5 høydepunkter fra Netflix desember 2016

17 jan

Hver måned kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn forrige måned, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

ajin

Ajin: Demi-human

Netflix blir stadig bedre på japansk tegnefilm. Denne serien er min favoritt for øyeblikket. En solid science fiction-serie der noen få mennesker blir udødelige og utstøtt. Vår helt prøver å overleve konfrontasjoner med terrorister, vitenskapsmenn som vil eksperimentere på han og myndighetene.

Animasjonsstilen er unik med realistiske bevegelser (virker neste som om de er rotoscopet) og klare kontraster mellom lys/skygge. Serien er helt fri for fan-service, noe som har en tendens til å ødelegge ellers spennende anime-serier.

Første sesong så jeg i fjor, og er nå godt i gang med sesong to som kom før jul.

kingofcomedy

The king of comedy

De siste månedene har utvalget av klassikere øket. Dette er kanskje Martin Scorsese’s beste film, men ikke så mye sett fordi den ikke er i gangster-genren. Rober deNiro spiller en fyr som er super-fan av en kjent programleder og komiker. Han gjør hva som helst for å bli en del av livet til sin helt.

Med dagens fan-kultur og tilgang til alt på internett føles den mer relevant enn noen gang.

Mitt første møte med den var at jeg husker en kamerat av faren min hadde sett den, sikkert i håp om at den levde opp til andre filmer fra regissøren og deNiro, og ble så skuffet at han gikk før den var ferdig. Så er du advart!

Men når jeg så den for noen år siden ble jeg overbevist.

crazyexgirlfriend

Crazy ex-girlfriend

Rebecca vet ikke helt hva hun skal gjøre med livet sitt. Når hun tilfeldigvis treffer Josh som hun var kjæreste med noen uker på sommerleir for 10 år siden, reiser hun på innskytelse tvers over USA for å erobre han. Denne TV-serien henter sin inspirasjon fra screwball og romantiske komedier, med et moderne (noen ganger kynisk) blikk på vennskap og kjærlighet.

Det som virkelig hever serien flere hakk er et par fantastiske musical-numre i hver episode med original musikk.

Jeg så noen episoder på en strømmetjeneste i fjor, men de forsvant så fort at jeg ikke fikk sett hele serien.

loandbehold

Lo and behold: Reveries of the connected world

Denne ferske dokumentaren fra Werner Herzog har fått lunken mottakelse, men jeg er sikker på at det er noen interessante perspektiver på teknologi fra denne underlige skruen av en regissør. Og egentlig er det bare deilig å høre stemmen til Herzog strømme ut av høytaleren, uansett hva han sier.

crazyhead

Crazyhead

En engelsk serie som tar Buffy-konseptet et skritt videre høres interessant ut. Jeg har ikke sett den enda, men omtalene jeg har sett har vært veldig positive. 6 episoder med jenter som jakter på demoner bare de ser høres ut som et godt utgangspunkt for litt helge-binging.

Innestengt med en djinn

14 jan

Under the shadow er en grøsser jeg har hørt positive rykter om de siste månedene. Det var derfor en hyggelig overraskelse at den nylig dukket opp på Netflix i Norge.

undertheshadow

Grøsser fra Iran satt til krigen med Irak på 80-tallet pirrer nysgjerrigheten min. Med anbefaling fra kritikere som er til å stole på er jeg ikke vanskelig å be. Og når den lever opp til hypen, og vel så det, er det nødvendig å misjonere.

I en leilighetsgård i Teheran bor en mor med datteren sin. Hun var aktiv i revolusjonen, men havnet som aktivist på feil side. Nå har hun ikke mulighet til å fortsette legestudiene og føler seg stengt inne i en liten leilighet, samtidig som hun ønsker å leve på en måte de religiøse myndighetene ikke vil aksepterer.

Isolasjonen øker når mannen blir innkalt til militærtjeneste, Irak begynner å bombe og stadig flere naboer flytter fra byen. Datteren har mareritt og begynner å tro på djinns. Når merkelig ting begynner å skje, blir det stadig klarere at det ikke er ånden i lampen til Aladdin det er snakk om.

Forskjellen mellom klisjéer og effektive grøss kan være liten. Kanskje har det noe med erfaring og stemning min å gjøre også. Jeg skvatt og følte ubehag usedvanlig ofte i denne filmen uten at sterke virkemidler ble tatt i bruk. Og det er bra i en grøsser.

Det kan være fordi jeg kom under huden på karakterene. Eller hvordan eskaleringen av ubehag og effekter blir porsjonert. Det hjelper også at settingen føles autentisk, til tross for de mer eksotiske sidene ved en film satt på 80-tallet i Iran.

Noen vil si at det tar litt tid før filmen viser at den er en grøsser, men en langsom start er helt greit når den får fortalt historien på rundt 80 minutter.

5 høydepunkter fra Netflix november 2016

1 des

Hver måned kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn forrige måned, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

cabininthewoods

The cabin in the woods

En morsom og skummel dekonstruksjon av grøssere omtalt på bloggen tidligere, når jeg så den på Viaplay.

ghostprotocol

Mission impossible: Ghost protocol

Action-serien med Tom Cruise blir bare bedre for hver ny film. Ghost protocol er nummer fire og den nestsiste. Animatør-regissøren Brad Bird lager den ene sekvensen mer nerverpirrende enn den forrige. Tom Cruise som klatrer på verdens høyeste hus er bokstavelig talt et høydepunkt.

Og når du først er i gang med Brad Bird, sjekk ut tegnefilmen The iron giant også. Den gikk under radaren når den kom ut, men har blitt en klassiker i genren.

Regissørens Tomorrowland kom også ut på Netflix denne måneden, men er mer et nobelt feilgrep av en film.

bringiton

Bring it on

Jentefilm om duske-jenter i hard kamp, men jeg bare elsker denne filmen. Den har alt en ungdomsfilm skal ha, men har det lille ekstra som gjør den ekstremt underholdende uten at jeg føler meg dum for å like den.

deep-space-nine-star-trek

Star trek: Deep space nine

Dette er min favoritt Star trek-serie. Den har kommet til Netflix som en del av en avtale hvor strømmetjenesten skal vise alt i franchisen, inkludert den nye serien som kommer på nyåret.

Det som gjør Deep space nine så bra er at den foregår på et sted, noe som gir settingen dybde, og at historien henger sammen gjennom alle sesongene. Den begynner å bli noen tiår gammel, så det er ganske mye avsluttende episoder også. Men det er tydelig at det var omtrent i denne perioden TV-folk begynte å ta mål av seg til å fortelle en historie over flere år.

Jeg har sett de to første sesongene på DVDer fra Netflix i USA for 15 år siden. Nå benytter jeg sjansen til et gjensyn og til å se resten av serien.

theexpanse

The expanse

Denne har jeg anbefalt til flere uten å se den selv. Noen har likt den, andre ikke.

Det jeg har lest er at det er space opera i vårt solsystem. Mange science fiction-entusiaster vurderer den veldig høyt. Sesong 2 er på vei i USA.

Pulp-helt inntar magisk verden

27 nov

You did such a wonderful job solving the dancing bug murders several months ago. And the adventure of the chuckling macaw? Your detecting skills are quite unparalleled.

Fra Ether nr 1

ether

Det skal ikke mye til for at en selvbevisst pulp-fortelling med helter, skurker og en fantastisk verden engasjerer meg. Det første nummeret av Ether fikk meg til å småle fornøyd gjennom de første side.

Vår staute helt Boone Dias spankulerer på første side selvsikker inn i portalen til Ether, utstyrt med et skjerf som det forklares kan brukes som filter for å fjerne magisk forurensning. Ganske snart kastes han inn i et mysterium hvor han bruker logikk på linje med Sherlock Holmes for å kutte i gjennom tenkemåten til fabeldyr og skumle bibliotekarer.

Matt Kindt er en forfatter som er høyst respektert blant et mer kresent publikum av tegneserier, men jeg må innrømme å ikke ha blitt helt hektet tidligere. Her har han truffet en nerve hos meg.

Tegningene til David Rubin består av løpske linjer og lekne detaljer. En splash-side med utsikt over byen Agartha kryr av rare skapninger. Det føles som om hvert eneste av tusen runde tak er håndtegnet.

De siste sidene der Boone kastes tilbake til vår verden tyder på at en noe mørkere tone også vil spille med i fortellingen. I virkeligheten er ikke vår helt like fantastisk, noe forsidebilde gir et godt bilde av.

Jeg skulle kanskje ønske at første kapittel hadde avsluttet litt mer, men dette er definitivt en serie å følge. 19 sider med ren kos og et par avsluttende sider som tyder på mer dybde, gir meg forhåpninger.

5 høydepunkter fra Netflix i september

2 okt

Hver måned kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn forrige måned, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

Interstellar_film_poster

Interstellar

Av og til slår Netflix til med en fersk film. Det er ikke mange månedene siden alle nerde-vennene mine diskuterte Interstellar. Med et ambisiøst manus, en god regissør og et godt lag av skuespillere er dette en av de mer spektakulære science fiction-filmene på lenge.

Den gjør seg nok best på et stort lerret. Uten det visuelle trykket er det mulig at noen av vendingene historien tar blir vanskeligere å svelge.

the-raid-21

The Raid 2

Raid 2 havnet på min toppliste for 2014, først og fremst på grunn av de mest halsbrekkende action-scenene siden den første filmen i serien.  Flere scener er blant det ypperste som er laget. Ikke nøl med å se denne selv om den første filmen ikke finnes på Netflix lenger.

Et lite forbehold: Kampene er usedvanlig brutale og mange vil nok synes at Raid er for spekulativ.

captain-america-the-winter-soldier-international

Captain America: The Winter Soldier

Dette er superhelt-filmen jeg tror til og med kan fungere for dem som er skeptisk til genren. Den er inspirert av konspirasjons-thrillere og high tech spion tegneserier fra 70-tallet. Stemningen er helt unik for denne filmen.

Finalen forfaller til Marvel film-skjemaet med store, flyvende gjenstander, løpig og generisk slåssing på slutten, men jeg tror kanskje dette er blant mine favoritter i genren.

Frances_Ha_poster

Frances Ha

Her har vi en indie-film jeg hele tiden var på nippet til å se på kino i fjor. Regissøren Noah Baumbach er en slags moderne Woody Allen som kaster skråblikk på moderne intellektuelle miljøer. I denne filmen jobbe han tett med skuespilleren Greta Gerwig for å skape et portrett av de forvirrede 20-årene til hovedpersonen.

TsoTribecaPoster

Searching for General Tso

Mat er alltid interessant og i denne dokumentaren får vi et innblikk i hvor amerikansk vår oppfatning av kinesisk mat er. Alle som har spist i Kina skjønner at det har skjedd noe med maten derfra på vei til Vesten. Med utgangspunkt i retten General Tsos kylling (som ikke er så kjent i Norge, men var en av mine favoritter det året jeg jobbet i USA) får vi bedre forståelse for hvordan mat kan forandre seg på reisefot.

Gutta på tur

29 sep

Flere gutter på femten år kan drømme om å rømme til skogs og bygge seg et eget hus. Joe i ‘The kings of summer’ gjør det etter noen ganske hverdagslige krangler med faren. Sammen med to kamerater lever han livets glade dager en sommer for seg selv.

kings-of-summer

Det er noe neste ‘Tommy og Tigern’-aktig over prosjektet der de tar søppel og materialer de kommer over for å bygge seg et hemmelig sted. Det hele finner en passe balanse mellom det imponerende og temmelig rotetete. Aktivitetene er så tilfeldig og absurde de ville være for en gjeng tenåringsgutter som ikke har foreldre eller andre venner å forholde seg til.

Jeg satt og smålo under de 90 minuttene filmen varte. Det er noe gjenkjenbart i alt som skjer, enten fordi jeg husker tilbake til min egen oppvekst eller på grunn av de jeg har møtt som er på den alderen i dag.

Spennet mellom de store følelsene hovedpersonen føler og hvor normalt alt virker for seeren skaper mye av humoren.

Regissør Jordan Vogt-Roberts har et godt håndlag med de unge skuespillerne. Jeg gir han mye av æren for å ha klart å lage en fin oppvekstfilm med en så gjennomgående positiv tone.

Så får vi se hvilket mønster han følger inn i rekken av indie regissørne som prøver seg på popcorn-filmer. Om et par år skal han komme ut med Kong: Skull Island. Blir det en Jurassic Park eller Fantastic Four?

Kunsten å fatte seg i korthet

27 sep

Det er ingen knapphet på informasjon på internett. Utfordringen er heller å kutte ut alt dødkjøttet for å komme inn til kjernen. Derfor har jeg bestandig hatt følelsen av at det snart ville komme tjenester hvor kundene var villig til å betale for kortfattet og god informasjon, fremfor et innhold som omfattet alt.

I USA ser vi at flere media-brand gjør sammendraget til en viktig del av merkevarebyggingen. Her snakker vi ikke om resirkulerte bulletiner hver halvtime, som det er lett å høre på radio eller kabel-TV. Jeg tenker heller ikke på auto-genererte lister med nyheter som på Google News.

ReadersDigest-cc-700x467

Her er de elementene jeg mener er nødvendig for å kalle noe et godt nyhetssammendrag:

  • På et par minutter får leseren et bilde av hva som har skjedd det siste døgnet
  • Det er en begrenset oversikt det er mulig å komme seg gjennom og bli ferdig med
  • Flere lenker gir mulighet for å gå i dybden på sammendraget
  • Et flertall av lenkene går til andre nettsteder
  • Og viktigst, teksten og utvalget viser en redaksjonell klo som gjenspeiler avsenderen

Media-nettsiden Nieman lab har spurt hvordan BuzzFeed, The Economist, The New York Times, Quartz, Vox og Yahoo News jobber med sitt daglige sammendrag. Det er spennende å se hvor mye arbeid disse store selskapene legger i å samle sammen og presentere dette for leserne sine.

Grunnen er at sammendraget er noe leserne vil ha og har tid til å se daglig.

Her er mine fire favoritter:

Quartz Daily Brief

Jeg holder de digitale morgenvanene mine til et minimum, men denne mailen får jeg med meg til frokosten hver morgen.

Bak denne satsingen står The Atlantic, et magasin jeg har stor respekt for. For et par år siden startet de Quartz, nyheter i krysspunktet mellom økonomi, teknologi og samfunn. De klarte å holde seg unna den litt kjedelige børstonen til de fleste andre business-nettsider.

6 dager i uken sender de ut denne mailen med et par setninger om hver nyhetssak og en lenke. Under halvparten går til egen nettside. På lørdag er det en leder på 4 – 5 avsnitt.

Oppbyggingen er streng, med mye frihet til å variere med aktuelt innhold: Hva skjer i løpet av dagen som kommer, hva har skjedd de siste timene, aktuelle debatt-temaer og overraskende oppdagelser.

Jeg får et god, sammenhengende bilde av nyhetsbilde og minst et par interessante artikler å utforske. Etter min mening er dette idealet å streve etter.

Jason Hirschon’s Media Redef

Rett etter jobb er det Media Redef som gir meg en oversikt over hva som diskuteres på internett.

Dette er en god, gammeldags kurert liste med lenker og et kort sammendrag av artikkelen. På den måten faller det kanskje litt utenfor nyhetssammendraget, men jeg synes den er så godt satt sammen at den må med i denne oversikten. Den spriker litt i flere retninger, men viser også en redaksjonell idé som gir den autoritet.

Samme nettstedet tilbyr også kurerte lister med andre temaer.

Buzzfeed

Buzzfeed News

Jeg er ingen fan av den typen virtuelle artikler og lister BuzzFeed gjorde populære, men har sett en stadig tydeligere utvikling fra dem på godt solid innhold innimellom all dritten. Og for en app som gir god oversikt over nyhetsbildet, ligger Buzzfeed News helt i front.

Her er det ganske mange små, men svært gode idéer som løfter den over konkurrentene:

  • En liste øverst med 3 – 4 punkter om de største sakene i øyeblikket, nesten som det du ville hørt i en radio bulletin
  • En god og solid presentasjon av nyhetene
  • Fleksibel lengde på sammendraget. Noen ganger er det bare en setning, andre ganger flere avsnitt med bakgrunnsinformasjon
  • Smart integrering av Twitter
  • Tydelig markering av hvor mye du har igjen å lese av dagens oppdatering

Basert på denne appen tror jeg det er mye som fremdeles kan gjøres for å presentere nyheter i en app. Buzzfeed News er ikke noe jeg sjekker hver dag, det er mer en app jeg stikker innom i et ledig øyeblikk.

NYTNow

New York Times Now

Dette er ikke den fulle avisen og det er poenget med denne appen. Rundt 20 saker ligger inne i oversikten, inkludert et kortere sammendrag av dagen. Hovedparten av lenkene går til saker fra avisen, men du kan bli sendt til andre sider.

Innholdet er som forventet svært godt. Stort pluss for tydelig markering av hvor lang tid det tar å lese hver lenke.

Tatt i betraktning hvor godt jeg liker New York Times er det rart at jeg gir denne appen andre prioritet. Grunnen er at den virker mer traust enn Buzzfeed. Tidligere hadde den en egen liste med saker som lenket ut og jeg tror den kunne ha tjent på å gjøre mer av det. Bildet av hva som skjer blir ikke så komplett med så mye internt innhold, selv for en stor media-bedrift som New York Times.

Hva jeg savner

Hvorfor er det ingen norske media med lignende sammendrag av nyhetsbildet? Jeg er overbevist om at behovet er like stort i Norge som USA. En kortfattet oversikt med eget og godt kurert innhold kunne gitt en media merkevare en fot i døren hos et digitalt publikum.

Kult-film som redder film-parodier

20 sep

Parodifilmer har vært ekstremt dårlig de siste årene.

Jeg husker godt første gangen jeg så Airplane på kino. Vitsene kom tett som haggel. Mange har glidd inn i populærkulturen i en slik grad at de siteres av personer som knapt vet hvor de kommer fra. Mange av de store genrene fra 70-tallet ble tatt på kornet.

Nesten alle de etterfølgende filmene som var noe å samle på ble laget av samme gjengen: Zucker-brødrene og Abrahams.

Så gikk det på dunken. De siste årene har Scary movie og en rekke andre mislykkede prosjekter trodd at det var nok å lage en halvhjertet kopi av en scene fra en kjent film og legge på noe plump humor. Hadde du ikke sett filmene som ble parodiert, ble det hele totalt uforståelig. Det gjelder ikke Zucker/Abrahams-filmene.

Wet_hot_american_summer

Duoen Michael Showalter og David Wain følger opp de stolte tradisjonene i dag. For snart 15 år siden lagde de filmen Wet Hot American Summer. Det er en ganske tynn genre de jobber med: Historier om leirskoler.

Det spiller ingen rolle. Her er det ikke så mye en genre eller en rekke tilfeldige filmer de gjør narr av. Det er mer generelle dramaturgiske virkemidler de fleste gjenkjenner fra lerretet og TVen.

Hver enkelt vits og hendelse er ikke nødvendigvis så morsomme i seg selv. Det er mer hvordan absurditetene bygger seg opp. Jeg starter med et smil, etter en stund blir det litt forsiktig knising, til latteren bryter ut på et helt tilfeldig sted.

Etter premieren i 2001 gikk Wet Hot America Summer dårlig på kino. Siden har den blitt en stor kult-film, sikkert fordi den vokser ved gjensyn.

Netflix skapte derfor stor jubel når de besluttet å lage en prequel TV-serie basert på filmen 15 år senere. Mange av dagens store stjerner fikk sitt gjennombrudd her, så det er et lite mirakel at de har fått samlet gjengen og lagt til et par nye ansikt på vei opp i karrieren.

Bradley Cooper er for eksempel med i alle episodene, men det er tydelig at han ikke har hatt mye tid til disposisjon. I to episoder opptrer han i skimaske for å kunne bli spilt av en stand-in. Det og at en gjeng med 40-åringer spiller tenåringer bygger bare opp om absurditeten som gjør serien så bra. Ellers ser vi komikere som Paul Rudd, Amy Poehler og Elizabeth Banks.

TV-serien er en prequel. Svært mange merkverdigheter i filmen blir forklart i løpet av 8 episoder, men uten at fortellingen mister magien sin.

Jeg har følelsen av at denne serien har gått litt under radaren i Norge. Det er all mulig grunn til å vise at gammel parodi-humor er best ved å se Wet Hot American Summer. Min støtte vises med jevnlig gjensyn av episode 6, hvor alle fortellingstrådene knyttes sammen i en musical-forestilling, dramatisk rettssak og produksjonen av en revolusjonær rockeplate.

Hvordan overleve en måne sprengt i biter

18 sep

Rett før sommeren begynte ryktet å spre seg i venneflokken. Neal Stephenson har kommet med ny bok, Seveneves. Det er lenge mellom hver bok jeg kommer meg gjennom og enda sjeldenere jeg er garantert noen å diskutere den med. Så det var ingen tvil om at den var topprioritert som sommerlektyre.

seveneves

To saker slår aldri feil med denne forfatteren. Idéene er store og antall sider nærmer seg raskt 1000 sider.

I de første setningene eksploderer månen. I begynnelsen virker det ikke så alvorlig, men snart finner vitenskapsmenn ut at om 10 år vil et ildregn gjøre Jorden ulevelig i tusenvis av år. Dermed starter et kappløp med tiden for å redde stumpene av menneskeheten.

Det hele er spennende på en nerdete måte med masse forklaring av teknologi som finnes eller er like rundt hjørnet. Alt er beskrevet i minste detalj: Romfart, tyngdekraft, meteorer, roboter og mer. Interesse for å følge en over gjennomsnittet avansert populærvitenskapelig fremstilling er en forutsetning for å henge med i svingene.

Og kappløpet for å overleve er spennende.

Karakterene er litt typete. Psykologi og karakterdybe er ikke høyt prioritert hos Neal Stephenson. Et par av dem ligner på kjendiser. For eksempel er den amerikanske talsmannen for prosjektet mistenkelig lik Neil deGrasse Tyson, programlederen i den nye Cosmos-serien. Og forretningsmannen som skaper friksjoner med sine idéer minner om Tesla-gründer Elon Musk.

Milliarder av mennesker dør i bakgrunnen og mot slutten blir det veldig grimt. Jeg ble nesten litt irritert, men det bringer historien til et svært interessant sted. Det tok meg lang tid å skjønne tittelen. Utgangen på historien ligger gjemt der.

Håpet om å få masse mennesker å diskutere boken med har ikke helt slått til enda. For å forklare det må jeg ta en liten spoiler. Den nevnes i de fleste omtaler av boken.

Med et par hundre sider igjen kommer det en ny del som starter med de spennende ordene ‘5000 år senere’. Da får vi vite hvilken verden de siste restene av menneskeheten har skapt i det de begynner å ta sine første skritt på jorden igjen.

Opp til det tidspunktet har Seveneves vært en science fiction teknothriller. Plutselig går tempo ned og boken går over i en reiseskildring av en ny, fremmed verden. Imponerende verdensbygging, men de fleste vennene mine har ikke klart å komme mange sidene inn i denne delen.

Jeg kom meg gjennom dette ved å lese sakte og konsentrert, men skjønner de som stoppet opp. Det hjalp ikke at jeg kunne lokke med mer action i de siste 100 sidene og et par interessante vendinger. Skal ikke si de var overraskende for dem som hadde lest nøye fra starten. Morsomt var det likevel.

Neal Stephenson har helt andre mål med en bok enn de fleste skjønnlitterære forfattere. Det er ypperlig illustrert i et essay han skrev i 2011. Der klaget han over mangelen på ambisjoner innenfor innovasjon og mente at vi trengte science fiction som på en positiv måte oppmuntret til nyutvikling.

Til tross for mørke stunder underveis, et realistisk syn på konflikter og milliarder av døde, føles Sevenes som den litterære implementasjonen av et positivt syn på hva menneskeheten kan klare hvis vi vil.

4 høydepunkter fra Netflix i August

13 sep

Hver måned kommer det nye filmer og TV-serier til Netflix. Her er mine funn forrige måned, valgt fordi jeg liker dem eller har plassert dem på Min Liste.

Saving Mr Banks

Saving Mr Banks

Her ringer mange av biografi-film varselklokkene. Prestisjefylt Oscar-film. Bygget på en sann historie, men tydelig hvitvasket. Psykologiske traumer fra barndommen forklarer kreativitet.

Likevel synes jeg historien om kampen mellom forfatteren av boken Mary Poppins og Walt Disney om å lage en klassisk film har klart å beholde mye ambivalens. Det er på den måten en fortelling gjør seg fortjent til sentimentalitet.

kings-of-summer

The Kings of summer

Når filmen kom for et par år siden sa mange kritikere, blant annet Mark Kermode, at dette var en kjempefin amerikansk indie oppvekstfilm. Godordene har tydeligvis brent seg fast i hjernen min, siden jeg husket skrytet når den dukket opp på Netflix. Jeg er veldig nysgjerrig på om den lever opp til det gode ryktet.

DemetriMartin

Demetri Martin Live

Nei, dette er ikke en hardslående komiker som vitser om politikk og seriøse temaer. Han er mer kjent for tøysehumor av typen navnebroren Steve slo gjennom med for mange år siden. Jeg har lest mye om han, men ikke sett noe av det han har laget enda.

whitey

Whitey: United States of America vs James J. Bulger

Denne dokumentaren om en kjent mafiaboss fra Boston er aktuell fordi Johnny Depp snart er å se i filmen Black Mass om karrieren hans. Gangsteren fra The Departed spilt av Jack Nicholson er også basert på denne skurken. True crime er spennende og jeg liker alltid å være godt forberedt når det kommer filmer som skal være bygget på en sann historie.

%d bloggere like this: