utviklerne interessen, skjer det samme med meg. Foreløpig har de holdt et fint tempo på utbygninger.

Pocket Planes

Et verdenskart er overstrødd med flyplasser. Din oppgave er å kjøpe fly, laste dem opp og sende dem ut i verden. Effektiv bruk av ressursene og riktige ruter gir uttelling i kassen. Pengene bruker du til å kjøpe fly og bygge ut flyplassene i fjernere verdensstrøk.

En god strategi gjør at du ikke behøver å bruke penger. Slurv gjør imidlertid at du kan male deg opp i et hjørne og at det kan bli veldig fristende å spe på inntektene fra flykjøringen.

På mange måter er det svært åpent hva du velger å gjøre i Pocket Planes. Hvor tett rutenett du bygger, typen fly og reiseruter er veldig opp til deg. Det gjør at spillet virker ufokusert. Mange andre spill har en klar retning å gå i. Her er det opptil spilleren å skape moro. Det gjør at dette er et spill jeg går lei av i perioder og lar ligge. Men som regel kommer jeg tilbake igjen for å legge noen nye ruter.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: