Rian Johnson før Looper

18 Oct

Smart science fiction har tatt av på kino de siste årene. Fra å være action for småunger, er det nå mulig å finne genre-filmer om teknologi og fremtiden for voksne.

Looper som går på kino nå er laget av Rian Johnson, en regissør jeg har hatt i kikkerten på grunn av det han har laget tidligere. Både Brick og The Brothers Bloom er tilgjengelig på Netflix. De er begge interessante filmer som kan være verdt en titt.

Typisk Tor André var jeg litt skeptisk til den rett etter å ha sett den i 2006:

”Brandon, en moralsk einstøing som leser Camus bak skolen i lunsjen, er overbeskyttende ovenfor eksen Emily. Hun har rotet seg borti noen tvilsomme miljøer etter at de slo opp for to måneder siden. I åpningsbildene finner Brandon henne død i en grøft. Ganske snart blir han kastet ut i en jakt på morderne hvor han må konfrontere en Tolkien-inspirert lokal narko-kingpin, en bølle i Skippern-kostyme, en drama queen, en elegant overklassejente og en overlærer som vil at helten skal tyste.

Idéen er risikabel, men blir brakt ganske vellykket i havn. Særlig har dialogen, en egen oppfunnet slang, fått mye positiv omtale. Jeg synes det er alt for lite av den. Film noir er ikke nødvendigvis morsom, men full av dialog du smiler av fordi den er smart. Det synes jeg mangler i Brick. All verdens merkelige ord kan ikke erstatte smartness. Oppbyggingen av historien og konfrontasjonene virker også temmelig tilfeldig.

Mye av filmingen er frisk og forseggjort. Men det er som om regissøren under klippingen ikke hadde det materialet han trenger. Forklaringen kom i et intervju på Filmspotting. Han hadde nettopp sett mye Sergio Leone-filmer og ønsket å filme lange takninger. I klippingen oppdaget han det ikke fungerte, og måtte derfor lage en mye friskere rytme. Det gir en følelse av en film som ikke helt visste hvor den ville under deler av produksjonen.

Jeg vil likevel anbefale Brick. Hadde jeg oppdaget den før alle andre, hadde jeg sikkert skrytt fælt av den. Når situasjonen først er som den er vil jeg si at Brick er en ypperlig demonstrasjon av et interessant talent som har fått mye film ut av et stramt budsjett.”

Etter å ha sett den flere ganger har jeg et langt mer positivt bilde av Brick. Den er smart og morsom, men også mer original enn jeg skjønte ved første øyekast.

Det er som å endelig smake tomatsuppe basert på grønnsaken istedenfor en pose med pulver. Noen vil rynke på nesen, fordi det smaker for ekte og annerledes i forhold til det de er vant til.

Kanskje jeg bør jeg gi Brødrene Bloom en sjanse til også? Genren her er svindlerfilmer, hvor alle lurer hverandre så grundig at du til slutt stiller spørsmål ved alt. Her dominerer stilen fullstendig historien. Fremdeles er det mye spennende filmlek, men den er nok ikke så solid som Brick og Looper.

Etter tre filmer fra Rian Johnson er jeg svært spent på hvor veien går videre. Han er en talentfull regissør som har tatt et stort skritt mot førstedivisjon med Looper. Men jeg er sikker på at potensialet hans er enda større enn det han har fått vise så langt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: